Skottland

Skottland har et temperert kystklima med mye nedbør og skiftende vær. Vintrene er ofte milde og våte, mens somrene er relativt kjølige. Edinburgh har middelverdiene 3,5 grader celsius (°C) i januar, 14,5 °C i juli, og 708 millimeter årsnedbør.

Skottland har tre fjellkjeder som deler landet i tre topografiske hovedregioner: høylandet (the Highlands) i nord og vest, det sentrale lavlandsområdet (the Lowlands) midt i landet, og åslandet (Southern Uplands) i sør.

Høylandet deles inn i North West Highlands og Grampian Mountains, her finnes Skottlands høyeste fjell, Ben Nevis (1343 meter over havet). Landets lengste elv heter Tay River (193 kilometer lang) og har sitt utspring fra det skotske høylandet. Den kjente innsjøen Loch Ness finnes også her.

Det sentrale lavlandet ligger sør for høylandet, mellom fjordene Firth of Clyde og Firth of Forth. Dette området er et småkupert, fruktbart og tett befolket landskap.

Lengst mot sør strekker Southern Uplands seg til grensetraktene mot England, et åslandskap (600–800 meter over havet) oppsplittet av fruktbare daler.

Vestkysten er dypt innskåret av fjorder og øyer, østkysten derimot forholdsvis rett, mindre bratt og uten skjærgård. Utenfor nordkysten ligger Orknøyene og Shetlandsøyene.

• Les mer om Skottlands geologi.

Skottland er det nest mest folkerike landet i Storbritannia etter England, med 8% av Storbritannias totale innbyggertall. Befolkingen er i hovedsak etterkommere av ulike historiske folkeslag slik som flere keltiske grupper (blant annet piktere og gæler), angelsaksere, normannere og vikinger. Størsteparten av dagens skotter er etterkommere av disse.

Skottland har en lang historie med både inn- og utvandring, og inntil nylig har emigrasjon vært større enn immigrasjon. Tusenvis av skotter utvandret til Nord-Amerika og Australia på 1800-tallet og tidlig 1900-tallet.

Innvandring til Skottland har tradisjonelt hatt to hovedkilder: Europa og medlemsland i Samveldet av nasjoner, og har kommet i bølger. På 1800-tallet kom en stor innvandringsbølge fra Irland som primært bosatte seg vest i landet og særlig i Skottlands største (og Storbritannias fjerde største) by, Glasgow. I begynnelsen av 1900-tallet innvandret en rekke europeiske grupper slik som italienere og polakker til Skottland. Fra 1945 ankom en rekke arbeidsmigranter fra det som tidligere var britiske kolonier og som nå var blitt en del av Samveldet av nasjoner. Disse kom i hovedsak fra India, Pakistan og Karibia.

Etter synkende folketall fra 1970-årene og frem til årtusenskiftet har folketallet igjen vist oppgang. Landets befolkningstyngdepunkt er det sentrale lavlandsområdet mellom Glasgow og Edinburgh, hvor nesten to tredeler av befolkningen er bosatt. De øvrige områdene er tynt befolket, særlig mot nord og vest. De fire største byene er Glasgow, Edinburgh, Aberdeen og Dundee.

Skottland har tre offisielle språk: engelsk, lavskotsk (Lowland Scots) og skotsk-gælisk. Mens engelsk og lavskotsk begge er germanske språk, er skotsk-gælisk et keltisk språk. Engelsk er det dominerende språket som snakkes av flest i Skottland.

Tradisjonelt betegnet begrepet lavskotsk folkemålsdialektene sør og øst i landet. Skillet mellom lavskotsk og den unike varianten av engelsk snakket i Skottland, skotsk-engelsk, er iblant lite.

Det keltiske språket skotsk-gælisk snakkes av om lag 70 000, hovedsakelig på Hebridene og langs vest- og nordkysten av det skotske høylandet. De fleste gæliskspråklige er tospråklige, med engelsk som første- eller andrespråk.

