norskfinner – Store norske leksikon

Norskfinner er en betegnelse som brukes av personer med norsk-finsk kulturbakgrunn. Andre i denne gruppa velger å kalle seg for kvener. De som kaller seg norskfinner, er ofte mer opptatt av å opprettholde båndet til Finland og finsk kultur og språk.

Norsk og finsk flagg

Av Aritra Deb/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Norskfinner er en betegnelse på personer med norsk-finsk kulturbakgrunn. Andre i denne gruppa velger å kalle seg for kvener. Norskfinnene vil ikke bruke betegnelsen kvener, fordi de oppfatter den som nedlatende og stigmatiserende.

Myndighetene, her forstått som den norske regjeringen, har med utgangspunkt i prinsippet om selvidentifikasjon brukt «kvener/norskfinner» i offentlige dokumenter siden 2010 og har med det klargjort at myndighetene ser på det som én og samme gruppe. Samtidig har myndighetene slått fast at det er full frihet for den enkelte, organisasjoner og institusjoner til å utforme og uttrykke sin identitet og omtale sin tilhørighet på ulike måter.

Nasjonal minoritet

Kvener/norskfinner ble i 1998, sammen med skogfinner, rom, romanifolk/tatere og jøder, anerkjent som nasjonal minoritet ved regjeringens ratifikasjon av Europarådets rammekonvensjon av 1. februar 1995 om beskyttelse av nasjonale minoriteter. Regjeringen forskriftsfestet i 2022 at de som tilhører en nasjonal minoritet, ikke er personer som har flyttet til Norge etter 1950, eller deres etterkommere.

Sannhets- og forsoningskommisjonen

Sannhets- og forsoningskommisjonen (2018–2023) var en kommisjon opprettet av Stortinget i juni 2018 for å granske fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner.

Stortinget behandlet kommisjonens rapport i november 2024 og beklaget da de overgrepene som fornorskingspolitikken innebar for samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Det ba om unnskyldning for tidligere stortings aktive rolle i fornorskingspolitikken og erkjente ansvar for denne politikkens konsekvenser for grupper og enkeltindivider. Stortinget vedtok samtidig 16 andre vedtak for å følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, blant annet ble det gjort vedtak om et nasjonalt kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett.

Organisasjoner

Norskfinnene er organisert i to ulike interesseorganisasjoner, Norsk-finsk forbund og Norsk-finsk interesseorganisasjon.

Norsk-finsk forbund (NFF/NSl), stiftet i 1982, er en landsomfattende organisasjon som arbeider for interessene og rettighetene til norskfinner som nasjonal minoritet. En viktig del av arbeidet er å fremme og ivareta finsk språk og norskfinsk/finsk kultur. Foreningen ønsker at finsk skal anerkjennes som minoritetsspråk på linje med kvensk, og vil styrke undervisningen i finsk språk i skolen. Tidligere, fram til 2024, hadde Norsk-finsk forbund også til formål å fremme interessene til finlendere bosatt i Norge. En vedtektsendring førte da til at forbundet ble en ren interesseforening for norskfinner som nasjonal minoritet. Per 2024 hadde forbundet fem lokalforeninger, alle i Finnmark.

Den andre foreningen, Norsk-finsk interesseorganisasjon, arbeider også for norskfinske interesser, men har markert seg mot at norskfinner/kvener har status som en nasjonal minoritet. De mener at en slik status innebærer at gruppa blir plassert i en offerrolle.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Sannhet og forsoning – grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner. Rapport fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Stortinget. Dokument 19 (2022–2023).

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Nasjonale minoriteter i Norge

Ketil Zachariassen

Førsteamanuensis i moderne historie, ph.d., UiT – Norges arktiske universitet