Idrettens voldgiftsrett (CAS) er den ledende internasjonale mekanismen for løsning av tvister innen profesjonell idrett. På engelsk heter den Court of Arbitration for Sport, derav forkortelsen CAS. CAS ble opprettet i 1983 av Den internasjonale olympiske komité (IOC). Med årene har den utviklet seg til hovedorganet for internasjonal idrettsjus og omtales ofte som «verdens idrettsdomstol».

Faktaboks

Også kjent som

Court of Arbitration for Sport, CAS

Voldgiftsordning

Selv om CAS har ordet «domstol» i navnet (Court of Arbitration for Sport på engelsk), er den, i motsetning til faste internasjonale domstoler, en institusjonell voldgiftsordning med sete i Sveits. Dette innebærer at dens kompetanse bygger på avtale mellom partene, som kan ha ulike former: enten gjennom kontrakter eller gjennom idrettsreguleringer som gjør CAS bindende for idrettsorganisasjoner og utøvere.

At CAS er en voldgiftsinstitusjon innebærer også at det er voldgiftsdommere, og ikke ordinære dommere, som avgjør sakene. CAS fører flere lister over godkjente voldgiftsdommere.

CAS' avgjørelser er voldgiftsavgjørelser og er derfor endelige, men kan oppheves kun på begrensede prosessuelle grunnlag av Høyesterett i Sveits. I sjeldne tilfeller har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) behandlet CAS-relaterte saker der spørsmål om menneskerettigheter har blitt reist. Også EU-domstolen kan berøre CAS gjennom saker knyttet til fri bevegelse, konkurranserett og andre EU-rettslige spørsmål. Den europeiske menneskerettsdomstolen og EU-domstolen setter dermed noen grenser for CAS og kan utfordre dets autonomi.

Rolle og kompetanse

CAS behandler et bredt spekter av tvister. Statistikken er offentlig tilgjengelig og viser en økning fra 443 til 957 saker i løpet av årene 2014–2024. En stor andel gjelder fotball, men CAS spiller også en sentral rolle i dopingsaker og i tolkningen av de olympiske reglene. Sakene kan omfatte både kommersielle (behandles som første- eller eneinstans) og disiplinære og dopingrelaterte tvister (behandles i ankeinstans). I tillegg tilbyr CAS mekling. Håndheving av CAS-avgjørelser er sjelden et praktisk problem, ettersom partene normalt etterlever dem frivillig innenfor idrettssystemet.

Når CAS fungerer som førsteinstans, bygger kompetansen på voldgiftsklausuler (en avtale mellom parter om å la en tvist avgjøres av én eller flere voldgiftsdommere i stedet for domstol) i kontrakter om salg av TV-rettigheter, arrangering av idrettsarrangementer, ansettelsesavtaler, agentavtaler og så videre.

Når CAS fungerer som ankedomstol, bygger kompetansen på idrettsreguleringer. Mange internasjonale særforbund, som Det internasjonale fotballforbundet (FIFA), Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet (FIS) og Det internasjonale forbundet for skiskyting (IBU), krever at tvister ankes til CAS, noe som forklarer institusjonens sentrale rolle, men også økende kritikk mot det som omtales som tvungen, eller ufrivillig, voldgift. CAS spiller også en sentral rolle som ankeinstans i dopingsaker der Verdens antidopingbyrå (WADA) er involvert.

Utover å løse konkrete saker bidrar CAS til å forme en enhetlig, transnasjonal idrettsjus ved å avklare regler og rettsprinsipper, ofte omtalt som lex sportiva.

CAS opprettholder en offentlig database med avgjørelser på sine nettsider. Databasen oppdateres jevnlig og inneholder et stort antall saker, men ikke alle avgjørelser er tilgjengelige. Den største delen av avgjørelser fra ordinær behandling (CAS som første instans) publiseres ikke offentlig.

Norge

I norsk kontekst fungerer CAS primært som ankeorgan i dopingsaker der avgjørelser fra nasjonale særforbund bringes inn for CAS. Kjente saker med norsk tilknytning inkluderer dopingsakene mot Martin Johnsrud Sundby (CAS 2015/A/4233 World Anti-Doping Agency (WADA) v. Martin Johnsrud Sundby & Fédération Internationale de Ski (FIS)) og Therese Johaug (CAS 2017/A/5015 International Ski Federation (FIS) v. Therese Johaug & The Norwegian Olympic and Paralympic Committee and Confederation of Sports; CAS 2017/A/5110 Therese Johaug v. The Norwegian Olympic and Paralympic Committee and Confederation of Sports), samt utestengelsessaken av Anders Besseberg International Biathlon Union (IBU) v. Anders Besseberg (CAS 2023/O/9541).

Kritikk

CAS har blitt møtt med kritikk, særlig knyttet til dens uavhengighet fra IOC og den begrensede sammensetningen av voldgiftsdommere. Som svar på dette er det gjennomført reformer, blant annet opprettelsen av et uavhengig tilsynsorgan (International Council of Arbitration for Sport – ICAS), tiltak for å redusere IOCs innflytelse, samt innføring av gratis rettshjelp for utøvere, som delvis har imøtekommet kritikken.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Blackshaw, Ian S. (2017). International Sports Law: An Introductory Guide. T.M.C. Asser Press.
  • Duval, Antoine (2020). Time to Go Public? The Need for Transparency at the Court of Arbitration for Sport. Yearbook of International Sports Arbitration 2017, 3–27
  • Lindholm, Johan (2019) The Court of Arbitration for Sport and Its Jurisprudence: An Empirical Inquiry into Lex Sportiva. Springer.
  • Kjenner, Gunnar-Martin, red. & Justad Johnsen, Morten, red. (2022). Idrett og juss (femte utgave). 230–275. Universitetsforlaget.
  • Mavromati, Despina & Reeb, Matthieu (2025). The Code of The Court of Arbitration for Sport: Commentary, Cases and Materials. Wolters Kluwer.
  • TAS/CAS: Statistics.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg