Klokker er en kirkelig stilling. Betegnelsen stammer fra middelalderen, og ble brukt om den som besørget ringing med kirkeklokkene. Tidligere ble klokkeren også kalt degn (dansk) eller kirkesanger. Klokkeren hadde kristendomsundervisning sammen med presten og bisto også i konfirmasjonsundervisningen. I Den norske kirke tjenestegjør klokkeren ved gudstjenester og andre kirkelige handlinger. Kirkelige fellesråd tilsetter klokkerne, men i dag er det mange steder blitt vanlig med en frivillig klokkertjeneste ved gudstjenestene.
Kommentarer (3)
skrev Torun Berntsen
Ønsker meg en fyldig artikkel om klokkere. De har jo spilt en helt vesentlig rolle. Prester er det skrevet my om. Men hva med klokkerne. På digitalarkivet ligger det 9992 treff på klokker. Jeg holder på å skrive om Jens Hoff taffelpianomaker, far som var klokker i Vang Hedmark. Hans farfar var klokker i Biri. Jeg har selv forfedre som var klokkere. Jens Hoff 1802-1888. Hvilken rolle spilte det å komme med en bakgrunn av klokkere.
svarte Mari Paus
Hei, Torun. Takk for kommentaren. Jeg er helt enig! Jeg merker artikkelen, og ser om vi kan få bestilt en større tekst om klokkere av en av våre fagpersoner. Hilsen Mari i redaksjonen
skrev Torun Berntsen
Takk for svar, det var hyggelig. Jeg har gått igjennom på digitalarkivet 9992 treff på klokker. De var ofte faddere og forlovere. Det forteller noe om deres betydning og viser at de både var faddere for småkårsfolk og embetsstanden, byborgerskapet.Torun
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.