Logg inn eller registrer deg☞

Tilbake til artikkelen

Tilbake til historikken

Innlandet

Versj. 114
Denne versjonen ble publisert av Ida Scott 18. mars 2024. Artikkelen endret 24 tegn fra forrige versjon.

Innlandet er et norsk fylke. Det grenser i sør mot Akershus, i øst mot de svenske regionene Jämtland, Dalarna og Värmland, i nord mot Trøndelag og Møre og Romsdal, og i vest mot Buskerud og Vestland fylker. Innlandet fylke ble dannet i 2020 ved sammenslåing av fylkene Hedmark og Oppland, unntatt kommunene Jevnaker og Lunner, som ble overført til det tidligere fylket Viken.

Innlandet omfatter noen av landets største dalfører; det meste av Glommas dalføre (Østerdalen, Solør og Odal), Gudbrandsdalen, øvre del av Begnas dalføre (Valdres) og den norske delen av Trysil-Klaravassdraget (Trysil og Engerdal). Områdene omkring innsjøene Mjøsa (Hedmarken og Toten) og Randsfjorden (Hadeland) har tett bosetting og stor økonomisk betydning.

Innlandet er med et samlet areal på 52 113 kvadratkilometer det største fylket i Norge. Innlandets geografiske midtpunkt 10° 26' 32,387" E 61° 26' 21,323" N ligger i Ringebu kommune, mellom Vesltannvegen og Tromsa, øst for Fåvang.

Natur

Innlandet er det eneste norske fylket som ikke ligger ved kysten. Bare 11 prosent av arealet ligger lavere enn 300 meter over havet, mens 15 prosent ligger høyere enn 1200 meter over havet. Høyeste punkt er Galdhøpiggen, 2469 meter over havet, som også er Norges høyeste fjell. Seks av landets ti høyeste fjelltopper ligger i fylket. Laveste punkt er Vrangselva i Eidskog på grensa mot Sverige, 120 meter over havet.

Fylkets berggrunn kan deles i fire regioner. Den sørligste delen av fylket tilhører det sørøstnorske grunnfjellsområdet med næringsfattige bergarter som gneis og granitt og relativt rolige terrengformer – den paleiske overflate fra jordas urtid. Innskåret i denne i en bred nord-sørgående sone mellom Randsfjorden og Mjøsa finnes Oslofeltet, med næringsrike leirskifre og kalkbergarter fra kambrosilur som gir grunnlag for rike jordbruksbygder på Hadeland, Toten og Hedmarken. Oslofeltet har også hardere og mer næringsfattige eruptiver fra perm i Skreia, Totenåsen og Hadelandsåsen.

Resten av fylket preges av den kaledonske fjellkjededannelsen. Innlandets berggrunn består for en stor del av skyvedekker, lagpakker som er skjøvet sørøstover, ut av den sentrale foldesonen. Skyvedekkene er av svært varierende alder og opphav, men består over alt av bergarter som har gjennomgått en metamorfose. En stor region som strekker seg fra Gudbrandsdalen og Rondane østover til Engerdal og riksgrensen har en næringsfattig, omdannet sandstein, ofte omtalt som sparagmitt.

I vest når det mektige Jotundekket langt inn i fylket. Det består av sterkt omdannede eruptiver fra prekambrium, svært motstandsdyktige mot nedbryting, og danner i Jotunheimen «Norges tak» med Galdhøpiggen og flere av de høyeste toppene i landet. Mellom sparagmittområdet og Jotundekket, i Nord-Gudbrandsdal, Gausdal og Valdres, består skyvedekkene av mer næringsrike omdannede sedimentbergarter som fyllitt. Liknende bergarter preger også de nordligste bygdene i Østerdalen.

Den nordøstligste delen av fylket, Skjåk og Lesja, ligger mer sentralt i den kaledonske foldesonen og har stedegne, sterkt omdannede bergarter (gneis).

