Elverum

Kommunegrensen i vest følger stort sett åsryggen like vest for Glåma, i øst vannskillet mot Ossjøen i Trysil, i nord vannskillet mot elvene Osa–Rena. Grensen mot Våler i sørøst er mindre klar topografisk og følger vide skogsmarker og myrer (kjøler), som preger hele Elverums topografi.

Berggrunnen består for det meste av grunnfjell, men høydepartiet i nord har sparagmitt. På grensen mellom sparagmitten og grunnfjellet finnes mindre områder med kambrosiluriske bergarter.

Glåma er det dominerende landskapselementet i Elverum. Elva går fra 200 til 170 meters høyde over havet på sin vei gjennom kommunen.

I nord går høydedragene opp i 500–700 meter. I nordvest ligger Nordhue, kommunens mest kjente og iøynefallende «topp», 767 meter over havet, på et slakt høydedrag som er en innfallsport til Hedmarksvidda. Det høyeste punktet i kommunen er imidlertid Raskiftet (807 meter over havet) i nordøst på grensa mellom Trysil, Åmot og Elverum.

Mellom høydedragene er det store skog- og myrområder og en rekke elver.

Det er 12 naturreservat i kommunen (per 2025). Disse er stort sett små og omfatter blant annet gammelskog i Hakaskallen, våtmarksområder som Ulvåkjølen, ei flompåvirket elveslette på Ytterøya i Glåma og bekkekløfter (canyoner) i Bronkeberget og Korpreiret.

I perioden 2010–2022 hadde Elverum vekst i folketallet på 8,1 prosent mot 2,8 prosent vekst i hele Innlandet.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Elverum (2025). Tettstedene er til sammen 13,2 km² og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Storparten av innbyggerne i kommunen bor i sentrum. I Heradsbygd og Jømna i sør og i de østre skogbygdene Hernes, Sørskogbygda og Nordskogbygda er det stabil bosetning med grunnlag i et godt jordbruk og omfattende skogbruk. Det er også noe spredt bosetting langs Glåma i nord og sørvest.

Tettstedet Elverum består av Leiret på østsida og Vestad på vestsida av Glåma. Tettstedet har – som sentralsted for Østerdalen og den nordre delen av Solør – hatt raskere vekst enn kommunen som helhet. De fleste sentrumsfunksjoner og hoveddelen av bebyggelsen er på østsida av elva. Her ligger spesialvarehandel, kommunale kontorer og en del regionale offentlige kontorer.

Elverum har tradisjonelt vært knyttet til jordbruk og skogbruk og til industri som videreforedler produksjonen herfra, spesielt skogbruk. Elverum er en av de største skogbrukskommunene i Norge. I femårsperioden 2017–2021 var den gjennomsnittlige årsavvirkningen på 324 000 kubikkmeter skogsvirke, noe som utgjør 7,5 prosent av den totale avvirkningen i Innlandet fylke.

Kommunen har et allsidig næringsliv der andelen av tjenesteytende næringer har økt betydelig de siste tiårene. Dette gjelder særlig handelsnæringen med etablering av flere store kjøpesentre i Elverum tettsted. Elverum har flere større industrivirksomheter, blant annet innenfor næringsmiddelindustri, farmasøytisk industri (Curida) og verkstedindustri, samt støperivirksomhet.

Landbruket i kommunen er ofte en kombinasjon av jord- og skogbruk. De fleste større gårdene på sandslettene ved Glåma har betydelig korndyrking og store skogeiendommer. De mange småbrukene i skoggrendene i øst er tradisjonelt kombinert med skogsarbeid. En vesentlig del av avvirkningen leveres som skurtømmer til Elverums egne sagbruk, men mye går også til andre sagbruk og til treforedlingsindustri i andre fylker. Store avleiringer av sand og grus i dalbunnene utnyttes flere steder av sementstøperier og andre bedrifter i bygningsbransjen.

Avisen Østlendingen utkommer her.

29 prosent av arbeidsstyrken i kommunen pendler ut av kommunen, mens 26 prosent av arbeidsplassene i Elverum dekkes av innpendling. Elverum utgjør et felles bo- og arbeidsmarked med nabokommunene Åmot, Våler, Løten, Stange, Ringsaker og Hamar. Disse seks kommunene står for 2/3 av arbeidspendlingen ut og inn av Elverum.