Inntil 1800-tallet var norn språket som ble snakket på Shetlandsøyene og Orknøyene. Det nå utdødde språket norn er et norrønt språk som vikingene brakte med seg når de bosatte seg på øyene.

Skottland, som en del av Storbritannia, er et konstitusjonelt monarki og et representativt demokrati. Det politiske systemet i Skottland er desentralisert og underordnet sentralmyndighetene i Westminster.

Skotsk devolusjon gir det skotske parlamentet i Holyrood (som ble (gjen)opprettet i 1999, etter en folkeavstemning i 1997) bestemmelsesrett over en rekke delegerte saksområder. Disse inkluderer: helse, utdanning, politi- og brannvesenet, justispolitikk og boligpolitikk. Saksområder som det skotske parlamentet ikke bestemmer over, er forsvarspolitikk, velferdspolitikk og innvandringspolitikk. Disse bestemmes over av det britiske parlamentet.

Det skotske parlamentet har 129 medlemmer som velges for fem år, og det er parlamentsmedlemmene som nominerer Skottlands førsteminister. Førsteministeren leder Skottlands regjering. Stemmerettsalderen i Skottland er 16 år, som i Wales.

I 2014 ble det avholdt en folkeavstemning om fullstendig løsrivelse fra Storbritannia. Et lite flertall stemte nei til å forlate den britiske unionen, men spørsmålet er stadig under politisk debatt.

I kjølvannet av denne folkeavstemningen, ble det pro-uavhengighet, nasjonalistpartiet SNP (Scottish National Party) populært og dominant, og fortsetter å være en viktig politisk aktør innen skotsk politikk. I tillegg til SNP, er andre viktige politiske partier i Skottland det skotske arbeiderpartiet (Scottish Labour Party) og det skotske konservative partiet (Scottish Conservative and Unionist Party).

• Les mer om Skottland – konstitusjonelle forhold, devolusjon i britisk politikk og Skottlands flagg og våpen.

Skottland har vært bebodd av ulike jegere-sankere siden steinalderen, rundt 12000 år siden. Keltere, som kom til å dominere Skottland kulturelt, politisk og lingvistisk, kom til området i løpet av jernalderen fra fastlands-Europa, rundt år 700 fvt. Det keltiske Skottland varte fra denne ankomsten og frem til slutten av vikingtiden på 1200-tallet.

De første vikingene ankom Skottland i slutten av 700-tallet på plyndringstokt. Utover 800-tallet begynte vikingene å bosette seg på øyene i nordøst og vest, samt i den nordlige delen av fastlandet (på høylandet).

Vikingene spilte en viktig rolle i utformingen av landet, det var blant annet på grunn av trusselen vikingene utgjorde at to av de største gruppene i datidens Skottland slo seg sammen. I år 843 ble kongeriket Skottland dannet ved en forening mellom Piktland i nord og Dalriada i vest, med Kenneth MacAlpin som felles konge. Det uavhengige kongeriket Skottland eksisterte fra år 843 og frem til år 1707.

Gjennom middelalderen var Skottland stadig i strid med England. Naboen i sør forsøkte gjentatte ganger å underlegge seg Skottland. For å unngå dette, inngikk skottene en allianse med Frankrike i år 1295, kjent som "the Auld Alliance".

I 1603 ble det sluttet en personalunion mellom England og Skottland ved at Stuart kongen Jakob 6. (James VI av Skottland) ble konge over både Skottland og England (nå også kjent som Jakob 1./James I av England). I 1707 ble unionen utvidet til en realunion som dannet kongeriket Storbritannia (The United Kingdom).

Selv om Skottland mistet sitt uavhengige parlament i kraft av 1707 unionen med England, beholdt Skottland sitt eget utdannings- og rettsystem, samt sin egen kirkeordning. Disse unike skotske institusjonene var ansett som viktige markører for skotsk nasjonal kultur, og noe som skilte Skottland fra England, både historisk og nærmere vår tid.

I 1707 hadde England to universiteteter, og Skottland fem: Universitetet i St. Andrews, universitetet i Glasgow, universitetet i Edinburgh og King's College og Marischal College i Aberdeen. Universitetskulturen la grunnlag for den skotske opplysningstiden som varte mellom ca. 1740 og 1800. Skottenes bidrag til opplysningstiden var betraktelig, med tenkere og oppfinnere som David Hume, Adam Smith og James Watt.

Parallelt med dette, fant "utrenskningen av høylandet" ("the Highland Clearances") sted fra 1750 til 1860. Også kjent som "klanenes utrenskning" betegner en tvangsforflytning av tusenvis av leietakere (småbønder og klanmedlemmer) for å frigjøre jord til beite for sauer. Dette var et økonomisk tiltak godseiere tok i bruk som har satt dypt negative spor i den skotske høylandskulturen.

Under den industrielle revolusjonen ble Skottland et industrielt senter, og særlig byen Glasgow ved elven Clyde vokste raskt.

• Les mer om Skottlands forhistorie, Skottlands historie og liste over regenter i Skottland.

Skottland var tidligere dominert av tungindustri som verft, gruvevirksomhet og stålverk, men disse virksomhetene er blitt betraktelig redusert. Tjenesteytende sektor er i dag den største grenen i skotsk næringsliv.

Av industriell utvikling satses det mer på høyteknologibasert industri. Olje- og gassfunn i Nordsjøen har gitt økte inntekter og positive ringvirkninger for næringsliv og sysselsetting, og byen Aberdeen er Storbritannias senter for petroleumsvirksomheten i den britiske delen av Nordsjøen.

Øvrig industri er hovedsakelig lokalisert til de sentrale delene av landet, mellom Firth of Forth og Firth of Clyde, med Glasgow og Edinburgh som de viktigste industrisentrene. Skottland har en del tradisjonell, eksportorientert industri, som tekstilindustri (strikketøy, tweed), næringsmiddelindustri (syltetøy, kaker) og produksjon av whisky.

Fiske er en viktig næring for kystområdene i nord, og skotske havner mottar om lag 60 prosent av Storbritannias totale fangstmengde. Det finnes flere store fiskeforedlingsanlegg og anlegg for oppdrett av laks og ørret, og Skottland er en av de største fiskerinasjonene i Europa. I landbruket dyrkes bygg, havre, hvete, poteter og sukkerbeter. I høylandet i nord drives et utstrakt sauehold, i lavlandet i større grad storfeoppdrett med kjøtt- og melkeproduksjon.

Skottland har en velutviklet turistnæring. I 2022 var 229 000 mennesker eller 8,5 prosent av arbeidsstyrken ansatt i turistnæringen. Næringen bidrar til rundt fem prosent av Skottlands bruttonasjonalprodukt (BNP).

Skottland forbruker om lag ni prosent av all energi i Storbritannia, og om lag 20 prosent av all produsert energi blir eksportert. Skottland har ett gjenværende kjernekraftverk (Torness) som forventes å stenge i 2028. Det finnes en rekke større vannkraftverk i og North West Highlands i de sentrale nordområdene samt vindkraftproduksjon. Fornybar energi er et viktig satsingsområde.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Storbritannia.

Ved enkelte idrettsarrangementer stiller Skottland som selvstendig land, for eksempel i Samveldelekene. Under OL har Storbritannia ett samlet lag. Golfsporten har lang tradisjon i Skottland, og byen St Andrews regnes som «golfsportens fødeby».

Skottland har en sterk universitetskultur og lang filosofisk tradisjon. Universitetet i St Andrews, grunnlagt i 1413, er Storbritannias tredje eldste universitet – etter Oxford og Cambridge.

Mediene er delvis atskilt fra resten av Storbritannia, med egne dagsaviser og en egen avdeling av allmennkringkasteren BBC.

• Les mer om Teater i Skottland, Teater i Storbritannia, Skole og utdanning i Storbritannia og Medier i Storbritannia.

• Storbritannia

• VisitScotland – turistinformasjon
• Scotland's Land Information Service – kart