På denne siden finner du språkrelaterte spørsmål med svar. Våre innsendere lurer på alt fra rettskrivning til ord og uttrykks opphav og betydning, og de får alltid svar. Spørsmålene er inndelt i kategorier, men du kan også benytte deg av søkefeltet for å finne det du leter etter.
Finner du ikke svar her, kan du sende inn ditt eget spørsmål:
Diverse (77)
Er det lov å skrive «&»?
Spørsmål: I hvilken sammenheng er det lov å bruke &-tegnet? Svar: Jeg anbefaler at du ikke bruker det i det hele tatt, bortsett fra i navn på firmaer o.l. som … Continue reading →
Når begynte Tollvesenet å bruke «toll» i stedet for «told»?
Spørsmål: Sånn ca når gikk Tollvesenet over fra å bruke uttrykket «toll» istendenfor det danske «told»? Svar: Hvis Tollvesenet fulgte offisiell rettskrivning, må det ha vært forholdsvis få år etter … Continue reading →
Når ble Spanien til Spania i riksmålet?
Spørsmål: Jeg lurer på når en-endelser forsvant fra navn som Storbritannien, Indien, osv. Var det en offisiell reform i bokmålet? Når fulgte riksmålet etter? Svar -ien ble til -ia i … Continue reading →
Særskrivning og sammenskrivning (23)
I stedet for eller istedenfor?
Spørsmål: Hva er forskjellen på de to uttrykkene; I stedet for og istedenfor? Svar: Det er ingen annen forskjell enn den du ser når du skriver det og hører når … Continue reading →
Skrives «datafunnpresentasjon» med eller uten bindestrek?
Spørsmål: Håper jeg nå henvender meg til riktig plass! Jeg har nemlig et spørsmål om ordsammensetning. Er «datafunnpresentasjon» et ord jeg kan bruke, eller må det legges til mellomrom/bindestrek? … Continue reading →
Hvilke regler gjelder for sammensatte ord? Når skal det være bindestrek?
Spørsmål: Hvilke regler gjelder for sammensatte ord? Når skal det være bindestrek og når kan det skrives i ett? F.eks. «halloweentegning», «tegnekonkurranse» osv… Svar: Helt faste regler finnes ikke, men … Continue reading →
Bøyning (14)
«De er det synd på» eller «Dem er det synd på»?
Spørsmål: Hei, jeg håper jeg kan få hjelp til å avgjøre en tvist. Mitt barnebarn mener det heter: Hun er det synd på. Jeg mener det skal være: Henne er … Continue reading →
Hvordan forklarer man uttrykk som: til lands,til havs,til bords,etc?
Spørsmål: Lurer på om dere kan hjelpe litt når det gjelder grammatiske forklaringer av språket? 1.Hvordan forklarer man uttrykk som: til lands,til havs,til bords,etc? 2.Hvordan forklare at en preposisjon som:over,får … Continue reading →
«De er glad i landet sitt» eller «de er glade i landet sitt?»
Spørsmål: Hei! Heter det «De er glade i landet sitt» på bokmål? Har spurt to norsklærere i vgs, og den ene hevder at «glade» er korrekt, den andre «glad». … Continue reading →
Ord og uttrykk: bruk, betydning og etymologi (228)
Lyse i bann
Spørsmål: Har et spørsmål som du kanskje kan svare meg på: Hva betyr det å «lyses i bann»?(bannlyse) – hvorfor brukes disse ordene om det å utelukke, eller å ekskludere … Continue reading →
Drive dank
Spørsmål: Hvor kommer uttrykket å «å drive dank» fra? Svar: Ordet er beslektet med et dialektalt verb DANGLE, som betyr det samme som DINGLE, og som nok er avledet av … Continue reading →
Hvor kommer ordet «enkemannsstøt» fra?
Spørsmål: Hvor kommer ordet «enkemannsstøt» fra, og hvorfor bruker vi det om slag i albuen? Svar: De som blir enkemenn, har i alle tider hatt ord på seg for å … Continue reading →
Og/å (8)
«Ut å/og selge tulipaner»?