Elverum har middels stor vannkraftproduksjon. De fire vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 275 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Strandfossen (i drift fra 1979), som står for omtrent halvparten av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Skjefstadfoss II (1972) og Skjefstadfoss I (1910). Hafslund ECO Vannkraft og Østerdalen Kraftproduksjon er dei einaste hovedeigare av vannkrafta i kommunen, og eiger rundt halvparten av produksjonen kvar.

Ved Elverum jernbanestasjon på vestsida av Glåma møtes Rørosbanen og Solørbanen.

Riksveg 3 er hovedvei gjennom Østerdalen; den passerer Elverum like vest for Elgstua og Terningmoen. Den nye traséen for riksveg 3 åpnet i juli 2020 og går noen hundre meter vest for det gamle Elgstua-krysset.

Riksveg 25 fra Hamar til Trysil krysser Glåma i Elverum tettsted. Riksveg 2 går sørover fra Elverum på Glåmas østside til Kongsvinger.

Starmoen flyplass øst for sentrum er rikssenter for seilflysport.

Elverum er regionsenter for Østerdalen og den nordre delen av Solør. Her finnes et av Universitetet i Innlandet (tidligere Høgskolen i Innlandet) sine to administrasjonssentre og avdeling for helse- og idrettsfag, Elverum folkehøgskole (etablert i 1928) og Elverum videregående skole. Sør-Østerdal tingrett lå her, og Elverum er fortsatt tingsted for Østre Innlandet tingrett.

Elverum sykehus var tidligere sentralsykehus for Hedmark og utgjør i dag sammen med Hamar sykehus en divisjon av Sykehuset Innlandet HF.

Forsvarets virksomhet på Terningmoen på vestsida av Glåma begynte i 1878 og omfatter i dag blant annet Gardens rekruttskole og deler av Østerdal garnison.

Av idrettsanlegg har kommunen blant annet Elverumshallen og Terningen Arena. Starmoen øst for Elverum tettsted har travbane, golfbane og riksanlegg for seilflyging.

Elverum hører til Innlandet politidistrikt, Hedmarken og Østerdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i Sør-Østerdal interkommunale politiske råd sammen med Engerdal, Stor-Elvdal, Trysil, Våler og Åmot.

Elverum kommune tilsvarer de fem soknene Elverum, Heradsbygd, Hernes, Nordskogbygda og Sørskogbygda i Sør-Østerdal prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Elverum til Søndre Østerdalen fogderi i Hedemarkens amt.

Skogbygdene øst i kommunen er en del av Finnskogene, den skogfinske befolkningens tradisjonelle leveområder etter innvandringen på 1600-tallet.

Fram til 1644 omfattet Elverum prestegjeld både Trysil og bygdene Idre og Särna. Trysil ble utskilt som eget prestegjeld i 1780. Christianfjeld festning ble anlagt i 1683 som del av en rekke festninger mot svenskegrensa.

Markedet «Grundsetmart’n» (etter dialektordet martna, ‘marked’) kan spores tilbake til tidlig på 1700–tallet, men antas å ha langt eldre røtter. Grundsetmart'n har utviklet seg fra et tradisjonelt marked med råvarer og håndverkerprodukter til en blanding av festival, treffsted for noen nisjeprodukter som pels og landbruksmaskiner og en moderne miks av tivoli og gatesalgsmarked.

Oppsvinget i trelasteksport og skogbruksøkonomien på midten av 1800-tallet var formende for utviklingen av storgårder og har satt preg på byggeskikken med en rekke staselige hovedbygninger både i Elverum og nabobygdene langs Glåma. Det er flere store gårdsanlegg i Elverum knyttet til skogeierfamilier: Korsbakken er Helge Væringsaasens tidligere hjem, mens Gaarder er knyttet til familien Bull Aakrann. Tre kilometer sør for tettstedet ligger gårdene Østerhaug og Vesterhaug overfor hverandre ved Glåma.

Ved starten av 1900-tallet var Elverum preget av radikale og liberale politikere fra Venstre og Arbeiderdemokratene, som Helge Væringsaasen, Gunnar Skirbekk og skolelederne Eivind Torp og Olav Andreas Eftestøl. Siden 1917 har Arbeiderpartiet dominert kommunepolitikken.

I elva Julussa øst i Nordskogbygda var Julussakonflikten i tømmerfløtinga i 1927 en av de store arbeidskonfliktene i mellomkrigstida.

