Versj. 38
Denne versjonen ble publisert av Autokorrektur 9. april 2019. Artikkelen endret 136 tegn fra forrige versjon.

Innlandet blir fra 1. januar 2020 et norsk fylke. Det dannes ved sammenslåing av fylkene Hedmark og Oppland, unntatt kommunene Jevnaker og Lunner, som overføres til Viken. Innlandet grenser i sør mot Viken, det som i 2019 er Akershus, Buskerud og Østfold fylker, i øst mot Sverige, i nord mot Trøndelag og Møre og Romsdal, og i vest mot Vestland, nåværende Hordaland og Sogn og Fjordane fylker.

Innlandet omfatter noen av landets største dalfører; det meste av Glommas dalføre (Østerdalen, Solør og Odal), Gudbrandsdalen, øvre del av Begnas dalføre (Valdres) og den norske delen av Trysil-Klaravassdraget (Trysil og Engerdal). Områdene omkring innsjøene Mjøsa (Hedmarken og Toten) og Randsfjorden (Hadeland) har tett bosetting og stor økonomisk betydning.

Innlandet er det eneste fylket som ikke ligger ved kysten. Bare 11 prosent av arealet ligger lavere enn 300 meter over havet, mens 15 prosent ligger høyere enn 1200 meter over havet. Høyeste punkt er Galdhøpiggen, 2469 meter over havet, som også er landets høyeste fjell. Seks av landets ti høyeste fjelltopper ligger i fylket. Laveste punkt er Vrangselva i Eidskog på grensa mot Sverige, 120 meter over havet.

Innlandet har et samlet areal på 52 113 kvadratkilometer og er etter Troms og Finnmark det største av landets fylker i areal.

Fylkets berggrunn kan deles i fire regioner. Den sørligste delen av fylket tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområdet med næringsfattige bergarter som gneis og granitt og relativt rolige terrengformer – den paleiske overflate fra jordas urtid. Innskåret i denne i en bred nord-sørgående sone mellom Randsfjorden og Mjøsa finner vi Oslofeltet, med næringsrike leirskifre og kalkbergarter fra kambrosilur som gir grunnlag for rike jordbruksbygder på Hadeland, Toten og Hedmarken. Oslofeltet har også hardere og mer næringsfattige eruptiver fra perm i Skreia, Totenåsen og Hadelandsåsen.

Resten av fylket preges av den kaledonske fjellkjededannelsen. Innlandets berggrunn består for en stor del av skyvedekker, lagpakker som er skjøvet sørøstover, ut av den sentrale foldesonen. Skyvedekkene er av svært varierende alder og opphav, men består over alt av bergarter som har gjennomgått en metamorfose. En stor region som strekker seg fra Gudbrandsdalen og Rondane østover til Engerdal og riksgrensen har en næringsfattig, omdannet sandstein, ofte omtalt som sparagmitt.

I vest når det mektige Jotundekket langt inn i fylket. Det består av sterkt omdannede eruptiver fra prekambrium, svært motstandsdyktige mot nedbryting, og danner i Jotunheimen «Norges tak» med Galdhøpiggen og flere av de høyeste toppene i landet. Mellom sparagmittområdet og Jotundekket, i Nord-Gudbrandsdal, Gausdal og Valdres, består skyvedekkene av mer næringsrike omdannede sedimentbergarter som fyllitt. Liknende bergarter preger også de nordligste bygdene i Østerdalen.

Den nordøstligste delen av fylket, Skjåk og Lesja, ligger mer sentralt i den kaledonske foldesonen og har stedegne, sterkt omdannede bergarter (gneis).

Innlandet preges av et mer sammenhengende og mektigere morenedekke enn ellers i landet. Morenens verdi for jordbruket varierer betydelig, fra Mjøsbygdenes kalkrike til Midt-Østerdalens sure og kvartsrike morene. De fleste steder er det samsvar mellom berggrunnens næringsinnhold og morenens jordbruksmessige betydning.

Sandjord finnes på elvesletter i dalbunnene, mer i den vide Østerdalen og Glåmdalen enn i de trangere vestlige dalgangene. I Solør har Glommas elveslette en utstrekning som ikke forekommer andre steder i Sør-Norge. Glommas dalgang med sidedaler har for øvrig mektige løsmasseavsetninger fra istidens breelver og bresjøer. Innlandet er rikt på myr. Hele 8 prosent av landarealet er myr; bare Trøndelag har mer. Store sammenhengende myrområder finner en særlig på Hedmarksvidda. I fjellområdene er morenedekket gjerne mer sparsomt og usammenhengende. I Jotunheimen og særlig i Rondane er blokkmark et dominerende trekk.

