Kasakhstan

Kasakhstan er 2,7 millioner kvadratkilometer og strekker seg 1700 kilometer fra nord til sør og 3000 kilometer fra øst til vest. Det er det niende største landet i verden og det største landet i verden uten kyst. I vest grenser Kasakhstan til innlandssjøen Det kaspiske hav. Derfra strekker landet seg til Altaj-fjellene i øst.

Mesteparten av republikken består av sletteland. I sørøst og øst trenger høyere fjell inn. Det høyeste punktet er fjellet Khan Tengri ('Kongens himmel') på 6995 meter over havet, som ligger på grensen mot Kirgisistan og Kina. Det vidstrakte lavlandet som omgir Det kaspiske hav i nord, består av en nesten fullstendig flat slette som til størstedelen ligger under havets nivå. Det laveste punktet er kløften Karagije ('Den svarte kjeven'), som ligger ved Det kaspiske hav 132 meter under havet.

Kasakhstan har kontinentalt klima. Temperaturene varierer fra et gjennomsnitt på 30 °C om sommeren til minus 20 °C om vinteren. I nord er jorda fruktbar, og det er en del nedbør. Der er store områder dekket av skog, mens klimaet i sør er tørt med tørre stepper og ørken.

Kasakhstan har flere alvorlige miljøproblemer som i stor grad oppsto da landet var en del av Sovjetunionen.

• Les mer om Kasakhstans geografi og dyreliv i Kasakhstan.

Kasakhstan har innbyggere fra ulike folkegrupper. Kasakher, et tyrkisktalende folk med sterke muslimske tradisjoner, er den største gruppen og utgjør 71 prosent av befolkningen. Andre folkegrupper er russere (15 prosent), usbeker (3 prosent) og ukrainere (2 prosent) i tillegg til mindre grupper uigurer, tatarer, tyskere og andre.

Rundt 58 prosent av befolkningen bor i byer (2020). De største byene er Almaty (2 millioner innbyggere), Sjymkent (1,2 millioner) og hovedstaden Astana (1,3 millioner).

Blant de som oppga seg som troende i folketellingen i 2021, var islam den mest utbredte religionen (70 prosent). De fleste muslimene i Kasakhstan har ikke sluttet seg til en spesiell retning innen islam. 17 prosent av de troende i landet er kristne, hovedsakelig russisk-ortodokse.

Russisk og kasakhisk er offisielle språk. 95 prosent av befolkningen snakker russisk og 65 prosent snakker kasakhisk. I tillegg finnes en rekke minoritetsspråk, som usbekisk, ukrainsk, tysk, kirgisisk og uighur.

• Les mer om Kasakhstans befolkning.

Kasakhstan er formelt en demokratisk republikk, men har et autoritært styre. Ingen valg siden selvstendigheten i 1991 har blitt anerkjent som fullstendig fritt og rettferdig av Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE). Presidenten er statsoverhode og utnevner statsministeren og regjeringen. Svært mye makt er samlet i presidentens hender. Presidenten kan oppløse regjeringen, oppløse parlamentet, utlyse folkeavstemninger og foreslå grunnlovsendringer. Presidenten er også øverste leder for de militære styrkene.

I 2022 ble grunnloven endret slik at presidenten velges for en periode på sju år, uten mulighet for gjenvalg. Den amerikanske tankesmien Freedom House rangerer likevel Kasakhstan som et ufritt land i sin årlige Freedom in the World-rapport.

Parlamentet har to kamre. Underhuset blir kalt Mazhilis og har 105 representanter. Overhuset, Senatet, har to valgte representanter fra hver region og fra byene Almaty og Astana. I tillegg utnevner presidenten 15 representanter.

Etter selvstendigheten har Kasakhstan fortsatt å ha tett forbindelse til Russland, og landet er medlem av Den eurasiske økonomiske union og Den kollektive sikkerhetsorganisasjonen. Landet forsøker også å knytte bånd til de andre sentralasiatiske landene, til Midtøsten og til Vesten.

• Les mer om Kasakhstans politiske system, Kasakhstans utenrikspolitikk og Kasakhstans forsvar.