I Elverum ligger friluftsmuseet Glomdalsmuseet, distriktsmuseum for Østerdalen og Solør, ordnet i tun langs Glåma ved Prestfossen. Norsk Skogmuseum er knyttet til Glomdalsmuseet med hengebru over Prestfossen. Begge museene inngår i Anno museum.

Festspillene i Elverum med Ungdomssymfonikerne arrangeres årlig siden 1974 i juli–august. Namibiaforeningen har sitt hovedkontor her.

Elverum idrettslags herrehåndballag har siden 2008 vært et av de beste lagene i Norge med flere seriemesterskap, sluttspillmesterskap og cupmesterskap.

Elverum kirke er ei tømret korskirke fra 1738, ombygd i 1878 og restaurert i 1938. Kirka har régenceinteriør fra 1730-årene, utskåret og forgylt, og middelaldersk krusifiks. De fire andre kirkene i kommunen er Nordskogbygda (1873), Sørskogbygda (1873), Heradsbygd (1895/1911) og Hernes (1935).

I sentrum er det flere skulpturer, særlig er Skule Waksvik godt representert med dyreskulpturer. Waksvik har også laget lasskjører-monumentet på Torget, som er et minne om transporten over skogene til Trysil. I Elvarheimparken finnes Ørnulf Basts «Skogsarbeideren» og Mathias Skeibroks «Fredløs». Det er parkområder ved museene, langs elva og i sentrum (Elvarheimparken og Galgebergparken). Sagtjernet nord for sentrum er byens badeplass.

Elverumssangen, med åpningslinja «Hvor Glommen bred seg baner», har tekst av lærerskolerektoren Olav Schulstad og melodi av Ivar Skårset.

S.H. Finne-Grønns bygdebok Elverum : en bygdebeskrivelse, hvis første bind utkom i 1909, tilhører den første generasjonen av bygdebøker i Norge og er preget av sin tids vurderinger. Den er senere supplert med flere bind av andre forfattere. Elverum historielag har gitt ut årboka Alfarheim siden 1986.

Dialekten i Elverum er dels utvannet på grunn av innflytting. Tradisjonelle østerdalsdialekter møter ellers opplandsmål, det vil si dialektene fra Hedmarken.

Kvinnebunad fra Sør-Østerdal er rekonstruert med røtter dels i Elverum, dels i nabobygdene. Mannsbunad fra Østerdalen bygger på levende tradisjon i hele regionen og bruker den tradisjonelle skjoldlua.

Maleren Gerhard Munthe og forfatteren Margrethe Munthe vokste opp i Elverum, det samme gjorde Marie Hamsun. Maleren Kai Fjell, tegneren Kjell E. Midttun og forfatterne Britt Karin Larsen, Åsmund Sveen og Dagfinn Grønoset er fra Elverum.

Kommunevåpenet ble godkjent i 1988 og har ei gull ugle med utslåtte vinger mot en rød bakgrunn. Ugla henspiller på Elverums betydning som utdanningssted, mens fargene rødt og gull står for nasjonal forsvarsevne og viser til Elverums betydning i aprildagene 1940.

• Tettstedet Elverum
• Østerdalen
• Glomma
• Skogbruk i Norge

• Elverum kommune
• Glomdalsmuseet
• SSB: Kommunefakta Elverum
• Lokalhistoriewiki.no: Bibliografi, Elverum kommune

• Evensen, Ottar (1998). Alfarheim : ‘Elverum mot by’, årbok nr. 12 for Elverum; Elverum historielag – les boka hos Nasjonalbiblioteket
• Finne-Grønn, S. H. (1909–1921). Elverum : en bygdebeskrivelse, Cammermeyers Boghandel, 2 bind – les bind 1 og bind 2 på Nasjonalbiblioteket
• Skrede, Magne (red) (1958). Elverum : en bygdebeskrivelse. Bind 4: Tillegg til Finne-Grønns bok om Elverum, Elverum kommune – les boka på Nasjonalbiblioteket
• Skirbekk, Håvard; Stener, Magne & Lintoft, Kari (1983–2002). Elverum bygdebok, 7 bind av 8, Elverum kommune
• Fossum, Tore (2006). Skulpturer og minnesmerker i Elverum, Elverum Rotary Klubb
• Christensen, Per B. (2020). Sagtjernet : mer enn bading og fiske, eget forlag