Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Hovedmålet i MiReKo var å evaluere bionedbrytbare plastposers oppførsel i biogass- og komposteringsprosesser, med spesielt fokus på å kartlegge eventuelle rester av mikroplast i sluttproduktet. Seks ulike posetyper fra tre leverandører ble evaluert i prosjektet. Alle poser var sertifisert som komposterbare etter EU 13432:2000, noe som betyr at over 90% av posenes materiale skal være borte (omdannet til CO2, vann og ny mikrobiell biomasse) etter 6 måneder under industrielle komposteringsforhold ved 60°C. Fem av seks poser var i tillegg sertifisert som hjemmekomposterbare, noe som innebærer at de skal være borte etter ett år under hjemmekomposteringsforhold ved 20-30°C. Med tanke på sertifisering og prosjektets tidsramme ble innsats rettet mot biogassprosesser, med testing ved det største biogasslaboratoriet i Norge, Biogasslaboratoriet i Ås, utført av NIBIO. Produksjon av mikroplast og vekttapet i løpet av termisk hydrolyse (20 min ved 4 bar og 152°C) og anaerob nedbrytning (18 dager under mesofile forhold) ble dokumentert.
Sammendrag
Det er en stadig økende interesse for norsk produsert planteprotein til både mat og fôr. Erter og åkerbønner har et høyt proteininnhold og er gode vekster å inkludere i et vekstskifte med korn.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Spillhaug nedlagte avfallsdeponi i Aurskog Høland har årlige kontroller av metangassutslipp fra toppdekke. Det har tidligere år vært påvist metanutslipp, spesielt i kantsonen i øst mot fjell og skog. Utslippene har blitt utbedret med tilførsel av kompostbaserte jordblandinger som gir en oksidasjon av metan ved hjelp av bakterier. Påført kompostjord i tykkere og større området i kantsonen ble utført våren 2024. Området har blitt revegetert av ulike planter med unntak av noen få flekker. Registreringer av gassfluks av metan ble utført i slutten av august 2024 på 65 ulike punkt i områder med og uten vegetasjon. Modellerte utslippsdata viste 7 hotspot hvor det fortsatt var utslipp av metan. I 2025 ble det foretatt to nye emisjonsregistreringer, en i mars (vinterlige forhold) og på sensommeren etter at ekstra jordmasser ble lagt over vegetasjonsfrie områder påvist tidligere. Ingen lukt av deponigass med sulfid ble registrert i det aktuelle området i 2024 og 2025. Reduksjon av metanutslipp fra 20 kg per dag til 10 kg per dag i undersøkt område med og uten effekt av oksidasjonslaget reduserer det totale karbonutslipp (CO2-ekvivalenter) fra ~600 kg/dag til ~300 kg/dag. Denne besparelsen kan økes med et sterkere oksidasjonslag over sone 3 og 4 som både beskytter om vinteren og øker kapasitet året rundt i hele kantsonen. Nye insektarter for området ble også registrert i 2025 i forbindelse med gassmålinger. Deponioverflaten kan være et godt leveområde for en rekke ulike insekter og derved bidra til biologisk mangfold.
Sammendrag
Fra og med 2026 skal Norge rapportere naturregnskap til EU via Eurostat. Miljødirektoratet og SSB har hovedansvaret for denne rapporteringen. NIBIO har blitt spurt om å utarbeide naturregnskap for økosystemtjenesten global klimaregulering, basert på Norges nasjonale klimagassregnskap for arealbrukssektoren. Første versjon av dette naturregnskapet presenteres i denne rapporten. Global klimaregulering omfatter primær karbonlagring (frivillig), netto karbonlagring og karbonlager (obligatorisk). Netto karbonlagring (tilsvarer netto CO2-opptak) og karbonlager beregnes etter metodikken fra arealbrukssektoren. Resultater for 2023 viser at skog har størst netto årlig lagring av karbon og størst karbonlager, mens dyrket mark og bebygd og opparbeidet areal har netto tap av karbon. Landsskogtakseringen benyttes som aktivitetsdata, og arealbeskrivelser i Landsskogtakseringen er oversatt til EUs økosystemtypologi (nivå 1), med 10 økosystemtyper (marine økosystem er ikke inkludert). Rapporten kobler arealbrukskategorier fra klimagassregnskapet til økosystemtypene, og viser fordeling av areal og karbonlager per type. Dette er en første testrapportering (for året 2023), som grunnlag for rapportering for året 2024 til Eurostat i 2026. Anbefalinger videre for metodisk utvikling, bedre estimater for karbonlager og vurdering av primær karbonlagring og jordkarbon for fremtidige rapporteringer er beskrevet avslutningsvis i rapporten.
