Gaming
Xbox 360 fyller 20 år: – Den aller beste
Fra rød ring til forglemte gimmicks – slik husker vi konsollen.
2. desember 2005 sto flere nordmenn i kø for å sikre seg den splitter nye spillkonsollen fra den relativt ferske konsollprodusenten Microsoft.
Oppfølgeren til selveste Xbox ble lansert i Europa, og tiden var inne for online flerspiller, digitale spillnedlastinger, voice chat og seriøse skytespill. For 20 år siden satte Microsoft standarden for de fleste spillkonsollene som skulle komme i årene etter.
To tiår senere er situasjonen en helt annen, og derfor benytter vi anledningen til å mimre tilbake til storhetstiden! For var Xbox 360 kanskje tidenes beste spillkonsoll?
Hvordan minnes du Xbox 360?
Da grafikken for første gang ble «ekte»
Utrolig kraftig maskinvare – bedre enn de aller fleste PC-er på tiden – ga enorme muligheter, mens gode eksklusive spill i hopetall sørget for å løfte Xbox 360 nesten helt opp til Playstation 3-salgstallene. En vanvittig bragd dagens Microsoft og «Series»-konsoller er en fattigslig skygge av.
Oblivion, som dukket opp få måneder etter Xbox 360-lanseringen, var for meg den ultimate smaken på hva den nye konsollgenerasjonen kunne levere, med detaljert HD-grafikk og massive verdener jeg ikke hadde sett maken til.
Jeg husker fortsatt første gang jeg stakk hodet ut av den klaustrofobiske kloakken. Med nyvunnet frihet fra fangehullet jeg rømte fra, møtte jeg – en «nobody» – det enorme Cyrodiil. En åpen verden med frodige grønne skoger jeg sverger «så helt ekte ut», ruvende fjelltopper, skumle ruiner og grotter og milevis med veier som snirklet seg mellom sjarmerende, levende byer.
Alt klart til å utforskes. Det jeg kunne se, kunne jeg nå. Som var banebrytende.
Hovedhistorien er for lengst glemt, men møtet med en storslått verden, full av magi, interessante personer og sideoppdrag for mystiske organisasjoner som The Dark Brotherhood og Thives Guild, sitter brent fast i minnet 20 år senere.
Og det samme gjør selvsagt kveldene med «sofaflerspiller» i «Halo 3» og «Reach».
Den barnlige gleden av å snike seg opp bak en intetanende «kamerat» og eliminere han med lasersverdet. Eller dele ut den femte døden på rad med «Bazookaen» mens jeg i sidesynet ser livsgnisten forlate de andre i rommet og en roper «MEN FAEN DA» mens han hiver kontrolleren fra seg og det hele akkompagneres av kommentatorens nådeløse «Killing spree!».
For ikke å glemme frykten for at samme skjebne kunne vente meg selv neste runde. Gratulerer med dagen Xbox 360. Du var den aller beste.
– Anders Brattensborg Smedsrud
Da plastinstrumentet var kongen
De sterkeste Xbox 360-minnene jeg har er alle knyttet opp til ulike co-op-opplevelser og herlige tider sammen med andre i sofaen. Blant dem alle så er det jeg husker aller best, eller i hvert fall som mest lysbetont, de utallige timene jeg og venner brukte på Guitar Hero-spillene – spesielt Guitar Hero 3 – og grindingen som måtte til for å mestre de vanskeligste låtene på Expert-vanskelighetsgrad.
Hvordan jeg nærmest kan forestille meg nøyaktig hammer-on-seksjonene i «My Name is Jonas», den brutale starten på «Raining Blood» eller bare den nærmest umulige «Through the Fire and Flames».
Både Guitar Hero 2 og 3 traff så godt på på både utvalget av sanger, vanskelighetsgraden og ikke minst mengden av sanger. Jeg måtte sjekke nå, og begge spillene hadde nesten 75 låter hver! Det var så mye innhold å bryne seg på, og timene bare forsvant i kampen mot de fem fargene som fløy mot meg på skjermen.
