Faktaboks

New York

New York City, «The Big Apple», «The Melting Pot», «The Capital of the World»

Uttale

ny:årk, nju: jå:k, nu: jå:rk

Innbyggertall
8,48 millioner (2024)

New York. Sørspissen av Manhattan med sine karakteristiske skyskrapere. Nesten lengst til venstre ser man Empire State Building. Til høyre i bildet sees to broer, Brooklyn Bridge nærmest og Manhattan Bridge i bakgrunnen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kart over nedre Manhattan, sør for Central Park.

Av /Store norske leksikon ※.
Manhattan, hvor Downtown ligger, er én av New Yorks fem bydeler. Manhattan strekker seg fra sørøst til nordvest, og ligger her til venstre i bildet; Brooklyn sees nederst.
Manhattan sett fra den internasjonale romstasjonen
Av /NASA.
Utsikt mot Queens fra Manhattan med East River i forgrunnen.
Av /Norges FN-delegasjon.
Lisens: CC BY NC ND 2.0
Fra Brooklyn.

Bydelen Bronx i New York er kjent for den store dyrehagen Bronx Zoo.

Harlem.

Lisens: CC BY 2.0
Fifth Avenue er New Yorks fornemste gate. Skyskraperen Flatiron Building (1902) ligger der Broadway møter Fifth Avenue.
.
Lisens: CC BY 2.0
Metropolitan Museum of Art
Av .
Lisens: CC BY 2.0
Tradisjonelt har Lower East Side vært bebodd av fattige immigranter. Etter 2000 har en tiltakende gentrifisering gradvis endret områdets karakter.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

New Yorks berømte bibliotek ligger ved Fifth Avenue og åpnet i 1911. I forgrunnen en av byens mange gule drosjer.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Liberty Island med Frihetsstatuen – Statue of Liberty – utenfor sørspissen av Manhattan i New York City.

Av .
Lisens: CC BY 2.0
Guggenheim Museum
Av .
Lisens: CC BY 3.0

Central Park ligger midt på Manhattan og er ca. 3,5 km2 i utstrekning. Parken ble anlagt etter en konkurranse vunnet av landskapsarkitekten Frederick Law Olmsted i samarbeid med Calvert Vaux i 1858, og fullført rundt 1880.

Central Park
Av /Shutterstock.

New York er USAs største by og et viktig nasjonalt og internasjonalt sentrum innen finans, handel og kultur. Byen ligger ved munningen av elven Hudson i delstaten New York og har rundt 8,48 millioner innbyggere (US Census, 2024). Landarealet er rundt 789 kvadratkilometer. Storbyområdet, New York metropolitan area, omfatter også byer og områder i delstatene New Jersey, Connecticut og Pennsylvania. Området omfatter 34 500 kvadratkilometer og med rundt 20 millioner innbyggere er det den mest folkerike byregionen i USA.

New York er en av verdens mest kosmopolitiske byer og har de siste århundrene hatt stor innvandring særlig fra Europa, Latin-Amerika og Asia. Mange av innbyggerne er født utenfor USA, selv om antallet utenlandskfødte er lavere i dag enn tidligere. Byen er kjent for en rekke kulturinstitusjoner og landemerker, blant annet Broadway, Central Park, Frihetsstatuen, One World Trade Center og Times Square. Byen huser også mange offentlige institusjoner og internasjonale organisasjoner, inkludert FN-hovedkvarteret på Manhattan.

New York har siden 1800-tallet hatt stor betydning for utviklingen av amerikansk økonomi og samfunnsliv. Etter nedgangsperioden på 1930-tallet ble byen et økonomisk og kulturelt sentrum andre verdenskrig. I september 2001 ble byen rammet av terrorangrepene mot World Trade Center, der nesten 3000 mennesker ble drept.

I dag er New York en av verdens mest besøkte storbyer og har flere titalls millioner turister årlig. Byen har et kontinentalt klima med varme somre og kalde vintre.

Administrativ inndeling

New York

Av /Store norske leksikon ※.

