Foto av det italienske laget med trofeet for Davis Cup 2025
Det italienske laget jubler med Davis Cup-trofeet, etter finalen mot Spania i Bologna i Italia 23. november 2025.
/NTB.

Davis Cup er en årlig landslagsturnering i tennis for menn, organisert av Det internasjonale tennisforbundet (ITF). Det regnes som et verdensmesterskap i herretennis for landslag.

Faktaboks

Uttale
dˈeivis kʌp
Også kjent som

offisielt navn: The International Lawn Tennis Challenge Trophy

Vinnertrofeet ble satt opp første gang i 1900 av amerikaneren Dwight Filley Davis (1879–1945) til en landskamp mellom USA og Storbritannia, hvor han selv deltok.

Hvert lag består av to til fire spillere, og en landskamp varer normalt i tre dager og omfatter fire singlekamper og én doublekamp på utendørs- eller innendørsbane. Pokalfinalen går fra 1981 mellom de to gjenværende lagene i en verdensgruppe, som er det øverste nivået og har 16 nasjoner. Øvrige land spiller i gruppe 1, 2, 3 eller 4, som alle er delt inn i tre geografiske soner, med mulighet til å kvalifisere seg til verdensgruppen.

Historikk

USA vant i 1900 og neste gang det ble arrangert i 1902. Turneringen utviklet seg og gikk i 1905 fra å være en enkelt landskamp til en cup med flere deltakende land. Blant de første var Frankrike, Østerrike, Belgia, Australia og New Zealand. I 1912 kom turneringen inn under Det internasjonale tennisforbundets overoppsyn og er etter hvert blitt verdensomfattende.

Fra 1920-tallet deltok over 20 nasjoner i Davis Cup. De tidlige årene var dominert av USA, Storbritannia og Australia, men Frankrike kom til og vant i 1927 med et lag som ble berømt under navnet de fire musketerene – Jean Borotra, Jacques Brugnot, Henri Cochet og René Lacoste. Etter dette var det igjen dominans fra USA, Storbritannia og Australia helt frem til 1970-tallet da tennisen ble profesjonell.

I 1969 var det 50 nasjoner som deltok i turneringen. Davis Cup gikk etter hvert gjennom en omorganisering, og fra 1972 ble formatet endret. Da ble det arrangert innledende runder med hjemme og bortekamper i et cupformat eller tablå hvor en vinner ble kåret til slutt. Tidligere hadde fjorårets vinner kunnet velge spillested og fått friplass direkte til finalen.

World Group

Davis Cup vokste med stadig flere nasjoner som kom til, og fra 1981 ble formatet endret nok en gang med en såkalt World Group. World Group bestod av de 16 beste lagene i verden. De resterende nasjonene ble splittet inn i regionale soner, hvor målet var å kvalifisere seg til World Group.

På 1980-tallet hadde Sverige og Tyskland sin storhetstid med tre seire hver. I 1993 passerte Davis Cup 100 deltagende nasjoner. Davis Cup spilte også den hundrede finalen i 2012, hvor Tsjekkia vant på hjemmebane i Praha. Davis Cup er arrangert hvert år unntatt 1901, 1910, 1915–1918, 1940–1945 Og 2020. I 1923 ble nasjonene delt inn i geografiske soner, og konkurransen, som opprinnelig bare var for amatører, ble i 1970 åpnet for profesjonelle spillere.

Norge i Davis Cup

Norge deltok for første gang i 1928. Beste prestasjon var i 1995 da det norske laget tapte kvalifiseringsspill mot Belgia om en plass i verdensgruppen. Dette var første gang Norge spilte om en plass i World Group.

Christian Ruud debuterte for det norske Davis Cup-laget i 1989, bare 16 år gammel. Han var den viktigste spilleren for Norge, sammen med double spesialist Bent Ove Pedersen fra 1989 til 2000. Norge ble i 1991 vinnere av Europa/Afrika sone gruppe 2, og rykket opp til sone 1 fra 1992-sesongen. I 1994 spilte Norge mot Kroatia i Zagreb, hvor Kroatia vant 3–2. Etter tapet for Belgia i kvalifiseringsspill til World Group i 1995, rykket Norge ned til sone 2 i 1996.

Jan Frode Andersen og Stian Boretti var Norges viktigste spillere mellom 2000 og 2007. Etter at Christian Ruud la opp i 2002, var Norge igjen tilbake i sone 1 for sjette og siste gang i 2003-sesongen. Stian Boretti er den norske spilleren med flest kamper vunnet for Norge i Davis Cup. Han spilte 39 landskamper på 15 år og vant totalt 38 kamper, hvorav 26 i single og 12 i double.

Norge var en av de svakeste nasjonene mellom 2008 og 2011.