Innlandet har kalde vintre og varme somre. Middeltemperaturen for januar er fra −6° i sør til −13 °C i nordlige dalstrøk. I de nordlige dalstrøkene måles det fra tid til annen minimumstemperaturer under −40 °C, med −47 °C i Engerdal i januar 1987 som det absolutt laveste. Julimidlene er ca. 16 °C i sør, ned til ca. 13 °C i øvre dalfører, og synker ca. 2 / 3 grad per 100 m oppover i høyden. Høyeste maksimumstemperaturer går opp i drøyt 30 °C. Særlig i de indre dalstrøkene kan det forekomme frostnetter om sommeren, selv i juli.

Nedbøren har sommermaksimum. Årsnedbøren er 600–800 mm i sør, øker mot åser og høydedrag. Så minker den nordover til ca. 400 mm i skjermede dalstrøk. I den nordligste delen av Gudbrandsdalen med sidedaler finnes landets nedbørfattigste område med under 300 mm årsnedbør (Skjåk).

Les mer om klima i Hedmark og klima i Oppland.

Innlandet har et folketall på 370 994 i 2018. Innlandets andel av landets samlede befolkning har vært synkende gjennom hele 1800- og 1900-tallet. I 1801 hadde Innlandet 14,3 prosent av Norges befolkning. I 1900 var andelen 10,8 prosent og i 2000 8,2 prosent. I 2018 bor 7,3 prosent av landets befolkning i Innlandet. I tiårsperioden 2009–2018 økte folketallet med 3,3 prosent, mot 10,3 prosent for landet som helhet.

Med 21 prosent av Norges jordbruksareal er Innlandet landets største landbruksfylke. Hele 5 prosent av sysselsettingen er i jord- og skogbruk, mot 2 prosent på landsbasis. Kambrosilurbygdene på Hedmarken, Toten og Hadeland har store sammenhengende jordbruksområder på næringsrik morene. Store og lettdrevne jordbruksarealer finnes også på Glommas elveslette i Solør og Odal. De lavestliggende delene av Odalen ligger under marin grense og har leirjord. Også i dalbygdene i Østerdalen, Gudbrandsdalen og Valdres er jordbruket viktig. I Mjøsbygdene og Solør dominerer korn kombinert med kraftforbasert kjøttproduksjon (svin, fjørfe), mens dalbygdene er innrettet mot storfe og sauehold. Sandjorda på Glommas elveslette har spesielle forutsetninger for potetdyrking, og Grue og Åsnes er landets to største potetkommuner. I enkelte av bygdene rundt Mjøsa dyrkes det grønnsaker på friland i stor skala. Østre Toten er den kommunen i landet med størst grønnsakareal. Stange og Ringsaker har flere store produsenter av jordbær og bringebær. Ringsaker er totalt sett landets største landbrukskommune med en svært allsidig produksjon.

Innlandets industrielle tyngdepunkt ligger på Raufoss-Gjøvik. Største enkeltbedrift er våpenprodusenten Nammo på Raufoss. Et annet industrielt sentrum er Moelv-Brumunddal, med Moelven som største enkeltbedrift. Her og i industrien i Innlandet for øvrig er produksjonen i stor grad basert på videreforedling av råvarer fra jord- og skogbruk.

Flere hovedforbindelser mellom Østlandet, Trøndelag og Vestlandet passerer gjennom fylket. E6 følger Mjøsas østside og går gjennom Gudbrandsdalen over Dovrefjell til Trøndelag. Riksvei 3 går fra E6 i Stange gjennom Østerdalen over Kvikne til E6 ved Ulsberg i Trøndelag. E16 er viktigste forbindelse Sverige-Gardermoen-Bergen, og går gjennom Valdres over Filefjell. E136 går fra E6 ved Dombås til Vestnes i Romsdal. Riksvei 4 er hovedforbindelsen mellom Oslo og Hadeland og Gjøvik til E6 ved Mjøsbrua.

Dovrebanen går over Hamar gjennom Gudbrandsdalen over Dombås til Trondheim. Fra Dombås går Raumabanen til Åndalsnes. Fra Hamar går Rørosbanen over Elverum og Østerdalen til Røros og Trondheim. Gjøvikbanen går fra Oslo til Gjøvik. Mellomriksbanen Oslo-Stockholm passerer Innlandet gjennom Odalen, Kongsvinger og Eidskog. Solørbanen mellom Kongsvinger og Elverum fører bare gods. Av Innlandets jernbaner er Dovrebanen, Gjøvikbanen og Kongsvingerbanen elektrifisert.