Byen har siden 1898 bestått av fem bydeler, boroughs:

  1. Manhattan (som omfatter det opprinnelige New York), en øy mellom Hudson River og East River.
  2. Bronx, som ligger nordøst for Manhattan, og er den eneste delen av New York som ligger på fastlandet (men likevel atskilt fra det av Harlem River).
  3. Queens, som med sine cirka 280 kvadratkilometer er den største bydelen, ligger på vestenden av Long Island.
  4. Brooklyn med om lag 2,7 millioner innbyggere (2020) er den mest folkerike bydelen. Den ligger også på Long Island, sør og vest for Queens, skilt fra Manhattan av East River.
  5. Staten Island (tidligere Richmond), en øy som er skilt fra Long Island av tidevannsstredet The Narrows og fra New Jersey ved stredene Arthur Kill og Kill Van Kull.

I den øvre delen av New York Bay, Upper New York Bay, ligger tre føderalt administrerte øyer: Governors Island ved innløpet til East River, Liberty Island med den berømte frihetsstatuen, og Ellis Island, med den tidligere immigrasjonsstasjonen. Ellis Island utgjør nå sammen med Liberty Island det såkalte Statue of Liberty National Monument.

Historie

I 1614 ble området mellom Cape Cod og Delaware Bay tatt i besittelse av nederlendere og gitt navnet Nieuw-Nederland, Ny-Nederland. En permanent europeisk bosetting startet i 1624 da nederlandske pelshandlere bosatte seg på Governors Island. I 1625 startet byggingen av Fort Amsterdam på Manhattan Island, senere kalt Nieuw Amsterdam (New Amsterdam) med sitt senter på nåværende Lower Manhattan.

Av .
Slaget om Long Island sommeren 1776 under den amerikanske uavhengighetskrigen endte med et dramatisk nederlag for de amerikanske styrkene, men gjennom en godt planlagt evakuering unnslapp Washington med 9000 mann og en liten del av artilleriet. Maleriet forestiller Delaware-regimentet under slaget.
Ellis Island, New York, fotografert i 1910.
Bygningsarbeider på Empire State Building, 1930.

11. september. Om morgenen 11. september 2001 krasjet to fly av typen Boeing 767 inn i hvert sitt tårn i World Trade Center i New York. Bildet er tatt i det dramatiske øyeblikket like etter at det andre flyet traff det søndre tårnet klokken 0903. Det var antakelig omkring 30 000 mennesker i de to tårnene under terroraksjonen. Flyene traff mellom 79. og 95. etasje (nordre tårn) og mellom 63. og 78. etasje (søndre tårn), og de fleste som befant seg herfra og oppover var hjelpeløst fortapt i brannene som oppstod. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB ※.

Før europeerne kom, var området rundt nåværende New York befolket av en rekke urfolksstammer primært av lenápe-gruppen, blant annet algonkin og delaware. De holdt til på nåværende Staten Island, vest på Long Island – nå Bronx og Queens – på Manhattan og i Lower Hudson Valley.

Den første kjente europeer som besøkte New York-området, var Giovanni da Verrazzano i 1524. Han var fra Firenze, men seilte i den franske kongen Frans Is tjeneste, og ga stedet navnet Nouvelle Angoulême etter kongens grevskap i Frankrike. Verrazzano har fått oppkalt innseilingen til New York, Verrazzano Narrows, etter seg. I januar 1525 ankret en spansk ekspedisjon ledet av portugiseren Estêvão Gomes opp i munningen av Hudson River, men is hindret ytterligere utforskning oppover elven. Det første vitenskapelige kartet fra 1527, som viser hele øvre del av den amerikanske østkysten, stammer fra denne ekspedisjonen. Nåværende nordøstre del av USA ble kalt Tierra de Esteban Gómez.

I 1609 gjenoppdaget engelskmannen Henry Hudson området mens han lette etter Nordvestpassasjen til Østen for Det nederlandske ostindiske kompani. Han seilte opp North River – som nå heter Hudson River etter ham – så langt som til nåværende Albany, hovedstaden i delstaten New York. I 1614 ble området mellom Cape Cod og Delaware Bay tatt i besittelse av nederlendere og gitt navnet Nieuw-Nederland, Ny-Nederland. En permanent europeisk bosetting startet i 1624 da nederlandske pelshandlere bosatte seg på Governors Island.