Innlandet preges av et mer sammenhengende og mektigere morenedekke enn ellers i landet. Morenens verdi for jordbruket varierer betydelig, fra Mjøsbygdenes kalkrike til Midt-Østerdalens sure og kvartsrike morene. De fleste steder er det samsvar mellom berggrunnens næringsinnhold og morenens jordbruksmessige betydning.

Sandjord finnes på elvesletter i dalbunnene, mer i den vide Østerdalen og Glåmdalen enn i de trangere vestlige dalgangene. I Solør har Glommas elveslette en utstrekning som ikke forekommer andre steder i Sør-Norge. Glommas dalgang med sidedaler har for øvrig mektige løsmasseavsetninger fra istidens breelver og bresjøer. Innlandet er rikt på myr. Hele åtte prosent av landarealet er myr; bare Trøndelag har mer. Store sammenhengende myrområder finner en særlig på Hedmarksvidda. I fjellområdene er morenedekket gjerne mer sparsomt og usammenhengende. I Jotunheimen og særlig i Rondane er blokkmark et dominerende trekk.

Innlandet har kalde vintre og varme somre. Middeltemperaturen for januar er fra −6 °C i sør til −13 °C i nordlige dalstrøk. I de nordlige dalstrøkene måles det fra tid til annen minimumstemperaturer under −40 °C, med −47 °C i Engerdal i januar 1987 som det absolutt laveste. Julimidlene er cirka 16 °C i sør, ned til cirka 13 °C i øvre dalfører, og synker om lag 2/3 grad per 100 meter oppover i høyden. Høyeste maksimumstemperaturer går opp i drøyt 30 °C. Særlig i de indre dalstrøkene kan det forekomme frostnetter om sommeren, selv i juli.

Nedbøren har sommermaksimum. Årsnedbøren er 600–800 millimeter i sør, øker mot åser og høydedrag. Så minker den nordover til rundt 400 millimeter i skjermede dalstrøk. I den nordligste delen av Gudbrandsdalen med sidedaler finnes landets mest nedbørfattige område med mindre enn 300 millimeter årsnedbør (Skjåk).

I fylket ligger ni nasjonalparker:

Befolkning

Innlandet har et folketall på 370 994 (2018). Innlandets andel av landets samlede befolkning har vært synkende gjennom hele 1800- og 1900-tallet. I 1801 hadde Innlandet 14,3 prosent av Norges befolkning. I 1900 var andelen 10,8 prosent, og i 2000 hadde den sunket til 8,2 prosent. I 2024 bor 6,8 prosent av landets befolkning i fylket. Innlandet har hatt den svakeste folketallsutviklingen blant fylkene i Sør-Norge i tiårsperioden 2015–2024; 2,2 prosent mot 7,4 prosent i landet som helhet.

Den relativt svake veksten i annen halvdel av 1800-tallet skyldtes først og fremst oversjøisk utvandring. På 1900-tallet hadde Innlandet en lavere fødselsrate enn ellers i landet, og etter 1975 har fylket hatt negativ naturlig tilvekst (færre fødte enn døde) i befolkningen. Utflyttingen til Oslofjord-området var særlig stor i 1950–1965. Siden 1970 har fylket imidlertid hatt en positiv flyttebalanse de fleste år; i senere år godt hjulpet av tilflytting fra utlandet. Den relative tilbakegangen til tross – Innlandets folketall har gjennom hele dette historiske tidsrommet vært økende, fra 127 000 i 1801 til 242 000 i 1901 og 371 000 i 2019.

Innlandet er det klart minst urbaniserte fylket i landet, med hele 41 prosent av befolkningen bosatt utenfor tettbygd strøk mot 18 prosent for landet som helhet.

Større betydning enn fylkets samlede demografiske utvikling er likevel omfordelingen av folk mellom sentrale strøk og utkantene. De tre mjøsbyene Hamar, Gjøvik og Lillehammer med nabokommuner har opplevd god vekst i folketallet. Det samme har Elverum som regionsenter for Østerdalen og kommuner som Sør-Odal og Gran med sin nærhet til Oslo. Godt over halvparten av fylkets kommuner har hatt synkende folketall. Svakest har utviklingen vært i Glåmdalen og Midt-Østerdal.