Spørsmål: Vi lurer på om det skal være å eller og i følgende setning: De mange unge som skal ut å/og selge tulipaner for Lionsklubben i helga, representerer Nes Årnes … Continue reading →
«Ble sittende og glo» eller «ble sittende å glo»?
Spørsmål: Det heter visst «Hun ble sittende og glo», utfra tanken om at hun satt og hun glodde. Men jeg mener å huske at jeg på skolen (1970-tallet) lærte at … Continue reading →
Jeg har lyst til å lære å spille bridge
Spørsmål: Er dette korrekt: har lyst til å lære og spille bridge Svar: Her skal det være to infinitivsmerker: Jeg har lyst til å lære å spille bridge. Grunnen … Continue reading →
Syntaks (setningsbygning) (43)
«Ha» etter modalt hjelpeverb?
Spørsmål: Skal man inkludere eller sløyfe HA i setninger som: «Ville du (ha) spist middag med meg?» Svar: Stort sett kan man si at det dreier seg om en mer … Continue reading →
Grammatisk riktig setning?
Spørsmål: Jeg lurte på om følgende setning er riktig grammatisk: Synspunktet støttes av juridisk teori som gir uttrykk for at uttalelsen åpner for at både den subjektive og objektive læresetning … Continue reading →
Plassering av spørreord
Spørsmål: Jeg holder på med en oppgave, og selv når jeg leser synes jeg det er forklart en smule vanskelig.. 1. Plasseringen av spørreord (a) Hva forteller eksemplene i (1) … Continue reading →
Preposisjoner (24)
Reklamere for / med / på
Spørsmål: Reklamere – kan det brukes med både for/på/med? De to siste høres kjent ut, mens den første (reklamere for)…? hva sier dere til det? Svar: Ja, man kan bruke … Continue reading →
Til- eller for eksempel?
Spørsmål: Jeg er en elev ved Honningsvåg videregående skole. Jeg har akkurat skrevet en oppgave om hvor jeg skulle greie ut om typiske trekk ved sagalitteraturen. I oppgaven skrev jeg: … Continue reading →
Preposisjonen «på»
Spørsmål: Hei «Vi er best på mat og vin» «jeg er god på språk» Er dette riktig bruk av preposisjonen «på», eller en dårlig språktrend? Svar: En “trend” er det … Continue reading →
De/dem (7)
Generelle regler for «de» og «dem»
Spørsmål: Jeg har et spørsmål hva gjelder bruken av de og dem. Språkbruken er her mildt sagt vaklende. Hva er og forblir godt riksmål når det gjelder disse pronomener? Og når … Continue reading →
«Han så de i går»
Spørsmål Kjære språkspalte Ellers leser jeg i språkspalten om regler for «de» og «dem». Det er klart nok, men nå har jo «de» for «dem» bredt seg i forferdende grad, … Continue reading →
«De som …, er dem som …»
Spørsmål Hei! Jeg har et spørsmål til god språkbruk, og jeg lurer på hvor jeg kan finne regler om bruken av de eller dem? Jeg har et eksempel: «De som … Continue reading →
Genitiv og eiendomspronomen (17)
Kan man si «landet våres»?
Spørsmål: Landet våres Hørte på en nyhetssending sist uke at justisministeren i forbindelse med en stor oppklaringsprosent, brukte uttrykket «landet våres». «Det skal være trygt å bo i landet våres.» … Continue reading →
Genitiv når to navn slutter på s
Spørsmål: Jeg skal sende ut konfirmasjonsinnbydelse. Begge navnene slutter med S. Hvordan skal jeg skrive – Mats og Marius (‘es) konfirmasjon? Svar: Skriv Mats’ og Marius’ konfirmasjon. Det er to … Continue reading →
Sin-genitiv og «gammeldagse» former
Spørsmål: Jeg leser for tiden Gorgus Cowards Riksmålsgrammatikk (Utvidet utgave 1986). Der står det: «Fra dialekter med genitivomskrivning med sin er ‘hvem sin’ trengt inn i talen også i strøk … Continue reading →
Store eller små bokstaver (17)
Stor eller liten forbokstav i titler ved signatur?