Det har bodd mennesker i området som i dag er Kasakhstan, siden steinalderen. De nomadiske folkegruppene sakaene og hunerne dukket opp mellom år 500 fvt. og 500 evt. Den første staten eller i det minste statslignende enheten som ble opprettet i området, var Det tyrkiske khaganatet (også kalt Göktürk-khaganatet). Det finnes spor av khaganatet tilbake til 500-tallet.

På 1200-tallet ble området erobret av Djengis khan og mongolene. Da mongolriket ble delt i 1240-årene, ble området en del av Den gylne horde.

Mellom 1456 og 1465 ble Det kasakhiske khanatet grunnlagt i den sørøstlige delen av dagens Kasakhstan. Kasakhene regner i dag Det kasakhiske khanatet som en historisk forgjenger til Kasakhstan, selv om khanatet bare var en løs sammenslutning av lokale stammer. Khanen og hans adel hadde begrenset innflytelse.

I 1731 ble khanatet innlemmet i det russiske imperiet. Russiske bønder som flyttet til området, bidro til å ødelegge den tradisjonelle nomadiske livsstilen til kasakhene.

Etter oktoberrevolusjonen i 1917 benyttet en gruppe nasjonalister sjansen til å opprette en selvstendig kasakhisk stat som fikk navnet Alasj Orda. Den eksisterte bare i litt over to år, frem til nasjonalistene måtte overgi seg til bolsjevikene i 1920 og Kasakhstan ble en egen sovjetrepublikk.

Josef Stalins kollektivisering av jordbruket i perioden 1929 til 1934 førte til hungersnød, og mer enn én million kasakher mistet livet. I løpet av Stalins styre ble flere folkegrupper deportert til Kasakhstan fra andre deler av Sovjetunionen, blant annet krimtatarene og flere grupper fra Kaukasus. Mye sovjetisk industri ble lagt til Kasakhstan for at den skulle ligge nær olje- og gassforekomstene i republikken.

Da Sovjetunionen kollapset i 1991, ble Kasakhstan et selvstendig land. Presidenten i sovjetrepublikken Kasakhstan, Nursultan Nazarbajev, var i utgangspunktet motstander av å oppløse Sovjetunionen, men beholdt makten etter uavhengigheten. Han gikk av i 2019.

• Les mer om Kasakhstans historie og Kasakhstans historie etter 1991.

Kasakhstan har den sterkeste økonomien i Sentral-Asia. Landet har store reserver av olje, gass og kull, og økonomien er i stor grad preget av kull- og petroleumsindustrien. Oljefondet National Fund of the Republic of Kazakhstan ble etablert i 2000 og forvaltes av sentralbanken med presidenten, statsministeren og medlemmer av nasjonalforsamlingen som styre.

I tillegg er Kasakhstan en stor produsent av mineraler som uran, kobber og sink. Landbruket er også en viktig del av økonomien. Kjøtt og hvete er viktige eksportvarer. Siden landet er såpass avhengig av råvareproduksjon, har regjeringen investert mye i å skape et bredere næringsliv med satsing på legemidler, petrokjemisk industri og telekommunikasjon.

I sovjettiden var mye av Sovjetunionens romfartsindustri lagt til Kasakhstan. Bajkonur Kosmodrom er verdens største romrakettoppskytingsanlegg. Det er leid ut til Russland på langtidskontrakt frem til 2050. Alle bemannede russiske romraketter sendes opp herfra.

I Kasakhstan er det noe dyrking av hamp og opiumsvalmue til fremstilling av narkotiske stoffer, og landet fungerer som transittland for narkotiske stoffer fra Sørvest-Asia til Russland og Europa for øvrig.

Korrupsjon er utbredt og bremser den økonomiske utviklingen. I 2024 lå Kasakhstan som nummer 88 av 180 land på Transparency Internationals Corruption Perceptions Index.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Kasakhstan og mynt, mål og vekt i Kasakhstan.

Grunnloven gir alle barn i Kasakhstan rett til gratis grunnskole og videregående skole. Høyere utdanning på statlige institusjoner er også gratis. Det er vanlig å begynne skolegangen som syvåring. Skolen er delt opp i en fireårig grunnskole, femårig lavere videregående skole og flere varianter av høyere videregående skoler.