Innlandet har en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. I 2023 var 23 prosent av befolkningen 65 år og eldre, mot 18 prosent i landet som helhet. 20 prosent var under 20 år, mot 23 prosent i landet som helhet. Gjennomgående har byene og deres omegnskommuner en yngre befolkning enn de mindre sentrale kommunene, men unntak finnes.

Nr. Kommune Folketall Landareal Administrasjonssenter
3401 Kongsvinger 17 949 953 km² Kongsvinger
3403 Hamar 31 999 338 km² Hamar
3405 Lillehammer 28 425 451 km² Lillehammer
3407 Gjøvik 30 267 629 km² Gjøvik
3411 Ringsaker 35 073 1 123 km² Brumunddal
3412 Løten 7 715 362 km² Løten
3413 Stange 21 156 641 km² Stange
3414 Nord-Odal 5 016 475 km² Sand
3415 Sør-Odal 7 978 479 km² Skarnes
3416 Eidskog 6 032 603 km² Skotterud
3417 Grue 4 548 778 km² Kirkenær
3418 Åsnes 7 211 1 004 km² Flisa
3419 Våler 3 597 678 km² Kirkebygda
3420 Elverum 21 435 1 209 km² Elverum
3421 Trysil 6 603 2 941 km² Innbygda
3422 Åmot 4 195 1 293 km² Rena
3423 Stor-Elvdal 2 318 2 127 km² Koppang
3424 Rendalen 1 722 3 061 km² Bergset
3425 Engerdal 1 253 1 916 km² Engerdal
3426 Tolga 1 551 1 097 km² Tolga
3427 Tynset 5 581 1 823 km² Tynset
3428 Alvdal 2 445 919 km² Alvdal
3429 Folldal 1 530 1 260 km² Folldal
3430 Os 1 855 1 007 km² Os
3431 Dovre 2 498 1 349 km² Dovre
3432 Lesja 1 986 2 169 km² Lesja
3433 Skjåk 2 151 1 967 km² Bismo
3434 Lom 2 211 1 887 km² Fossbergom
3435 Vågå 3 591 1 252 km² Vågåmo
3436 Nord-Fron 5 628 1 092 km² Vinstra
3437 Sel 5 531 888 km² Otta
3438 Sør-Fron 3 064 712 km² Hundorp
3439 Ringebu 4 385 1 221 km² Ringebu
3440 Øyer 5 082 616 km² Tingberg
3441 Gausdal 6 079 1 146 km² Segalstad bru
3442 Østre Toten 14 827 485 km² Lena
3443 Vestre Toten 13 572 232 km² Raufoss
3446 Gran 13 633 657 km² Jaren
3447 Søndre Land 5 535 659 km² Hov
3448 Nordre Land 6 577 920 km² Dokka
3449 Sør-Aurdal 2 889 1 068 km² Bagn
3450 Etnedal 1 256 443 km² Bruflat
3451 Nord-Aurdal 6 354 849 km² Fagernes
3452 Vestre Slidre 2 111 415 km² Slidre
3453 Øystre Slidre 3 252 886 km² Heggenes
3454 Vang 1 587 1 310 km² Vang (Grindaheim)

Næringsliv

Med et jordbruksareal på 2 195 130 dekar (2020) og 21 prosent av landets jordbruksareal er Innlandet landets største jordbruksfylke. Hele 4,9 prosent av sysselsettingen er i jord- og skogbruk, mot 2,2 prosent på landsbasis. Kambrosilurbygdene på Hedmarken, Toten og Hadeland har store sammenhengende jordbruksområder på næringsrik morene. Store og lettdrevne jordbruksarealer finnes også på Glommas elveslette i Solør og Odal. Også i dalbygdene i Østerdalen, Gudbrandsdalen og Valdres er jordbruket viktig. I Mjøsbygdene og Solør dominerer korn kombinert med kraftforbasert kjøttproduksjon (svin, fjørfe), mens dalbygdene er innrettet mot storfe og sauehold.