I 1625 startet byggingen av Fort Amsterdam på Manhattan Island, senere kalt Nieuw Amsterdam (New Amsterdam) med sitt senter på nåværende Lower Manhattan. Lederen av kolonien, nederlenderen Peter Minuit, kjøpte øya fra den lokale urbefolkningen i 1626 for 60 guilders (cirka 8000 kroner). At Minuit faktisk kjøpte Manhattan har senere blitt bestridt, da det hevdes at urbefolkningens ikke-eksisterende kjennskap til konseptet eiendomsrett gjorde at handelen ikke ble gjort på like vilkår, og at de derfor ikke forstod avtalen de inngikk. Legenden om at øya ble kjøpt for glassperler til en verdi av 24 dollar er aldri blitt dokumentert.

Guvernør Peter Stuyvesant – navnet gjenfinnes i bydelen Bedford-Stuyvesant i Brooklyn – grunnla Harlem (opprinnelig i Nieuw Haarlem) i 1658, men i 1664 overga han hele kolonien til engelskmennene uten kamp. De endret umiddelbart navnet til New York etter Duke of York, som senere ble kong Jakob 2. I 1673 tok nederlenderne under ledelse av Anthony Colve igjen styringen og endret navnet til Nieuw Oranje etter fyrsten av Oranien, senere kong Vilhelm 3. Men herredømmet forble kortvarig, da engelskmennene i samarbeid med franskmennene angrep nederlandske handelsruter, og området kom for godt på engelske hender i 1674.

Handelssenter og innvandring

Engelskmennene utviklet New York som et meget viktig handelssenter på 1700-tallet. Mindre prisverdig var det at New York også ble et senter for slavehandel. I 1730 hadde mer enn 40 prosent av husholdningene i New York slaver, mer enn noen annen by unntatt Charleston i South Carolina. Slaver ble brukt så vel innen egen husholdning som utleid til arbeid, særlig i handel og shipping med Sørstatene.

Slaget om Long Island i august 1776 var den største enkelttrefning i uavhengighetskrigen (1763–1783), og ble utkjempet i nåværende Brooklyn. Etter at amerikanerne tapte slaget, ble New York britenes militære og politiske senter i Nord-Amerika. Samme år brøt det ut en stor brann, Great Fire of New York, som ødela mer enn en fjerdedel av byen og hele West Side på Manhattan.

I 1785 ble New York USAs formelle hovedstad, og i 1789 ble landets første president, George Washington, innsatt under en seremoni i Federal Hall på Wall Street. Bill of Rights, de ti første tilleggene til USAs grunnlov, ble skrevet i New York. I 1790 passerte New York Philadelphia som landets mest folkerike by.

På 1800-tallet ble byen raskt USAs viktigste handelssenter og inngangsporten til den nye verden for immigranter fra Europa. I 1811 ble den karakteristiske gateplanen på Manhattan vedtatt, og i 1825 ble den 584 kilometer lange Erie Canal mellom Hudson River og Lake Erie ferdig. Denne knyttet New Yorks havn sammen med jordbruksmarkedene og produksjonsområder i store deler av innlandet. Kanalen var særlig viktig for korntransport inntil jernbanen tok over i 1870-årene.

Den store hungerkatastrofen i Irland bidro til en stor gruppe immigranter. I 1860 var det over 200 000 irer i New York – mer enn 25 prosent av byens befolkning. Det var også stor innvandring fra Tyskland i disse årene, og tyskerne utgjorde mer enn 20 prosent av befolkningen.

Metropol og finanssenter

I 1898 ble det moderne New York formet ved at Brooklyn – som til da hadde vært en egen by – sammen med County of New York (deler av Bronx), County of Richmond og Queens ble samlet til New York City. T-banen ble åpnet i 1904, og den knyttet de forskjellige enhetene i den nye storbyen effektivt sammen. Utover på 1900-tallet utviklet New York seg til et verdenssenter for industri, handel og kommunikasjoner.