Sammendrag
Arealtilskudd beregnes ut fra geografisk sone og vekstgruppe. I dette oppdraget er bakgrunn for geografisk arealsoneinndeling i kommunene Bjerkreim, Gjesdal og Strand undersøkt, med utgangspunkt i tilgjengelig informasjon fra offentlige dokumenter og litteratur (kap. 1). Kommunene Bjerkeim, Gjesdal og Strand har siden 1994 vært plassert i sone 3, sammen med jordbruksforetak i kommuner på Østlandet. I kapittel to er areal- og produksjonsgrunnlaget, utvikling i tal kyr og sau (2019-24) og utvikling i tilskuddssatser (2017-24) undersøkt. Utgangspunktet for gjennomgangen er kommunene Bjerkreim, Gjesdal og Strand (heretter; region BGS), men gjennomgangen synliggjør samtidig utviklingen for øvrige jordbruksforetak i sone 3 (heretter; region 3) og sone 5B (heretter; region 5B) . I region BGS dominerer grovfôrproduksjon, noe som også er tilfellet i region 5B. I region 3 er kornproduksjon dominerende, men slik produksjon er tilnærmet fraværende i region BGS og 5B. Dette har nødvendigvis økonomiske konsekvenser for foretakene i region BGS. For å synliggjøre hvor krevende jordbruksarealet er å drive, er det utarbeidet indikatorer på driftsvansker for region BGS, 3 og 5B i kapittel tre. Driftsvanskeindikatorene vurderer størrelse, helling, og form på jordstykkene. For fulldyrka og overlatedyrka jord ligger region BGS mellom region 5B og 3 når det gjelder størrelse og helling. Når driftsvansken vurderes etter jordstykkets form, kommer region BGS bedre ut enn øvrige regioner. Formen på innmarksbeitene viser størst driftsvanske i region BGS. Dette er relevant i og med at 56 % av innmarksbeitene i denne regionen er godkjent spredeareal for husdyrgjødsel.
Sammendrag
Lokaliteter for vurdering av historisk korrosjon: Tre lokaliteter anses som egnet for korrosjonsvurdering på grunn av kjent alder og eksponering: Mjøsbrua (åpnet 1985), stupetårnet i Hamar (åpnet 2015) og Mengshol fergeleie (bygget ca. 1950). Disse gir gode grunnlag for overvåking og sammenligning av korrosjonsutvikling, mens andre lokaliteter har usikkerheter knyttet til alder og vedlikehold. Mikrobiologiske funn av jernoksiderende og jernreduserende bakterier i Mjøsa: DNA-analyser av prøver fra stål og vann avdekket et bredt spekter av bakterier med jernmetabolisme. Blant jernoksiderende bakterier ble Gallionella capsiferriformans og Ferrigenium kumadai funnet, mens jernreduserende bakterier inkluderte Geotalea uraniireducens, Anaeromyxobacter dehalogenans, Geopsychrobacter electrodiphilus og flere Rhodoferax-arter. Prøver tatt i juli 2025 viste flere arter enn tidligere prøvetaking i februar, noe som kan skyldes sesongvariasjon eller metodiske forbedringer. Bakterier ble funnet både på metalloverflater og i vannmassene, noe som indikerer kolonisering av ulike mikrohabitater. Resultatene gir innsikt i bakteriesamfunnenes rolle i MIC og viktigheten av biofilm i korrosjonsprosesser.
Sammendrag
Innlegget oppsummerer våre funn i MiReKO prosjektet om bionedbrytbare plastposers oppførsel i biogassprosesser: 1) Produksjon av mikroplast under termisk hydrolyse (THP) forbehandling påvist 2) Vekttapet ila hele prosessen (THP + anaerob nedbrytning): Fra 4-5% til 43-45%, avhengig av hvor posene kom fra 3) Begrensede kjemiske og morfologiske endringer under anaerob nedbrytning (AD) 4) AD uten videre behandling av biorest kan være en kilde til bionedbrytbar plast i miljøet 5) Avhengig av hvor ofte biorest spres på landbruksjord kan det være behov for etterbehandling, f.eks. med kompostering, siden alle poser er sertifisert som komposterbare
Sammendrag
At det finnes regler for økologisk landbruk, tør man anta er allmennt kjent. Alle som har stått i butikken med en matvare i hånda og kontemplert innholdslisten har kanskje lagt merke til at det gjerne merkes hvilke av ingrediensene som er økologiske. Kanskje har det også ledet tankene mot hva det egentlig betyr at noe er økologisk når det ikke lengre er bare en enkel råvare? Har man riktig god tid der man står og funderer, kan man kanskje også undres over hva slags regler det er, hvorfor er de som de er og hvem har bestemt at de skal være slik?
Forfattere
Matthias KoeslingSammendrag
Hvor viktig er matproduksjonen i Norge i en verden med usikker matforsyning? Både klimaforandringer og en uforutsigbar verdensmarked kan føre til knapphet av mat og økende matvarepriser som gjør økt selvforsyning viktigere. Hvilken betydning har dyr som beiter i denne sammenheng?