Sandjorda på Glommas elveslette har spesielle forutsetninger for potetdyrking, og Grue og Åsnes er landets to største potetkommuner. I enkelte av bygdene rundt Mjøsa dyrkes det grønnsaker på friland i stor skala. Østre Toten er den kommunen i landet med størst grønnsakareal. Stange og Ringsaker har flere store produsenter av løk, jordbær og bringebær. Ringsaker er totalt sett landets største landbrukskommune med en svært allsidig produksjon.

Innlandet er også Norges største skogbruksfylke. Hele 40 prosent av avvirkningen i norske skoger skjer i Innlandet. 71 prosent av avvirkningen er gran. De største skogbrukskommunene, målt etter avvirkning, er Elverum, Kongsvinger, Åsnes, Trysil, Ringsaker og Gjøvik.

Innlandets industrielle tyngdepunkt ligger på Raufoss-Gjøvik. Største enkeltbedrift er våpenprodusenten Nammo på Raufoss. Et annet industrielt sentrum er Moelv-Brumunddal, med Moelven Industrier som største enkeltbedrift og for øvrig med sterk vekt på næringsmiddelindustri. Her og i industrien i Innlandet for øvrig er produksjonen i stor grad basert på videreforedling av råvarer fra jord- og skogbruk. 9,3 prosent av sysselsettingen i Innlandet er i industri og utvinning (2018), mot 9,6 prosent for landet som helhet.

I Innlandet fylke er det størst turisttrafikk i Gudbrandsdalen med Lillehammer, men også betydelig trafikk i Valdres. Trafikken er noenlunde jevnt fordelt gjennom året, men vintersesongen er den tradisjonelt viktigste. I fjellområdene finnes landets mest benyttede fotruter i Jotunheimen og Rondane, dels også Dovre. Det er bygd mange vinterturistanlegg med skiløyper, skiheiser, skibakker med mer, ikke minst i forbindelse med Lillehammer-OL i 1994 (Lillehammer, Øyer og Ringebu). Hotellene og de øvrige overnattingsstedene finnes både i de viktigste byene og tettstedene og i fjellet.

I Sjusjøen-området finnes en av landets mest omfattende hyttebebyggelser. Fra 1980-årene av har turismen, særlig i vinterhalvåret, vært i betydelig utbygging i Trysil. Innlandet er landets største hyttefylke med 84 716 fritidsboliger (2019). Innlandskommunene Ringsaker og Trysil er landets største hyttekommuner, med henholdsvis 7198 og 6701 fritidsboliger i 2019. Andre store hyttekommuner er Nord-Aurdal (4559 hytter), Ringebu, Øystre Slidre, Sør-Aurdal og Øyer, alle med over 3000 hytter.

I tillegg til fjellområdene fins en rekke andre, svært viktige turistattraksjoner i Innlandet:

Av nyere attraksjoner merkes de olympiske anleggene i Lillehammer, Øyer, Ringebu, Hamar og Gjøvik foruten Hunderfossen familiepark, Norsk vegmuseum og Jørundgård i Nord-Sel, en konstruert middelaldergård bygd til filmatiseringen av Kristin Lavransdatter i 1995. Hjuldamperen Skibladner har i sommersesongen anløp i Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Totenvika, og har sitt vinteropplag på Gjøvik.

Av kulturhistorisk interesse er fire landsdekkende museer innen sine felter; Jernbanemuseet på Hamar, Migrasjonsmuseet i Stange, Norsk Skogmuseum i Elverum og Kvinnemuseet i Kongsvinger. Av regionale kulturhistoriske museer er Domkirkeodden på Hamar, Glomdalsmuseet i Elverum og Klevfos industrimuseum på Ådalsbruk i Løten. På Hedmarken og i Østerdalen ligger flere kjente storgårder med så vel bygninger som inventar av stor kulturhistorisk betydning. I Hamar er bevart ruinene etter Hamar domkirke fra siste halvdel av 1100-tallet, brent av svenske tropper i 1567 under den nordiske sjuårskrigen. Ruinene er innbygd i et vernebygg.

