Foreldre: Kommandørkaptein, overlos i det sønnafjellske Norge Jens Werner Akeleye (1703–72) og Martha Bruun (1710–97).
Gift 1) 1763 i København med jernverkseier Herman Løvenskiold (12.2.1739–24.5.1799), sønn av jernverks- og godseier, kanselliråd Herman Løvenskiold (1701–59) og Margrethe Deichman (1708–59), separert 31.3.1766; samboende 1766–83 med grev Christian Conrad Danneskiold Laurvig (1723–83); gift 2) 7.11.1783 med legasjonssekretær Carl Ingman Manderfelt (27.5.1747–6.3.1813), sønn av landskamrer Jonas Ingman (1713–86) og Maria Sandberg (1715–83).
Ingeborg Frederika Akeleye var en norsk adelskvinne. Livet hennes ble preget av den mer passive rollen som overklassens kvinner ble presset inn i fra annen halvdel av 1700-tallet. Akeleye opplevde samtidig flere oppbrudd og nye samliv.
Hun var gift med godseier Herman Løvenskiold, men innledet et forhold og senere samboerskap til den danske grev Christian Conrad Danneskiold Laurvig. Etter Danneskiold Laurvigs død i 1783 ble hun gift med den svenske diplomaten Carl Ingman (Manderfelt).
Ingeborg Akeleyes far skaffet henne en rik ektemann i godseieren Herman Løvenskiold. Under et besøk hos faren i Tønsberg i 1764 ble hun og ektemannen kjent med grev Christian Conrad Danneskiold Laurvig. Greven hadde arvet Larvik grevskap etter sin bror i 1762 og var i Norge for å besøke sitt gods. Han avla flere besøk på Fossum før han dro tilbake til København.
I 1765 ble greven forvist fra hoffet i København for å ha bortført en skuespillerinne. Han tok da opphold i Larvik grevskap og pleide omgang med ekteparet Løvenskiold–Akeleye. Løvenskiold håpet at samværet med greven skulle føre til en avtale som regulerte grensen for Fossum jernverks cirkumferens i forhold til Fritsø jernverk, slik at det sikret Fossum tilstrekkelig trekull. Kona Akeleye og greven utviklet imidlertid et kjærlighetsforhold.
Da Løvenskiold oppdaget forholdet mellom greven og kona, krevde han separasjon fra Ingeborg Akeleye. Faren førte forhandlingene på hennes vegne og presset i 1766 ektemannen til en separasjonskontrakt, hvor Løvenskiold måtte ut med 13 000 riksdaler.
Faren skaffet seg kongelig bevilling som Akeleyes verge. Han hadde rett til å bestemme oppholdsstedet hennes, og han underslo pengene hennes så godt han kunne. Akeleye nærte en slik skrekk for sin far at hun søkte tilflukt hos venner. Først var hun hos sorenskriver Jens Friis på Falkensten, så hos hans venn Kaj Brandt på Hadelands glassverk og endelig hos kaptein V. A. d’Orchimont ved Strömstad i Sverige.
Faren klaget til kongen over flukten og vennene som hadde hjulpet henne. I mai 1767 resulterte klagen i en kongelig kommisjon som skulle undersøke forholdende rundt flukten. Kommisjonen bestod av justitiarius C. M. Falsen og Christianias politimester Mathias Stub, som innstevnet de mistenkte og 70 vitner. De rakk allikevel bare å høre Friis’ forklaring før undersøkelsen ble nedlagt da kongen, sannsynligvis på tilskyndelse fra greven, i oktober opphevet farens vergebemyndigelse.
Som fri kvinne dro Ingeborg Akeleye til greven av Larvik. Han var i mellomtiden blitt enkemann, og hun bosatte seg hos ham. Greven hadde lovet å gifte seg med Akeleye, men han ville ikke innfri løftet. Det endte med at de to innledet et langvarig samboerskap.
Selv om Danneskiold Laurvig fra 1767 hadde kunnet reise tilbake til København, tvang økonomiske problemer ham til på ny å bosette seg i sitt norske grevskap fra 1770. Samboerne holdt til på gården Rolighed, som de bygde i Hedrum.
Grev Christian Conrad Danneskiold Laurvig døde i april 1783. Allerede i november samme år giftet Ingeborg Akeleye seg med den svenske diplomaten Carl Ingman. Han hadde i 1778 flyktet til Norge fra anklager om underslag og hadde fått arbeid som godsintendant hos greven. Gjennom fru Akeleye fikk Ingman tilgang til skogen som lå til Rolighed og drev rovhugst i strid med grevskapets hugstreglement.
I 1787 kjøpte den nye greven ham vekk fra Larvik grevskap ved å betale ham en stor overpris for Rolighed. I tillegg hadde Danneskiold Laurvig testamentert 13 000 riksdaler til Akeleye. Hun og Ingman, som nå hadde tatt navnet Manderfelt, kunne dermed bosette seg herskapelig i Christiania.
Manderfelt opptrådte tidvis som politisk agent for Gustav 3 i Norge og håpet å bli svensk generalkonsul i Christiania da stillingen ble ledig. Da han ikke fikk den, forlot de Norge i 1787 og flyttet til København. De bosatte seg på landstedet Karlsro ved Tårbæk, der de førte et stort hus, noe som raskt tærte på deres formue. Samtidig prøvde han å fortsette som politisk aktør. Denne gang for en skandinavisk allianse, men også det mislyktes.
Ingeborg Frederika Akeleye døde i 1800. Enkemannen bosatte seg da i Sverige og døde der.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.