Spørsmål: Hei! Jeg har alltid vært av den oppfatning at tittelen som står under en signatur skal skrives med liten forbokstav, slik som dette: Ola Nordmann sentralstyremedlem Derimot er det … Continue reading →
Stor eller liten forbokstav?
Spørsmål: Hei, Jeg er aktivt med i elevrådet ved skolen min, og har et spørsmål angående nettopp det. For jeg mener at når man refererer til akkurat vårt elevråd, altså … Continue reading →
Deres/deres?
Spørsmål: Kan man si følgende setning: Forsikringen gjelder ikke deres firma? Spørsmålet er om det eventuelt skal være Deres? Svar: Jeg går ut fra at setningen skal brukes i direkte … Continue reading →
Hvordan skrives ...? (85)
«Hvis» og «viss»
Spørsmål: Jeg har lært at ordet hvis skrives med h, men ser i mange bøker at det skrives viss. Hva er riktig? Svar: Takk for henvendelsen. Hvis (!) man holder … Continue reading →
Fribrytning eller fribryting?
Spørsmål: Hva er riktig måte å skrive fribrytingskamp- eller konkurranse? Jeg har veldig lyst å skrive fribrytningskonkurranse, men er usikker på hva som er korrekt. Med n-bokstav eller uten? Kan … Continue reading →
Heter det «hakket hvassere» eller «vassere»?
Spørsmål: Hei, skriver man «hakket hvassere» eller «hakket vassere»? Svar: Det skrives HVASSERE, og dette ordet har aldri vært skrevet annerledes. De HV-ordene som i offisiell rettskrivning, bokmål, har fått … Continue reading →
Tegnsetning (25)
Spørsmål om kommaregler
Spørsmål: Hei, Kommasettingen her er grei: «Alle som deltar, skal få brus». Men skal det være komma etter «deltar» her: «Det er full enighet om at alle som deltar, skal … Continue reading →
Kidnummer eller KID-nummer?
Spørsmål: Hva er korrekt rettskriving av kidnummer og ocr-fil, ett ord eller bindestrek ? Svar: Hovedregelen er at det skal være bindestrek etter en forkortelse, så i begge disse tilfellene er det … Continue reading →
Hvorfor kan man ikke skrive «PCer» og «CDer»?
Spørsmål: Det er tidligere spurt om det skrives PC-er eller PC´er. Her sa dere at PC-er er det offisielle. Jeg lurer bare på hvorfor det ikke kan skrives PCer eller … Continue reading →
Uttale (30)
Uttale av ord som «fengsjel», «Sasjpårr» og «Jonas Ga Sjtøre»
Spørsmål: Finnes det uttaleregler som tilsier at ordene fengsel skal uttales fengsjel, Østfoldbyen Sarpsborg uttales Sasjpårr, slik mange NRK-medarbeidere uttaler det. Er det stum g i Tønspærr, Kångspærr, Solbær (Erna) … Continue reading →
Forlover
Spørsmål Hei Er havnet i en diskusjon angående ordet forlover ( i forbindelse med et bryllup). Personlig mener jeg at det uttales med trykk på første stavelse, ikke siste. Det … Continue reading →
Hvordan uttales Gunnerus?
Spørsmål: Kanskje litt sjelden å spørre om egennavns uttale, men dette har «plaget» meg i alle de årene jeg hadde min arbeidsdag i Biskop Gunnerus’ gate. Det virker naturlig for … Continue reading →
Språkhistorie (2)
Hva var forskjellen på dansk og dansk-norsk på 1800-tallet?
Spørsmål: Jeg har et spørsmål om en tekst fra 1862. Den er utgitt i Stavanger og er en oversettelse av Martin Luthers kirkepostille. Hvilket språk er det korrekt å angi det som? … Continue reading →
Snakket nordmenn dansk før?
Spørsmål: Vet dere når overklassen i Norge gikk over til å snakke dansk? Skjedde det så tidlig som på 1500-tallet eller skjedde det senere på 1600-tallet eller 1700-tallet? Svar: Det … Continue reading →