Med Casper Ruud og Victor Durasovic på laget gikk Norge fra sone 3 til sone 2 i 2015. Ruud og Durasovic har vært de to viktigste spillerne for Norge i Davis Cup mellom 2015 og 2024, både i single og double. Norge kom også tilbake i Wourld Group 1 fra 2020. I 2021 slo Norge Usbekistan og Ukraina og kvalifiserte seg dermed til finalerunden, Davis Cup Finals. Norge ble slått av Kasakhstan i 2022 om den plassen og rykket tilbake i World Group 1. Norge er fra 2024-sesongen i World Group 1.

Norge er per 15. september 2025 rangert som nummer 26 i verden.

Nytt format

I 2018 ble det bestemt at et nytt format skulle komme på plass i Davis Cup. Konseptet skulle være mer komprimert og bestå av et sluttspill hvor de 18 beste nasjonene i verden møttes og konkurrerte om Davis Cup-trofeet over en uke. Davis Cup ble delvis solgt til eksterne aktører i gruppen Kosmos. Sammen med ITF skulle de drive et mer kommersielt produkt og tiltrekke seg flere sponsorer. Kampene ble nå også kortet ned til best av tre sett, fra tidligere best av fem sett. Fra 1900 var regelen hjemme- og bortekamper, med best av fem setts kamper. I 2019 ble en 117 år lang tradisjon erstattet med et gruppespill eller sluttspill og kortere kamper. Det internasjonale tennisforbundet valgte å bryte samarbeidet med Kosmos etter press fra fans og tennisspillere. Fra 2023 tok ITF over kontrollen over Davis Cup.

Davis Cup-trofeet

Et av de mest ikoniske trofeene i internasjonal idrett som ofte omtales som «The Salad Bowl». Trofeet ble designet til første turnering i 1900. Det består av en stor sølvskål montert på en trebase med tre etasjer, hvor navnene til alle vinnende nasjoner er inngravert. Trofeet veier rundt 100 kilo og står normalt utstilt hos vinnernasjonen.

Verdens største lagturnering

I 2023 deltok rekordmange nasjoner, 155, i Davis Cup.

Vinnere

År Nasjon
1900 USA
1901 Ikke arrangert
1902 USA
1903 Storbritannia
1904 Storbritannia
1905 Storbritannia
1906 Storbritannia
1907 Australasia1
1908 Australasia
1909 Australasia
1910 Ikke arrangert
1911 Australasia1
1912 Storbritannia
1913 USA
1914 Australasia1
1915–1918 Ikke arrangert på grunn av første verdenskrig
1919 Australasia1
1920 USA
1921 USA
1922 USA
1923 USA
1924 USA
1924 USA
1925 USA
1926 USA
1927 Frankrike
1928 Frankrike
1929 Frankrike
1930 Frankrikre
1931 Frankrike
1932 Frankrike
1933 Storbritannia
1934 Storbritannia
1935 Storbritannia
1936 Storbritannia
1937 USA
1938 USA
1939 USA
1939 Australia
1940–1945 Ikke arrangert på grunn av andre verdenskrig
1946 USA
1947 USA
1948 USA
1949 USA
1950 Australia
1951 Australia
1952 Australia
1953 Australia
1954 USA
1955 Australia
1956 Australia
1957 Australia
1958 USA
1959 Australia
1960 Australia
1961 Australia
1962 Australia
1963 USA
1964 Australia
1965 Australia
1966 Australia
1967 Australia
1968 USA
1969 USA
1970 USA
1971 USA
1972 USA
1973 Australia
1974 Sør-Afrika
1975 Sverige
1976 Italia
1977 Australia
1978 USA
1979 USA
1980 Tsjekkoslovakia
1981 USA
1982 USA
1983 Australia
1984 Sverige
1985 Sverige
1986 Australia
1987 Sverige
1988 Vest-Tyskland
1989 Vest-Tyskland
1990 USA
1991 Frankrike
1992 USA
1993 Tyskland
1994 Sverige
1995 USA
1996 Frankrike
1997 Sverige
1998 Sverige
1999 Australia
2000 Spania
2001 Frankrike
2002 Russland
2003 Australia
2004 Spania
2005 Kroatia
2006 Russland
2007 USA
2008 Spania
2009 Spania
2010 Serbia
2011 Spania
2012 Tsjekkia
2013 Tsjekkia
2014 Sveits
2015 Storbritannia
2016 Argentina
2017 Frankrike
2018 Kroatia
2019 Spania
2020 Ingen turnering på grunn av koronapandemien
2021 Russland
2022 Canada
2023 Italia
2024

Italia

2025 Italia

1 Australia og New Zealand felles lag

Antall seiere 1900–2025

Land Antall
USA 32
Australia1 28
Storbritannia 10
Frankrike 9
Sverige 7
Spania 6
Tyskland2 3
Tsjekkia 2
Russland 3
Kroatia 2
Argentina 1
Italia 4
Serbia 1
Sveits 1
Sør-Afrika 1
Tsjekkoslovakia 1
Canada 1

1Australia og New Zealand (Australasia) t.o.m. 1912

2Vest-Tyskland t.o.m. 1989

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg