Regioner i Frankrike. I tillegg til den delen som ligger i Vest-Europa, omfatter Frankrike fem oversjøiske territorier, alle innfelt på kartet, fra venstre: Guadeloupe (øygruppe i Karibia), Martinique (øy i Karibia), Fransk Guyana (land i Sør-Amerika), Mayotte (øy i Indiahavet) og Réunion (øy i Indiahavet). Innfelt i kartets høyre hjørne er øya Korsika, som ligger i Middelhavet mellom Fastlands-Frankrike og Italia.

Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Frankrike er inndelt i 18 regioner og 101 departementer. Det er fem oversjøiske regioner som også har status som departementer.

Regioner

Fra 1. januar 2016 er Frankrike inndelt i 18 regioner, 13 av dem i den delen av landet som ligger i Europa, kalt France métropolitaine, mens fem av dem er oversjøiske (ligger utenfor Europa).

De 13 regionene i France métropolitaine er:

Region Regional hovedstad
Auvergne-Rhône-Alpes Lyon
Bourgogne-Franche-Comté Dijon
Bretagne Rennes
Centre-Val de Loire Orléans
Korsika Ajaccio
Grand Est Strasbourg
Hauts-de-France Lille
Île-de-France Paris
Normandie Rouen
Nouvelle-Aquitaine Bordeaux
Occitanie Toulouse
Pays de la Loire Nantes
Provence-Alpes-Côte d'Azur Marseille

Departementer

Departementer i Frankrike.
Public domain.
Lisens: CC BY 2.0

Departementet er en administrativ enhet som ledes av en prefekt som er utnevnt av staten for å representere sentralmyndighetene. Hovedbyen i et departement er vanligvis sete for prefekturet og de administrative tjenestene.

Det er 101 departementer i Frankrike, 96 i France métropolitaine og fem oversjøiske. Alle departementene har et departementsnummer som man finner igjen blant annet i postnummer og i nummerskilt for kjøretøy.