Tidlig på 1920-tallet gikk New York forbi London som verdens største urbane område, og rundt 1932 bodde det mer enn 10 millioner mennesker i Greater New York (metropolitan area). Etter andre verdenskrig eksploderte boligbyggingen, særlig i Queens, samtidig som New York ved Wall Streets ekspansjon var verdens ubestridte senter for handel og finans. I 1952 ble hovedkvarteret for Forente Nasjoner (FN) etablert på østsiden av Manhattan, og befestet byens internasjonale geopolitiske lederposisjon – samtidig som utviklingen av ekspresjonismen bidro til at New York overtok Paris' hegemoni som verdens kunstsenter.

Økonomisk vekst

På 1970-tallet ble mange industribedrifter i New York lagt ned, noe som bidro til økonomiske problemer, høy arbeidsledighet og økt kriminalitet. Til tross for at Wall Street og finansnæringen bidro til økonomisk vekst i 1980-årene, fortsatte kriminaliteten å stige fram til begynnelsen av 1990-tallet.

Fra midten av 1990-tallet har kriminaliteten i byen falt kraftig, blant annet som følge av reviderte politiske strategier og demografiske endringer. I tillegg har nye næringer innen særlig teknologi og media bidratt til økt økonomisk vekst, samtidig som befolkningen fortsatte å vokse. Byen passerte åtte millioner i 2000 og hadde i 2020 rundt 8,8 millioner innbyggere.

New York ble hardt rammet av terrorangrepene i USA og mot World Trade Center 11. september 2001. Nesten 3000 mennesker ble drept og store deler av Lower Manhattan ble ødelagt. Området ble senere omgjort til et nasjonalt minnested, og i 2014 ble skyskraperen One World Trade Center åpnet like ved stedet der de opprinnelige tårnene stod. Etter angrepene ble sikkerhetstiltakene i New York betydelig skjerpet. Samtidig har blant annet økende boligpriser ført til store endringer i bydeler som Brooklyn og Queens. Etter koronapandemien i 2020 har folketallet i byen gått noe tilbake, blant annet som følge av utflytting under og etter pandemien.

Befolkningsutvikling

New Yorks befolkning (i selve byen):

Folketelling Befolkning Endring i prosent
1790 49 400 ---
1800 79 000 60 %
1810 120 000 52 %
1820 152 000 27 %
1830 242 000 59 %
1840 391 000 62 %
1850 696 000 78 %
1860 1 175 000 69 %
1870 1 478 000 26 %
1880 1 912 000 29 %
1890 2 507 000 31 %
1900 3 437 000 37 %
1910 4 767 000 39 %
1920 5 620 000 18 %
1930 6 930 000 23 %
1940 7 455 000 8 %
1950 7 892 000 6 %
1960 7 782 000 – 1 %
1970 7 895 000 1 %
1980 7 072 000 – 10 %
1990 7 323 000 4 %
2000 8 008 000 9 %
2010 8 175 000 2 %
2020 8 804 190 7,7 %

Kilde: U.S. Census. Tallene er beregnet for det området som ble definert som New York etter sammenslåingen av alle de fem bydelene, boroughs, i 1898.

Næringsliv

New York-børsen (New York Stock Exchange, i midten av bildet), som er verdens største aksjemarked, ligger på Wall Street (adresse 11 Wall Street/ 18 Broad Street). Til høyre Federal Hall (26 Wall Street) med statuen av George Washington.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

New York er et av verdens ledende finans- og handelssentre, og siden 1946 hovedsete for De forente nasjoner, FN. De tallrike bankene, blant annet Citigroup og Chase Bank, og finans- og forsikringsselskapene har en verdensomspennende innflytelse gjennom institusjoner som New York-børsen, New York Stock Exchange, og aksjebørsen American Stock Exchange (AMEX).