Teater Innlandet er regionteater for innlandet med administrasjon på Hamar. Anno museum er en overbygning for museer i Hedmark, med Norsk skogmuseum (Elverum), Glomdalsmuseet (Elverum) og Domkirkeodden (Hamar) som de største. Innlandets største kulturhistoriske museum er Maihaugen på Lillehammer. Kunstnerboligene Bjerkebæk og Aulestad har stort besøk. Lillehammer Kunstmuseum har en omfattende egen samling og stor aktivitet. På Mjøsas vestside er kulturhistoriske museer og samlinger organisert i Mjøsmuseet, og i Valdres i Valdresmusea. Ellers finnes regionale kulturhistoriske samlinger blant annet på Hadeland (Hadeland Folkemuseum), Land og Nord-Østerdal. Norsk skogfinsk museum på Finnskogen formidler den skogfinske kulturen i Norge. Viktige tematiske museer er Jernbanemuseet på Hamar, Norsk vegmuseum i Øyer, Kvinnemuseet i Kongsvinger, Norges olympiske museum på Lillehammer og Migrasjonsmuseet i Stange.

Innlandet fylkeskommune vil få Hamar som administrasjonssenter, mens enkelte avdelinger (kultur) lokaliseres til Lillehammer. Fylkesmannsembetene i Hedmark og Oppland ble sammenslått til Fylkesmannen i Innlandet fra 1. januar 2019 med sete på Lillehammer og Knut Storberget som fylkesmann.

Innlandet politidistrikt omfatter Innlandet fylke og administreres fra Hamar. Sykehuset Innlandet har seks somatiske sykehus (Hamar, Elverum, Tynset, Gjøvik og Lillehammer) og to psykiatriske sykehus (Reinsvoll og Stange), foruten lokalmedisinsk senter på Otta og Fagernes. Kongsvinger-regionen med Kongsvinger sykehus er tilknyttet A-hus. Innenfor Den norske kirke utgjør Innlandet ett bispedømme – Hamar bispedømme. Rettslig tilhører Innlandet Eidsivating lagdømme, som også omfatter Øvre Romerike. Eidsivating lagmannsrett har sete på Hamar.

Tettsted Kommune Folketall
Hamar Hamar, Ringsaker 27324
Lillehammer Lillehammer 20400
Gjøvik Gjøvik 20112
Elverum Elverum 14877
Kongsvinger Kongsvinger 12014
Brumunddal Ringsaker 10006
Raufoss Vestre Toten 7315
Bekkelaget Stange 6347
Brandbu/Jaren Gran 4672
Moelv Ringsaker 4239
Stange Stange 3024
Dokka Nordre Land 2964
Løten Løten 2805
Tynset Tynset 2730
Vinstra Nord-Fron 2588
Skarnes Sør-Odal 2397
Innbygda Trysil 2344
Rena Åmot 2263
Hov Søndre Land 2076
Kapp Østre Toten 2055
Granrudmoen Øyer 2004
Kommunenummer Kommune Folketall 1.1.2018 Landareal (km2) Innbyggere per km2
3401 Kongsvinger 17934 953 19
3403 Hamar 30930 338 92
3405 Lillehammer 27938 451 62
3407 Gjøvik 30642 630 49
3411 Ringsaker 34151 1123 30
3412 Løten 7615 362 21
3413 Stange 20646 641 32
3414 Nord-Odal 5097 475 11
3415 Sør-Odal 7884 479 16
3416 Eidskog 6142 603 10
3417 Grue 4740 777 6
3418 Åsnes 7279 1004 7
3419 Våler 3680 678 5
3420 Elverum 21123 1209 17
3421 Trysil 6567 2941 2
3422 Åmot 4480 1293 3
3423 Stor-Elvdal 2490 2126 1
3424 Rendalen 1827 3061 1
3425 Engerdal 1294 1917 1
3426 Tolga 1553 1097 1
3427 Tynset 5605 1822 3
3428 Alvdal 2424 919 3
3429 Folldal 1569 1260 1
3430 Os 1936 1008 2
3431 Dovre 2642 1349 2
3432 Lesja 2038 2169 1
3433 Skjåk 2179 1968 1
3434 Lom 2331 1889 1
3435 Vågå 3638 1252 3
3436 Nord-Fron 5728 1092 5
3437 Sel 5872 888 7
3438 Sør-Fron 3146 712 4
3439 Ringebu 4454 1221 4
3440 Øyer 5130 616 8
3441 Gausdal 6148 1146 5
3442 Østre Toten 14888 485 31
3443 Vestre Toten 13314 231 58
3446 Gran 13770 657 21
3447 Søndre Land 5650 659 9
3448 Nordre Land 6750 920 7
3449 Sør-Aurdal 3014 1068 3
3450 Etnedal 1352 443 3
3451 Nord-Aurdal 6443 849 8
3452 Vestre Slidre 2139 421 5
3453 Øystre Slidre 3221 881 4
3454 Vang 1601 1311 1