Nr. Departement Hovedby Region
01 Ain Bourg-en-Bresse Auvergne-Rhône-Alpes
02 Aisne Laon Hauts-de-France
03 Allier Moulins Auvergne-Rhône-Alpes
04 Alpes de Haute-Provence Digne Provence-Alpes-Côte d'Azur
05 Hautes-Alpes Gap Provence-Alpes-Côte d'Azur
06 Alpes-Maritimes Nice Provence-Alpes-Côte d'Azur
07 Ardèche Privas Auvergne-Rhône-Alpes
08 Ardennes Charleville-Mézières Grand Est
09 Ariège Foix Occitanie
10 Aube Troyes Grand Est
11 Aude Carcassonne Occitanie
12 Aveyron Rodez Occitanie
13 Bouches-du-Rhône Marseille Provence-Alpes-Côte d'Azur
14 Calvados Caen Normandie
15 Cantal Aurillac Auvergne-Rhône-Alpes
16 Charente Angoulême Nouvelle-Aquitaine
17 Charente-Maritime La Rochelle Nouvelle-Aquitaine
18 Cher Bourges Centre-Val de Loire
19 Corrèze Tulle Nouvelle-Aquitaine
2A Corse-du-Sud Ajaccio Korsika (Corse)
2B Haute-Corse Bastia Korsika (Corse)
21 Côte-d'Or Dijon Bourgogne-Franche-Comté
22 Côtes d'Armor Saint-Brieuc Bretagne
23 Creuse Guéret Nouvelle-Aquitaine
24 Dordogne Périgueux Nouvelle-Aquitaine
25 Doubs Besançon Bourgogne-Franche-Comté
26 Drôme Valence Auvergne-Rhône-Alpes
27 Eure Évreux Normandie
28 Eure-et-Loir Chartres Centre-Val de Loire
29 Finistère Quimper Bretagne
30 Gard Nîmes Occitanie
31 Haute-Garonne Toulouse Occitanie
32 Gers Auch Occitanie
33 Gironde Bordeaux Nouvelle-Aquitaine
34 Hérault Montpellier Occitanie
35 Ille-et-Vilaine Rennes Bretagne
36 Indre Châteauroux Centre-Val de Loire
37 Indre-et-Loire Tours Centre-Val de Loire
38 Isère Grenoble Auvergne-Rhône-Alpes
39 Jura Lons-le-Saunier Bourgogne-Franche-Comté
40 Landes Mont-de-Marsan Nouvelle-Aquitaine
41 Loir-et-Cher Blois Centre-Val de Loire
42 Loire Saint-Étienne Auvergne-Rhône-Alpes
43 Haute-Loire Le Puy-en-Velay Auvergne-Rhône-Alpes
44 Loire-Atlantique Nantes Pays de la Loire
45 Loiret Orléans Centre-Val de Loire
46 Lot Cahors Occitanie
47 Lot-et-Garonne Agen Nouvelle-Aquitaine
48 Lozère Mende Occitanie
49 Maine-et-Loire Angers Pays de la Loire
50 Manche Saint-Lô Normandie
51 Marne Châlons-en-Champagne Grand Est
52 Haute-Marne Chaumont Grand Est
53 Mayenne Laval Pays de la Loire
54 Meurthe-et-Moselle Nancy Grand Est
55 Meuse Bar-le-Duc Grand Est
56 Morbihan Vannes Bretagne
57 Moselle Metz Grand Est
58 Nièvre Nevers Bourgogne-Franche-Comté
59 Nord Lille Hauts-de-France
60 Oise Beauvais Hauts-de-France
61 Orne Alençon Normandie
62 Pas-de-Calais Arras Hauts-de-France
63 Puy-de-Dôme Clermont-Ferrand Auvergne-Rhône-Alpes
64 Pyrénées-Atlantiques Pau Nouvelle-Aquitaine
65 Hautes-Pyrénées Tarbes Occitanie
66 Pyrénées-Orientales Perpignan Occitanie
67 Bas-Rhin Strasbourg Grand Est
68 Haut-Rhin Colmar Grand Est
69 Rhône Lyon Auvergne-Rhône-Alpes
70 Haute-Saône Vesoul Bourgogne-Franche-Comté
71 Saône-et-Loire Mâcon Bourgogne-Franche-Comté
72 Sarthe Le Mans Pays de la Loire
73 Savoie Chambéry Auvergne-Rhône-Alpes
74 Haute-Savoie Annecy Auvergne-Rhône-Alpes
75 Paris Paris Île-de-France
76 Seine-Maritime Rouen Normandie
77 Seine-et-Marne Melun Île-de-France
78 Yvelines Versailles Île-de-France
79 Deux-Sèvres Niort Nouvelle-Aquitaine
80 Somme Amiens Hauts-de-France
81 Tarn Albi Occitanie
82 Tarn-et-Garonne Montauban Occitanie
83 Var Toulon Provence-Alpes-Côte d'Azur
84 Vaucluse Avignon Provence-Alpes-Côte d'Azur
85 Vendée La Roche-sur-Yon Pays de la Loire
86 Vienne Poitiers Nouvelle-Aquitaine
87 Haute-Vienne Limoges Nouvelle-Aquitaine
88 Vosges Épinal Grand Est
89 Yonne Auxerre Bourgogne-Franche-Comté
90 Territoire-de-Belfort Belfort Bourgogne-Franche-Comté
91 Essonne Évry Île-de-France
92 Hauts-de-Seine Nanterre Île-de-France
93 Seine-Saint-Denis Bobigny Île-de-France
94 Val-de-Marne Créteil Île-de-France
95 Val-d'Oise Pontoise Île-de-France

Oversjøiske regioner og departementer

De fem oversjøiske regionene er også departementer. Disse kalles på fransk département et région d'outre-mer (DROM). I Den europeiske union (EU) har de oversjøiske regionene og departementene status som ultraperiferiske regioner, det vil si at de er en del av EU selv om de befinner seg utenfor Europa. De fem oversjøiske regionene og departementene bruker euro som valuta, men ingen av dem er med i Schengensamarbeidet.

