Mathias Sommerhielm

Sommerhielm var fra 1808 medlem av regjeringskommisjonen for Norge, som ble opphevet i 1810. Deretter var han amtmann i Smålenene (Østfold), hvor han i 1797 hadde arvet herregården Tomb med fire avlsgårder og 26 leilendingsbruk. Arven tilfalt ham etter hans fjerne slektning Cathrine Lützow, og han måtte betale ut de andre arvingene med 20 000 riksdaler. Sommerhielm bodde på Tomb til 1810 og oppholdt seg deretter sporadisk på godset, hvor han ofte hadde kong Karl Johan som gjest. Etter at Sommerhielm døde, flyttet enken til Tomb, hvor hun bodde til sin død.

Etter at prins Christian Frederik kom til Norge, var Sommerhielm en av hans nære rådgivere. I februar 1814 var han en av deltakerne i det såkalte notabelmøtet på Eidsvoll. Han støttet tanken om at det skulle innkalles en grunnlovgivende forsamling, og 2. mars ble han utnevnt til statsråd i Christian Frederiks regjering. Utover sommeren 1814 oppfordret han Christian Frederik til å stå imot svensk press, men etter konvensjonen i Moss 14. august forsonet han seg med at Norge skulle inngå i en personalunion med Sverige. Etter at Stortinget hadde vedtatt den nye unionsgrunnloven 4. november, lot Sommerhielm seg stadfeste som medlem av den nye kongen Karl 2s norske regjering.

Sommerhielm hadde Karl Johans tillit og var sjef for Justis-, Armé- og Marinedepartementene. Dessuten var han fire ganger medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm. Tilknytningen til kongen var sterk, og det ble antatt at Sommerhielm både var kongens talerør og informator. Dessuten hadde kongen lånt ham en betydelig pengesum, som ikke ble nedbetalt. Sommerhielm førte forsetet i regjeringen når stattholderen var fraværende, og han hadde et dårlig forhold til sin statsrådskollega Herman Wedel Jarlsberg.

Etter at Peder Anker gikk av som statsminister i 1822, ble Sommerhielm 9. juli samme år utnevnt til ny statsminister. Han flyttet da til Stockholm, men var ingen aktiv politiker. Historikeren Sverre Steen mente at han «hengav seg mer til bordets gleder enn til politisk virksomhet». Denne dommen er blitt stående, og det er liten tvil om at Sommerhielm gjorde seg lite gjeldende som statsminister.

Sommerhielm fikk rangtittelen konferensråd i 1810. Han var ridder av Dannebrogordenen og kommandør av den svenske Nordstjärneorden. Mellom 1818–1823 var han underkansler ved ordenkanselliets norske avdeling. I forbindelse med kronprins Oscars bryllup i 1823 fikk han Sveriges fineste utmerkelse, Serafimerorden.

Mathias Sommerhielm hadde stor interesse for litteratur og samlet et stort bibliotek, som hans enke overlot til kongen for å betale mannens gjeld til Karl Johan. Boksamlingen ble grunnstammen til biblioteket ved Slottet i Oslo. Sommerhielm var barnløs, og hans slekt døde ut med ham.