Elverum har årlige festspill, i hovedsak med Ungdomssymfonikerne. På Hamar arrangeres hvert år Kirsten Flagstad-festival og barnekulturfestivalen Stoppested Verden. Lillehammer har Norsk litteraturfestival, Sigrid Undset-dagene.

Samferdsel

Flere hovedforbindelser mellom Østlandet, Trøndelag og Vestlandet passerer gjennom fylket. Samferdselen i Innlandet følger hoveddalene, der også tyngden av bosetningen finnes. Mest gjennomgangstrafikk har Gudbrandsdalen. Her går de viktigste forbindelsene mellom Oslo-området og det nordafjelske Norge. E6 kommer til Innlandet ved grensa til Akershus på østsiden av Mjøsa, følger Mjøsas østside, krysser Mjøsa på Mjøsbrua ved Moelv og går gjennom Gudbrandsdalen over Dovrefjell til Trøndelag.

Den andre hovedgjennomfartsåren, Østerdalen, betjenes av riksveg 3, som går fra E6 i Stange gjennom Østerdalen over Kvikne til E6 ved Ulsberg i Trøndelag. E16 er viktigste forbindelse Sverige–Gardermoen–Bergen, og går gjennom Valdres over Filefjell. E136 går fra E6 ved Dombås til Vestnes i Romsdal. Riksvei 4 er hovedforbindelsen mellom Oslo og Hadeland og Gjøvik til E6 ved Mjøsbrua.

Den viktigste øst-vestforbindelsen, E16 (Gävle)–Gardermoen–Bergen, går gjennom Kongsvinger og Sør-Odal lengst sør i fylket, fortsetter over Gardermoen og Ringerike og videre gjennom Valdres over Filefjell til Lærdal.

Andre viktige mellomriksveger er:

  • Riksveg 2, som går fra Magnor over Kongsvinger til Elverum
  • Riksveg 25 over Trysil, som går over Nybergsund og Elverum til Hamar

Viktige hovedveger ellers er:

Mellom hovedårene går det mange veger som har mindre betydning for den allmenne ferdsel, men stor betydning for turisttrafikken. De viktigste er:

Jernbanestrekningene trafikkeres av Vy. På mellomriksbanen over Charlottenberg kjører SJ hurtigtog Oslo–Stockholm. Fra juni 2020 har SJ også trafikken på Rørosbanen, Raumabanen og Dovrebanen, med unntak av intercitytog på strekningen Oslo–Lillehammer, som fortsatt kjøres av Vy.

Gjøvikbanen Oslo–Gjøvik kommer fra Oslo gjennom Nordmarka over Hadeland og Toten. Valdresbanen gikk fra Oslo og fulgte Gjøvikbanen til Eina og herfra over Dokka og Tonsåsen til Fagernes. Persontrafikken her ble nedlagt i 1989 og tømmertrafikken på strekningen Eina–Dokka i 1999.

Dovrebanen går over Hamar, langs østsiden av Mjøsa, gjennom Gudbrandsdalen over Dombås, hvor den fortsetter over Dovrefjell og ned Drivdalen til Trondheim. Fra Dombås går Raumabanen til Åndalsnes. Fra Hamar går Rørosbanen over Elverum og Østerdalen til Røros og Trondheim.

Mellomriksbanen Oslo–Stockholm passerer Innlandet gjennom Odalen, Kongsvinger og Eidskog. Solørbanen mellom Kongsvinger og Elverum fører bare gods. Av Innlandets jernbaner er Dovrebanen, Gjøvikbanen og Kongsvingerbanen elektrifisert.

Kollektivtrafikken i fylket besørges av Vy Buss på oppdrag for det fylkeskommunale Innlandet trafikk. Ekspressbussrutene drives av ulike private selskaper.

En rekke ekspressbussforbindelser går gjennom fylket, blant annet Valdresekspressen (Oslo–Årdal gjennom Vestre Slidre og Oslo–Beitostølen gjennom Øystre Slidre), Øst-Vestekspressen Bergen–Lillehammer (over Årdal og Vestre Slidre), Bergen–Trondheimsekspressen (over Stryn, Otta og Dovre) og Nordfjordekspressen (Oslo–Måløy gjennom Gudbrandsdalen/Ottadalen). Den kommunale småflyplassen på Leirin ved Fagernes har mest chartertrafikk; noe rutetrafikk til Oslo og Bergen.

Innsjøfarten hadde betydning på slutten av 1800-tallet, og det var ruter på flere sjøer. Viktig for turisttrafikken nå er Skibladner på Mjøsa og båtrutene på Femunden og på Bygdin og Gjende i Jotunheimen. Det er bilferge over Randsfjorden mellom Horn og Tangen, Norges eneste bilferge på innsjø.

Administrasjon og offentlige tjenester

Innlandet fylke omfatter 46 kommuner. Innlandet fylkeskommune har Hamar som administrasjonssenter, mens enkelte avdelinger (kultur) lokaliseres til Lillehammer. Fylkesmannsembetene i Hedmark og Oppland er sammenslått til Statsforvalteren i Innlandet med sete på Lillehammer og Knut Storberget som statsforvalter.

Ved stortingsvalg er Innlandet delt i to valgdistrikter: Hedmark og Oppland.

Innlandet politidistrikt omfatter Innlandet fylke og administreres fra Hamar. Sykehuset Innlandet har fem somatiske sykehus (Hamar, Elverum, Tynset, Gjøvik og Lillehammer) og to psykiatriske sykehus (Reinsvoll og Stange), foruten lokalmedisinsk senter på Otta og Fagernes. Kongsvinger-regionen med Kongsvinger sykehus er tilknyttet A-hus. Innenfor Den norske kirke utgjør Innlandet ett bispedømme – Hamar bispedømme. Rettslig tilhører Innlandet Eidsivating lagdømme, som også omfatter Øvre Romerike. Eidsivating lagmannsrett har sete på Hamar.

Historie og kultur

Ved eneveldets innførelse i 1660 ble de gamle len erstattet av amt som regional administrativ enhet. Innlandet ble en del av Akershus stiftamt, som det tidligere hadde tilhørt Akershus hovedlen. I 1757 ble Opplandenes amt opprettet, tilsvarende det området som i dag er Innlandet fylke og Hadeland. I 1781 ble amtet delt i Kristians amt og Hedemarkens amt. I 1918 ble betegnelsen amt erstattet av fylke, og Kristians amt ble Oppland fylke og Hedemarkens amt ble Hedmark fylke.

Teater Innlandet er regionteater for Innlandet med administrasjon på Hamar. Anno museum er en overbygning for museer i Hedmark, med Norsk skogmuseum (Elverum), Glomdalsmuseet (Elverum) og Domkirkeodden (Hamar) som de største. Innlandets største kulturhistoriske museum er Maihaugen på Lillehammer. Kunstnerboligene Bjerkebæk og Aulestad har stort besøk. Lillehammer Kunstmuseum har en omfattende egen samling og stor aktivitet.

På Mjøsas vestside er kulturhistoriske museer og samlinger organisert i Mjøsmuseet, og i Valdres i Valdresmusea. Ellers finnes regionale kulturhistoriske samlinger blant annet på Hadeland (Hadeland Folkemuseum), Land og i Nord-Østerdal. Norsk skogfinsk museum på Finnskogen formidler den skogfinske kulturen i Norge. Viktige tematiske museer er Jernbanemuseet på Hamar, Norsk vegmuseum i Øyer, Kvinnemuseet i Kongsvinger, Norges olympiske museum på Lillehammer og Migrasjonsmuseet i Stange.

Kart

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Innlandet på tvers. Press, 2019. ISBN 978-82-328-0318-7.