Nr. Region/departement Hovedby
971 Guadeloupe Basse-Terre
973 Fransk Guyana Cayenne
972 Martinique Fort-de-France
976 Mayotte Mamoudzou
974 La Réunion Saint-Denis

Oversjøiske territoriale kollektiviteter

De franske oversjøiske territoriale enhetene består av ulike typer områder utenfor det europeiske fastlandet. Disse inkluderer fem departementer og regioner (DROM): Guadeloupe, Martinique, Guyane, La Réunion og Mayotte. I tillegg finnes det flere oversjøiske kollektiviteter (COM) som har egne lover og større grad av selvstyre. Dette gjelder blant annet Polynésie française, Saint-Pierre-et-Miquelon, Saint-Barthélemy, Saint-Martin og Wallis-et-Futuna. Ny Caledonia har en spesiell status med stor autonomi. De franske sørterritoriene i Indiahavet og øya Clipperton i den østlige delen av det nordlige Stillehavet har egne ordninger. Disse territoriene er spredt over flere verdensdeler og utgjør til sammen en betydelig del av Frankrikes areal og befolkning. De gir også Frankrike verdens nest største økonomiske sone til havs.

Nr. Oversjøiske territoriale kollektiviteter Hovedby
975 Saint-Pierre-et-Miquelon Saint-Pierre
977 Saint-Barthélemy Gustavia
978 Saint-Martin Marigot
986 Wallis-et-Futuna Mata Utu
987 Fransk Polynesia Papeete
988 Ny-Caledonia og Loyautéøyene Nouméa

De franske sørterritoriene

De franske sørterritoriene (TAAF – Terres australes et antarctiques françaises) er et fransk oversjøisk territorium med særskilt status og stor grad av administrativ og økonomisk autonomi. De franske sørterritoriene ble formelt etablert som et fransk oversjøisk territorium 6. august 1955. Før dette var områdene administrert som en del av den franske kolonien Madagaskar. Etter opprettelsen av TAAF i 1955 fikk området administrativ og økonomisk autonomi og ble skilt fra Madagaskar. Senere har administrasjonen blitt ledet av en prefekt med hovedsete på Réunion.

Territoriet består av fem distrikter: øygruppen Crozet, øyene Kerguelen, øyene Saint-Paul og Amsterdam, Terre Adélie i Antarktis samt Îles Éparses i Indiahavet. TAAF har ingen fast bosetning, men det finnes en kontinuerlig tilstedeværelse av forskere og logistikkpersonell. Administrasjonen ledes av en prefekt (administrateur supérieur) med sete i Saint-Pierre på La Réunion.

Øyene ble oppdaget i ulike perioder: Saint-Paul og Amsterdam-øyene i 1522, Crozetøyene og Kerguelenøyene i 1772 og Terre Adélie i Antarktis i 1840. Frankrike tok formelt kontroll over disse områdene på slutten av 1800-tallet for å sikre sin suverenitet mot andre europeiske makter, særlig Storbritannia og Australia. Dette ble bekreftet gjennom ekspedisjoner og offisielle erklæringer i 1892 og 1893. I 2019 ble Crozetøyene, Kerguelen, Amsterdam- og Saint-Paul-øyene med omliggende havområder oppført på UNESCOs verdensarvliste for sin uberørte natur og rike dyreliv.

Nr. De franske sørterritoriene (TAAF) Hovedby
984 Øygruppe Crozet i Indiahavet
984 Øyene Kerguelen i Indiahavet
984 Øyene Saint-Paul og Amsterdam i Indiahavet Martin-de-Viviès
984 Øyene Éparses i Indiahavet
984 Terre Adélie i Antarktis

De franske sørterritoriene (TAAF) har ikke status som departement og har derfor ikke et offisielt departementsnummer. Likevel brukes koden 984 i enkelte administrative og statistiske sammenhenger for å identifisere TAAF, særlig i franske registre og for postformål.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Jon Richardsen

Noen av linkene til de spesifikke departementene virker ikke. En kommer enten til frankrikes geografi eller til hovedartikkelen om Paris. Det gjelder bl.a. Haut Vienne, Seine St. Denis og Val de Marne

svarte Mari Paus

Takk! Jeg har fjernet disse lenkene. Hilsen Mari i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg