Studie: Vanlige medisiner øker demensrisikoen

En studie fra University of Nottingham indikerer at vanlig foreskrevne medisiner med antikolinerg effekt kan øke risikoen for demens. Studien fant en nesten 50 prosent økt risiko for demens blant pasienter over 55 år som hadde brukt sterke antikolinerge medisiner daglig i tre år eller mer.

Antikolinerge midler er en bred gruppe som inneholder ulike legemidler. Disse blokkerer acetylkolin, et kjemikalie som sender meldinger i nervesystemet.

Plager som behandles med antikolinerge medisiner:

• Urinlekkasje
• Depresjon og andre psykiske lidelser
• Astma og KOLS
• Høyt eller lavt blodtrykk
• Parkinson
• Epilepsi
• Kvalmestillende midler
• Antihistaminer

Slutte med medisiner?

Resultatene i den britiske studien er basert på analyse av medisinske journaler til 58 769 pasienter med demens, og 225 574 pasienter uten demens, alle over 55 år.

- Dette er en viktig studie på grunn av det store utvalget. Den gir ytterligere bevis på at flere grupper av vanlig brukte legemidler med antikolinerge egenskaper kan bidra til risikoen for å utvikle demens, sier professor i demensforskning ved universitetet i Nottingham, Tom Dening, som står bak studien.

Han påpeker at noen typer antikolinerge legemidler, de som er foreskrevet for gastrointestinale eller respiratoriske problemer, ikke er assosiert med økt risiko for demens.

- Hvis risikoen for demens øker med 50 prosent - hva er det viktig at pasientene vet om dette?

- Det er viktig at folk forstår hvilke medisiner de tar og hvorfor. Som du kanskje forventer, fikk vi ganske mange henvendelser fra folk som lurte på om de burde slutte med alle medisinene sine. Svaret på det er nei, men hvis du er bekymret, gå og snakk med legen din og se om det kan være tryggere alternativer, sier Dening.

Evidently Cochrane, som gjennomgår studier, fastslår at det er mulig sammenheng mellom antikolinerge medisiner og demensrisiko, men bemerker at dette er en observasjonsstudie, og det derfor ikke kan trekkes endelige konklusjoner om årsakssammenheng.

De anbefaler likevel en forsiktig tilnærming til bruk av antikolinerge medisiner anbefales, spesielt for eldre voksne med økt risiko for demens.

Pasienter i risikosonen

Acetylcholin er et viktig signalsubstans i hjernen - som blir motvirket av medisiner med antikolinerg effekt. Det er et bredt spenn av bivirkninger, men hos pasienter over 65 år, er de alvorligste forvirring, hjerterytmeforstyrrelser og problemer med vannlating, sier Steinar Madsen, avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer, og nylig pensjonert fagdirektør i Statens legemiddelverk.

Ifølge Madsen står over en million nordmenn på medisiner med antikoligen effekt. Man være særlig obs på tegn til forvirring, og dermed ligge unna medisinene som har de største antikolinerge effektene.

- Dra til legen om du merker forvirring, eller andre bivirkninger. Det finnes alternativer, men man må alltid vurdere etter nytte og risiko for den enkelte pasient. Det er mange som ikke melder fra, men dette er veldig viktig å ta på alvor.

Først og fremst er risikoen størst for eldre pasienter som bruker medisiner, fordi de for eksempel har problemer med blæra. Medisiner som hjelper mot dette har antikolinerge effekter, men også mentale bivirkninger.

- Yngre pasienter har færre bivirkninger, og risikoen blir større når man blir eldre. Dette er fordi kroppen bryter ned medisinen langsommere med alderen, og derfor får større effekt, forklarer han.

Ta bivirkninger på alvor

Det er stort antall medisiner som har grader av antikolinerg effekt, noe man ifølge den tidligere fagdirektøren må være oppmerksom på når man starter. For noen er det lite bivirkninger, mens hos andre er det kraftige.

Lavt stoffskifte: Lindis knekte koden

- Hvor stor risiko utgjør slike medisiner i praksis?

- Det er et fremdeles uavklart spørsmål. Men dersom en er lett begynnende dement - kan dette forsterke effekten.

- Dersom det oppstår plutselig forvirring hos eldre, kan ofte en underliggende årsak være grunnen, som lungebetennelse eller urinveisinfeksjon. Dette er viktig å sjekke hos lege, sier Madsen.

Sykdommer med demensrisiko

Det er enkelte pasientgrupper som er spesielt utsatt for demens, forteller Geir Selbæk, som er forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse, professor i geriatri ved Universitetet i Oslo og overlege ved hukommelsesklinikken på Oslo universitetssykehus

Mariannes mor fikk tidlig Alzheimer: - Jeg må fortsatt ha telefonen på lydløs

- Generelt vet vi mest om at sykdommer som depresjon, diabetes, høyt blodtrykk og fedme øker risikoen for demens. Det samme gjelder nedsatt hørsel hvis du klassifiserer det som en sykdom.

Selbæk påpeker at flere av disse sykdommene har med hjerte og blodårer å gjøre.

- Det er et uttrykk som sier at det som er godt for hjertet, er godt for hjernen. Omvendt kan du si at det som rammer hjerte og blodårer, også ofte rammer hjernen.

Disse ni punktene anbefales for å redusere risikoen for demens:

• Forsøk å opprettholde et sunt blodtrykk.
• Oppmuntre til bruk av høreapparat for hørselstap og reduser hørselstap ved å beskytte ørene mot støy.
• Reduser eksponering for luftforurensning og passiv røyking.
• Forhindre hodeskade (forebygg spesielt ved yrker med høy risiko)
• Forhindre misbruk av alkohol og begrens antall enheter.
• Stump røyken og støtt de som forsøker å slutte (gunstig i alle aldrer).
• Gi alle barn grunnskoleopplæring.
• Lev et aktivt liv både midt i livet og seinere i livet.
• Reduser overvekt og diabetes.

Antikolinerge medisiner øker risiko

Ifølge forskningssjefen er det ingen tvil om at det er en sammenheng mellom antikolinerge medisiner og risiko for kognitiv svikt.

Fremdeles er det usikkerhet knyttet til sammenhengen mellom demens og acotylcholin - altså signalsubstanset, som har betydning for flere kognitive funksjoner som oppmerksomhet og konsentrasjon.

- I seg selv er demensrisikoen den trolig liten. For eldre er det viktig å diskutere med sin fastlege om de skal fortsette å bruke antikolinerge medisiner og vurdere om nytten oppveier mulige ulemper. Man bør være særlig oppmerksom hvis man opplever forvirringsperioder eller problemer med oppmerksomhet.

Rettelse: I en tidligere versjon av denne saken sto det at risikoen for demens økte med 100 prosent. Det riktige er 50 prosent. Dette ble rettet i 11-tida 15. februar 2024.