Lauritz Andreas Oftedahl
Foreldre: Artillerifyrverker, kaptein Lars Larsen Oftedahl (1750–1827) og Ellen Andreasdatter Evetoft (1758–1843).
Gift 1.5.1807 i Kristiansand med Anna Norberg (7.1.1789–4.5.1867), datter av skipsfører, losoldermann Thomas Jensen Norberg (1750–1811) og Else Marie Petersdatter Michelsen (1753–1820).
Morfar til Laur. Larsen (1833–1915).
Lars Andreas Oftedahl var en danskfødt norsk geistlig og eidsvollsmann. Han var sogneprest i Rennesøy i perioden 1809–1817, stiftsprost i Kristiansand i 1825–1831 og sogneprest i Eiker fra 1831.
Oftedahl møtte som 1. deputert for Stavanger amt på Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814, men han deltok ikke særlig aktivt i debatten. Der tilhørte han unionspartiet.
Lars Andreas Oftedahl ble født i København, men vokste opp i Nyborg til han var 13 år. Deretter bodde han i Kristiansand, hvor hans far var stasjonert fra 1794. Oftedahl var tidlig intellektuelt utviklet og ble dimittert fra katedralskolen i Kristiansand som 14-åring. Hans yndlingsfag var latin, og han leste senere i livet gjerne klassikerne. Året etter begynte han å studere ved universitetet i København.
Allerede i 1797 ble han ansatt som lærer (hører) i latin og gresk ved sin gamle skole. Etter at skolen ble reformert i 1805, avanserte han til adjunkt. Han hadde tjenestefri mellom 1799–1801 for å fullføre studiene og ble teolog i 1801.
1809 ble Oftedahl utnevnt til sogneprest til Rennesøy, og fra 1817 var han residerende kapellan i Kristiansand. I 1825–1831 var han stiftsprost samme sted og deretter sogneprest i Eiker til sin død. Grunnen til at han søkte embetet som sogneprest i Eiker skal ha vært at han 1830 ble ilagt skatt likt med stiftamtmannen. Dette gjorde ham så sint at han søkte seg bort fra Kristiansand. Han angret visstnok senere på denne beslutningen.
Oftedahl utgav flere lærebøker i latin og i religion med et rasjonalistisk preg. Han var interessert i lærdom og holdt en tale ved festen etter at universitetet i Christiania ble opprettet i 1811, hvor han uttalte at «det blev vor Slægt forbeholdt, at se vort Fædreneland hævet i lige Rang i videnskabelig Cultur med andre Jordens oplyste Nationer».
Oftedahl ble valgt som 1. representant for Stavanger amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Han var den yngste av de mange prestene i forsamlingen. På Eidsvoll ble han valgt som medlem av den deputasjonen som overbrakte prins Christian Frederik resultatet av kongevalget. Oftedahl ønsket en union med Sverige og sluttet seg til det såkalte unionspartiet. Han holdt et kraftig innlegg mot Eidsvollsgarantien, men var ellers lite aktiv i forhandlingene. I motsetning til blant annet representanten fra Fredrikshald, byfogd Dahl, noe som fikk sorenskriver Christie til å undre seg: «Man hørte ofte Dahl – men aldri Oftedahl». Senere deltok Oftedahl ikke mye i det politiske liv, men ble likevel valgt som 1. varamann til Stortinget i 1827 fra Kristiansand. I 1830 ble han 2. varamann.
Mens han var i Kristiansand, arbeidet han for reformer i både fattig- og skolevesen. I 1826 utgav han skriftet Formeentlige Mangler ved Indretningen af Fattigvæsenet i Christianssand, og to år senere kom Om Foranstaltninger til Betleriets Afskaffelse, eller Udkast til en Lov for det almindelige Fattigvæsen.
Lars Andreas Oftedahl er blitt karakterisert som en interessert lærer, en dyktig prest og en utmerket predikant. I 1832 ble han geistlig medlem av den svenske Vasaorden. Fra dette året var han nesten blind, som gjorde at han ikke lenger kunne lese og forbitret hans siste leveår. Av hans 9 barn døde fem som små eller unge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.