Wienkongressen var en europeisk fredskongress som ble sammenkalt av seierherrene etter revolusjonskrigene (1792–1802) og napoleonskrigene (1802–1815). Hovedmotstanderne i krigene hadde vært en koalisjon mellom blant annet Storbritannia, Russland og de tyske statene, som vant krigene, og Frankrike under Napoleon Bonaparte, som tapte. Forhandlingene begynte i Wien i oktober 1814, ble fremskyndet av Napoleons hundre dager fra mars og resulterte i Wientraktaten av 9. juni 1815.
Faktaboks
- Også kjent som
-
Wienerkongressen
De viktigste territorielle endringene skulle innhegne Frankrike og delte Polen på nytt mellom østmaktene (se Kongress-Polen). Det tyske forbundet ble opprettet med en forfatning uten parlamentariske organer eller sterk sentralmakt. Den sveitsiske konføderasjonens permanente nøytralitet ble stadfestet. Slavehandelen ble forbudt. De nye grensene ble garantert av firemaktsalliansen i den andre Parisfreden av november 1815. Der ble de også enige om å møtes ved behov for å drøfte felles interesser og nødvendige tiltak for å opprettholde freden i Europa (europeiske konsert).
De ledende politikere på Wienkongressen var tsar Aleksander 1, den britiske utenriksminister Robert Stewart Castlereagh, den østerrikske utenriksminister Clemens von Metternich og den franske utenriksminister Charles Maurice de Talleyrand-Périgord.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.