Hele serien mistet litt sjarm etterhvert som stadig flere spin-off-varianter dukket opp. Med Guitar Hero: Metallica ble det drastisk færre sanger, om enn gode, og etter dét falt jeg helt av.
En liten shout-out til Bioshock, Gears of War og Halo 3 også, som jeg fortsatt minnes tilbake til!
– Niklas Plikk
Xbox Live Arcade skjøt fart i en kreativ flodbølge
I dag er indiespill en selvsagt del av spillverden – og så godt som en industri i seg selv. Der de aller største spillene bare blir færre og færre (for ikke å snakke om dyrere og dyrere), yrer det av fantastiske småspill drevet av kreativitet og skaperglede.
Spill som «Hades II» og «Hollow Knight: Silksong» har det siste året stått side om side med de aller største utgivelsene hos både publikum og kritikere. Det hele kan på mange måter kobles tilbake til Xbox 360.
Xbox Live Arcade var et rått og smått økosystem med spill som ferskvare hver eneste uke – og som på mange måter brakte atmosfæren fra spillbutikken rett inn på gutterommet. Konseptet høres enkelt ut i dag: småspill på under 2 GB som kunne lastes ned direkte til konsollen, og det til en billig penge. Men flere av spillene huskes som alt annet enn små.
«Castle Crashers», «Super Meat Boy», «Braid» og «Trials Evolution» er alle utmerkede innslag på en lang liste av spill som først var å finne på Xbox Live Arcade – mange gjennom det kuraterte «Summer of Arcade»-programmet.
Kanskje best av alt var det at alle spill hadde demoer. Jeg har for lengst mistet tellingen på hvor mange ganger vi kjørte gjennom «Castle Crashers»-demoen før vi fikk kloa i 1200 deilige Microsoft Points (datidens V-bucks!). Retrospill som «DOOM 2» gjorde seg også godt på Xbox 360.
I en tid hvor det ikke flommet over av gratisspill, var det å fylle Xbox-harddisken med demoversjoner av Arcade-spill på mange måter forgjengeren.
Nå, 20 år etter, snakker alle om favoritter som «Hades II» og «Hollow Knight: Silksong». Listen over gode indiespill som lanseres nærmest daglig er lang – kanskje også for lang? Men det er samtidig i denne jungelen av lidenskap hvor ekte innovasjon og nyskapning først tar plass i dagens spillverden.
En jungel mange først utforsket på Xbox 360.
– Simen Barstad Buset
Kinect var rar men viktig
Jeg husker jeg så på videoene om Kinect utallige ganger før Xbox 360-tillegget ble lansert.
Xbox lovet at det avanserte kameraet kunne skanne skateboardet ditt og legge det direkte inn i spillet. Du kunne også snakke med en AI-gutt som kunne både se og høre deg. Dette var fremtiden.
Det var vel en tanke i spillbransjen at tradisjonelle kontrollere var vanskelig å lære, og at folk ønsket bevegelsesbaserte opplevelser.
Da 12 år gamle meg endelig fikk en Xbox 360 med Kinect til jul, merket jeg at det var begrenset. Du trengte mye plass i stuen for å spille og menyen var treg å navigere. Du kunne heller ikke skanne noe skateboard eller snakke med en AI-gutt.
Men det var morsomme spill. «Kinect Adventures» og «Dance Central» er noen av høydepunktene. Jeg må også anerkjenne dansespillet i «Kinect Star Wars»: «I’m Han Solo» er en banger!
I ettertid har det rare kameraet egentlig vært viktig i teknologiutviklingen. Selskapet som var med på utvikle det ble kjøpt av Apple i 2013, som trolig bidro til utviklingen av FaceID.
Den lave kostnaden gjorde enheten spesielt tilgjengelig i forskning og ble til og med brukt under kirurgisk behandling av kreft.
– Jan Sarzuelo Dydland
Hva er dine favorittminner fra Xbox 360-tiden? Del gjerne i kommentarfeltet under!
