- Denne forestillingen om ekthet er skjør. Hvis det blir kjent for folk at man kjøper et hvilket som helst produkt, sydd i et hvilket som helst sted i verden, vil det spesielle ved plagget forsvinne. Da blir det mindre interessant og dermed forsvinner markedet.
Opphav er viktig
Bunaden handler om det ekte, sier sosiolog Margunn Bjørnholt
Bjørnholt mener dette ikke handler om hvorvidt folk i utlandet er flinke nok til å sy. Det handler om nærhet til produktet.
- Håndarbeid er ikke bare håndarbeid. Det er personlig og sitter i mennesker og i forhold mellom folk. I godt håndarbeid kan man også se utøveren, og det er ikke gitt at pent broderi er pent broderi samme hvor du henter det fra. Man vil kunne se forskjeller og at man vet hvor det kommer fra og hvem som har gjort det, er også viktig, sier Bjørnholt.
Bekymret
Leder for Norges Husflidslag Tove Gulsvik er bekymret for utviklingen.
- Det viktigste for oss er å beholde denne tradisjonen i Norge sånn at vi beholder kunnskapen rundt bunadene og folkedraktene. Hvis ikke vil vi ikke ha mulighet til å kunne vurdere hva som er kvaliteter innefor dette, og heller ikke rekonstruere bunader på lengre sikt, sier Gulsvik
Selv om bunaden blir sett på som det mest urnorske vi har, ble mange av de draktene vi går rundt med i dag, skapt så sent som i forrige århundre. Gulsvik mener det er viktig at det legges til rette for at unge kan lære å brodere og montere bunader.
- En bunad er ganske komplisert å lage, så man skal ha store kunnskaper om dette. Denne kunnskapen er lite tilgjengelig i skoleverket. Husfliden har kurs innenfor søm, vi har draktstudie samt at utsalgsstedene våre er læringssteder for bunadtilvirkere.
Problemer er en del av produktet
Bunaden har vært utskjelt fordi folk må vente lenge på å få den, på grunn av manglende kapasitet, og man føler at man bør komme fra stedet og må legitimere hvorfor man vil ha den, mener Bjørnholt. Men hun tror ikke nødvendigvis dette trenger å være negativt. "Vanskene" med å få sydd seg en bunad, er med på å gjøre plagget spesielt.
- I en globalisert verden hvor man lager hva som helst hvor som helst, er det et veldig sug etter det som oppleves som autentisk og ekte. Denne etterspørselen øker jo mer globalisert verden blir og jo lettere det er å få tak i ting. Jeg tenker at denne "motstanden" og problemene med å komme til selve bunaden, er en del av produktet. Norske bunadsprodusenter er veldig bevisste på det, man selger ikke en kjole eller en ting, det er en opplevelse. Det er denne opplevelsen, som er en opplevelse for livet, som skal gå i arv, og som er også en dialog med fortiden.
Strengere krav
Bjørnholt tror at bunadproduksjonen er avhengig av at man klarer å opprettholde et levende håndverk- og bunadmiljø. Hun mener også det bør stilles strengere krav til opphavsmerking.
- Det har skjedd en stille utflagging uten at dette har vært kjent. Når det gjelder andre produkter, er det veldig strenge krav til opphavsmerking. I i dag kan man nesten si at kunden blir lurt fordi man kjøper noe som oppfattes som urnorsk. Man tenker ikke en gang tanken at dette er sydd i Kina.
Kulturbeitet, NRK P2, 11. november 2003
