Regioner og departementer i Frankrike

Fra 1. januar 2016 er Frankrike inndelt i 18 regioner, 13 av dem i den delen av landet som ligger i Europa, kalt France métropolitaine, mens fem av dem er oversjøiske (ligger utenfor Europa).

De 13 regionene i France métropolitaine er:

Departementet er en administrativ enhet som ledes av en prefekt som er utnevnt av staten for å representere sentralmyndighetene. Hovedbyen i et departement er vanligvis sete for prefekturet og de administrative tjenestene.

Det er 101 departementer i Frankrike, 96 i France métropolitaine og fem oversjøiske. Alle departementene har et departementsnummer som man finner igjen blant annet i postnummer og i nummerskilt for kjøretøy.

De fem oversjøiske regionene er også departementer. Disse kalles på fransk département et région d'outre-mer (DROM). I Den europeiske union (EU) har de oversjøiske regionene og departementene status som ultraperiferiske regioner, det vil si at de er en del av EU selv om de befinner seg utenfor Europa. De fem oversjøiske regionene og departementene bruker euro som valuta, men ingen av dem er med i Schengensamarbeidet.

De franske oversjøiske territoriale enhetene består av ulike typer områder utenfor det europeiske fastlandet. Disse inkluderer fem departementer og regioner (DROM): Guadeloupe, Martinique, Guyane, La Réunion og Mayotte. I tillegg finnes det flere oversjøiske kollektiviteter (COM) som har egne lover og større grad av selvstyre. Dette gjelder blant annet Polynésie française, Saint-Pierre-et-Miquelon, Saint-Barthélemy, Saint-Martin og Wallis-et-Futuna. Ny Caledonia har en spesiell status med stor autonomi. De franske sørterritoriene i Indiahavet og øya Clipperton i den østlige delen av det nordlige Stillehavet har egne ordninger. Disse territoriene er spredt over flere verdensdeler og utgjør til sammen en betydelig del av Frankrikes areal og befolkning. De gir også Frankrike verdens nest største økonomiske sone til havs.

De franske sørterritoriene (TAAF – Terres australes et antarctiques françaises) er et fransk oversjøisk territorium med særskilt status og stor grad av administrativ og økonomisk autonomi. De franske sørterritoriene ble formelt etablert som et fransk oversjøisk territorium 6. august 1955. Før dette var områdene administrert som en del av den franske kolonien Madagaskar. Etter opprettelsen av TAAF i 1955 fikk området administrativ og økonomisk autonomi og ble skilt fra Madagaskar. Senere har administrasjonen blitt ledet av en prefekt med hovedsete på Réunion.

Territoriet består av fem distrikter: øygruppen Crozet, øyene Kerguelen, øyene Saint-Paul og Amsterdam, Terre Adélie i Antarktis samt Îles Éparses i Indiahavet. TAAF har ingen fast bosetning, men det finnes en kontinuerlig tilstedeværelse av forskere og logistikkpersonell. Administrasjonen ledes av en prefekt (administrateur supérieur) med sete i Saint-Pierre på La Réunion.

Øyene ble oppdaget i ulike perioder: Saint-Paul og Amsterdam-øyene i 1522, Crozetøyene og Kerguelenøyene i 1772 og Terre Adélie i Antarktis i 1840. Frankrike tok formelt kontroll over disse områdene på slutten av 1800-tallet for å sikre sin suverenitet mot andre europeiske makter, særlig Storbritannia og Australia. Dette ble bekreftet gjennom ekspedisjoner og offisielle erklæringer i 1892 og 1893. I 2019 ble Crozetøyene, Kerguelen, Amsterdam- og Saint-Paul-øyene med omliggende havområder oppført på UNESCOs verdensarvliste for sin uberørte natur og rike dyreliv.

De franske sørterritoriene (TAAF) har ikke status som departement og har derfor ikke et offisielt departementsnummer. Likevel brukes koden 984 i enkelte administrative og statistiske sammenhenger for å identifisere TAAF, særlig i franske registre og for postformål.

• Frankrikes geografi
• Frankrike