New York Times er USAs største avis, etterfulgt av finansavisen The Wall Street Journal, også utgitt i New York. En rekke tidsskrifter av høy kvalitet blir også utgitt i New York, blant annet nyhetsmagasinene Newsweek, Time og Foreign Affairs, det litterære Harper's Magazine og Reader's Digest.

En rekke nasjonale og multinasjonale storforetak har sine hovedkontorer i New York eller i forstedene, blant annet IBM, PepsiCo, Paramount og Warner Bros. Discovery. Også de store fjernsynsselskapene CBS, National Broadcasting Company (NBC), American Broadcasting Company (ABC) og nyhetsbyrået Associated Press (AP) har sine hovedkontorer i New York.

Havnen, som administreres av det interstatlige Port Authority of New York and New Jersey, er blant landets travleste havner. Den har en kailengde på rundt 1200 kilometer langs breddene av Upper New York Bay og nedre del av Hudson River og East River samt ved Newark Bay i New Jersey (containerhavnene i Elizabeth og Newark). Gjennom New York State Barge Canal har havnen forbindelse med Great Lakes og St. Lawrence Seaway.

Samferdsel

Manhattan Bridge
Lisens: CC BY NC ND 2.0
Brooklyn bridge åpnet i 1883 og går fra Manhattan til Brooklyn.

Chrysler-bygningen er med sitt art deco-tårn kanskje byens mest særpregede skyskraper. Den ble tegnet av William Van Alen, og da den stod ferdig i 1930, var den verdens høyeste bygning; medregnet spiret på toppen rager den nesten 320 meter over bakken.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Lufthavner

Port Authority of New York and New Jersey driver tre store flyplasser:

  1. John F. Kennedy internasjonale lufthavn på Long Island er USAs største flyplass basert på internasjonal trafikk.
  2. Newark internasjonale lufthavn ligger i New Jersey og er den nest travleste flyplassen i storbyområdet New York.
  3. LaGuardia på Long Island betjener hovedsakelig innenlandstrafikk.

I tillegg drifter Port Authority Teterboro i New Jersey (primært for privatfly- og småflytrafikk), samt Downtown Manhattan Heliport (Pier 2, East River) og helikopterhavnen West 30th Street.

Motorveier og kollektivtransport

Grand Central Terminal på Midtown Manhattan er en av verdens travleste, og dertil en av de mest ikoniske jernbanestasjoner, kjent fra filmer som Carlito's Way og Falling in Love.
Av /Global-Geography.
Lisens: CC BY NC 4.0

New York har et omfattende jernbanenett som nyttes til gods- og passasjertransport. De to største stasjonene er Grand Central Terminal og Penn Station.

Et komplisert nett av motorveier, undergrunnsbaner, jernbaner, broer, tunneler og ferger knytter de ulike delene av byområdet sammen. Nordmannen Ole Singstad konstruerte Brooklyn-Battery Tunnel og ferdigstilte Holland Tunnel etter at Clifford Holland døde midt i prosjektet. Han utviklet ventilasjonsanleggene som muliggjorde disse anleggene.

De offentlige transportmidlene står for en høyere reiseandel enn vanlig i amerikanske storbyer. Om lag 40 prosent av kollektivreisene i Stor-New York foregår med undergrunnsbane, resten med jernbaner og busser. Den første høybanen (elevated) ble ferdig i 1870, den første undergrunnsbanen (subway) i 1904. De sistnevnte har etter hvert avløst høybanene.

Broer og tunneler

Hudson River krysses av en rekke broer og tunneler, blant andre George Washington Bridge med 14 kjørebaner i to etasjer, spennvidde på 1067 meter og totallengde 2652 meter, Holland Tunnel og Lincoln Tunnel.

Også East River krysses av mange tunneler og broer: Brooklyn-Battery Tunnel fra 1950 på 2779 meter, Queens-Midtown Tunnel fra 1940 på 1890 meter, Brooklyn Bridge fra 1883 på 486 meter, Manhattan Bridge fra 1909 på 448 meter, Williamsburg Bridge fra 1903 på 488 meter, Queensboro Bridge fra 1909 på 360 meter og Triborough Bridge fra 1936 som gir forbindelse mellom Queens, Bronx og Manhattan.