Mediene i Kasakhstan kontrolleres i høy grad av myndighetene. De største avisene og TV-kanalene er statseide. Det finnes hundrevis av private aviser, radio- og TV-kanaler, men regimekritiske medier har vanskelig for å klare seg økonomisk, blant annet fordi statsstøtte avhenger av lojalitet til regimet. Det hender at journalister og bloggere trakasseres eller arresteres, og i 2024 lå Kasakhstan på 142. plass av 180 land på Reportere uten grensers pressefrihetsindeks. Kasakhstanske myndigheter slår regelmessig ned på kritiske medier, og har forbudt flere aviser og nettbaserte TV-kanaler.

Sosiale medier har etter hvert stor utbredning i Kasakhstan og er en arena med større rom for ytringsfrihet enn de tradisjonelle mediene. Journalister har publisert saker med til dels kontroversielle budskap på kanaler som YouTube, Instagram (nå X) og Telegram.

Historisk har Kasakhstan en lang tradisjon for muntlig overlevert poesi og historiefortelling. Mye av dette ble ikke skrevet ned før i moderne tid. Eposet Boken om Dede Korkut er et av de mest kjent verkene fra Kasakhstan og forteller om de tyrkiske folkegruppenes historie. Den er en sentral del av kulturhistorien til kasakher, usbeker, aserbajdsjanere, turkmenere og tyrkere. Historiene stammer i hvert fall tilbake til 900–1000-tallet og ble antagelig først skrevet ned på 1300-tallet. Poeten Abaj Ibragim Qunanbajulij (1845–1904) regnes som grunnleggeren av moderne kasakhisk litteratur. Verkene hans er ofte inspirert av kasakhisk folklore.

Det ble etablert profesjonell teaterdrift under sovjettiden. Det kasakhiske dramateateret i Almaty åpnet i 1925 og ble senere kjent som Auesov-teatret. Nasjonale folkelige tradisjoner knyttet til folklore og sangtradisjoner ble brukt som et grunnlag. I 1934 åpnet det også en kasakhisk opera og ballett i Almaty.

Den tradisjonelle kasakhiske musikken utøves på forskjellige typer strengeinstrumenter, som den tostrengede domraen. Kasakhstan har også en tradisjon for sang, som ofte utøves i forbindelse med fester og seremonier. Moderne kasakhisk musikk er i hovedsak inspirert av vestlig populærmusikk.

Kasakhstan har brukt inntekter fra oljeutvinningen på spektakulære prestisjebygg, og derfor er hovedstaden blitt et utstillingsvindu for futuristisk arkitektur. Den japanske arkitekten Kisho Kurokawa har stått for hovedutformingen av byen.

• Les mer om skole og utdanning i Kasakhstan, Kasakhstans litteratur, kunst i Kasakhstan, arkitektur i Kasakhstan og musikk i Kasakhstan.

Norge anerkjente Republikken Kasakhstans uavhengighet 2. januar 1992. 5. juni samme år etablerte de to landene diplomatiske forbindelser.

Norge hadde ambassade i Astana fra 2010 til 2015. Etter det har Norge hatt en såkalt hjemmebasert ambassadør i Oslo. Kasakhstan opprettet diplomatisk representasjon i Oslo i 2004 med ambassadør akkreditert fra London. Siden ble stasjonen omgjort til ambassade. Kasakhstan har fortsatt ambassade i Norge.

Norske personer trenger ikke visum til Kasakhstan for opphold inntil 30 dager.

Statoil var involvert i oljeutvinning i Kasakhstans sektor i Det kaspiske hav, men trakk seg ut av prosjektet i 2013. Equinor og Kasakhstans nasjonale olje- og gasselskap KazMunayGaz har senere undertegnet en mindre avtale om felles olje- og gassaktiviteter.

• Sentral-Asia
• Asia

• FN-sambandet: Kasakhstan
• Utenriksdepartementets landsider: Kasakhstan
• CIA World Factbook: Kasakhstan