Mellom Bronx og Queens fører Bronx-Whitestone Bridge fra 1939 på 701 meter og Throgs Neck Bridge fra 1961 på 549 meter.

Harlem River krysses av et titalls broer. Verrazano-Narrows Bridge fra 1964 med en spennvidde på 1298 meter og totallengde på 4100 meter forbinder Staten Island med Brooklyn, mens Bayonne Bridge fra 1931 på 511 meter fører over tidevannstredet Kill Van Kull mellom Staten Island og Bayonne i New Jersey. En rekke ekspressveier er bygd over Manhattan, men likevel truer trafikksystemene stadig med å bryte sammen.

Offentlige og private institusjoner

New York er et av de viktigste sentrene for høyere utdanning og forskning i USA. City University of New York er med rundt 240 000 studenter et av de største offentlige universitetene i USA. Byen har også mange fremstående private universiteter og høyskoler, blant annet Columbia University, New York University og det katolske Fordham University. I tillegg finnes det rekke andre høyere utdanningsinstitusjoner innen mange ulike fagområder.

Byen har også flere store sykehus og forskningsmiljøer. NewYork-Presbyterian Hospital er blant de største sykehusene i landet. Bellevue Hospital på Manhattan er USAs eldste offentlige sykehus, og har vært i drift siden 1736. Rockefeller universitetssykehus er knyttet til Rockefeller University, som er et av landets ledende forskningsuniversiteter innen biomedisin.

En rekke internasjonale organisasjoner har også hovedkontor i New York, blant annet FN og Human Rights Watch.

Kultur

New York regnes for å være en av verdens viktigste byer for kunst, kultur og underholdning. Siden begynnelsen av 1900-tallet har byen hatt stor betydning for utviklingen av amerikansk film, musikk, teater og populærkultur. Broadway på Manhattan er internasjonalt kjent for teater, musikaler og scenekunst. Bydeler som Harlem og Bronx står sentralt i utviklingen av kulturuttrykk som jazz, hip-hop og graffiti.

New York huser også en rekke museer, teatre og andre kulturinstitusjoner. Blant de mest kjente museene er Metropolitan Museum of Art, Museum of Modern Art, Guggenheim Museum, New Museum og Frick Collection. New York Philharmonic Orchestra, Metropolitan Opera og New York City Ballet ligger også i byen.

Forstedene

Central Park er et populært område for turgåere og joggere året rundt. Mange benytter seg av løypen rundt reservoaret, som i 1994 fikk det offisielle navnet The Jacqueline Kennedy Onassis Reservoir, men som til vanlig bare omtales som The Reservoir.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Forstedene strekker seg vestover langt inn i nabostaten New Jersey, østover over det meste av Long Island og mot nordøst inn i det sørvestre hjørnet av Connecticut. Til sammen bor mer enn halvparten av Stor-New Yorks innbyggere her.

Forstadsområdet i New Jersey omfatter en rekke store byer – blant annet Newark, Jersey City, Elizabeth og Paterson – og har mesteparten av New York-regionens industri. De viktigste industriområdene ligger ved Hudson River og Upper New York Bay, foruten Newark Bay og Arthur Kill mellom fastlandet og Staten Island.

Mange av slumproblemene som preger Bronx og Harlem, gjør seg også gjeldende i byer som Newark, Jersey City, Bayonne, Hoboken og Union City. Forstedene på Long Island og områdene nord og nordøst for New York har generelt et mer velstående preg og består for det meste av rene boligområder. Også en rekke storkonserner har etablert hovedkontorer i dette området, blant annet IBM i Armonk og Texaco i White Plains – begge steder i New York.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (1)

skrev Yngve Jarslett

Jeg har lest at New York fikk navnet sitt i 1664 for å hedre Jakob 2, daværende hertug av York og bror av den sittende kongen Karl 2. Kanskje noe som i tilfelle bør med i etymologien eller historien?

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg