Klima er gjennomsnittlig vær over tid. Vi kler oss for været, men bygger hus tilpasset klimaet.
Klimaet på et sted sier ikke noe om hvordan været blir en gitt dag, men hva slags vær som er typisk for dette stedet. For å si noe om klimaet i for eksempel Bergen studerer klimaforskerne gjennomsnittlig nedbørmengde, maksimums- og minimumstemperatur eller hvor ofte det blåser kraftig.
For å fange opp variasjonen i været fra år til år i Norge, foretar Meteorologisk institutt målinger, såkalte observasjoner, over mange år. Dette kalles en klimanormal, som kan beskrive klimaet i for eksempel Bergen, i Norge eller i Europa.
Ekstremvær hører også innunder klima, men er værsituasjoner med lav hyppighet.
- Les om klimaendringer
- Les om klima i Norge
Årsaker til forskjeller i klima
Jordas klima er et resultat av et komplisert samspill mellom flere faktorer. Solas høyde på himmelen er avgjørende for varmen som tilføres jordoverflaten og atmosfæren. Derfor er breddegraden den viktigste faktoren for klimaet på et gitt sted. Solas maksimale høyde på himmelen vil være polavstanden, (90 grader - breddegraden), pluss Solas deklinasjon. Solas deklinasjon varierer mellom 23,5 grader ved sommersolverv og -23,5 grader ved vintersolverv. På 60 grader nord vil følgelig Solas maksimale høyde ved sommersolverv være (90-60) + 23,5 = 53,5 grader. Ved vintersolverv vil Sola maksimalt stå 6,5 grader over horisonten ved 60 grader nord.
Jorda mottar elektromagnetisk stråling fra Sola, og sender selv ut infrarød stråling etter Stefan-Boltzmanns lov, som sier at energien er proporsjonal med 4. potens av temperaturen.
Vi har tre klimasoner på hver halvkule:
- det tropiske klimaet «uten vinter»
- det tempererte klimaet
- polarklima «uten sommer»
Denne enkle sammenhengen kompliseres av jordoverflatens varierende egenskaper.
Havets påvirkning
Havet har vesentlig større evne til å lagre, og dermed holde på, energi enn landjorda. Den daglige temperaturvariasjonen blir derfor mindre i havet enn på land. Spesielt stor daglig variasjon finner vi i ørkenområdene der lite skyer gir stor solinnstråling om dagen og stor utstråling fra bakken om natta.
Varme og kalde havstrømmer påvirker temperatur og nedbør. Den varme Golfstrømmen, som fortsetter som den Nordatlantiske strømmen ved New Foundland gir Europa og Skandinavia en gjennomsnittstemperatur som er 5-10 grader høyere enn det som er gjennomsnittet for breddegraden. Strømmene langs vestkysten av Amerika og Sør-Afrika påvirker hvor mye det regner i disse område. Fordampingen fra havet reduseres når havtemperaturen synker.
Havet er den viktigste kilden til vanndamp i atmosfæren. Hvis lufta avkjøles til en temperatur som er lik luftas duggpunktstemperatur, vil vanndampen kondensere på kondensasjonskjerner, og det dannes skyer bestående av små skydråper. Skydråpene vokser ved koalesens, og vil til slutt kunne bli så store at de faller ned på bakken som regn. Områder som ligger fjernt fra hav har gjerne et tørt klima (ørken), men nedbørmengden avhenger også av vindretningen til enhver tid og hvor mye fuktighet lufta tar med seg.
Temperaturmotsetningene mellom pol og ekvator og mellom hav og land setter opp et sirkulasjonsmønster (vestavindbeltet, passatvinder og monsuner). Dette mønsteret modifiseres av fjellkjeder og innlandsiser. Temperaturforskjellene gir opphav til soner med sterk vestavind i høyere lag i atmosfæren (jetstrømmer) samt gode forhold for stormdannelse ved høyere breddegrader (baroklinisk ustabile forhold).
Rocky Mountains og Grønlandsplatået har for eksempel stor betydning for klimaet i det nordvestlige Europa, mens den skandinaviske fjellrekken forsterker forskjellen mellom kystklimaet i vest og det mer innlandspregede klimaet i øst. Nedbørklimaet varierer svært mye over selv korte avstander, og er et resultat av samspillet mellom breddegrad, hav, land og fjell og det sirkulasjonsmønsteret som er satt opp.
Klimatyper
En meget nyttet klassifikasjon av klimaet er utformet av Wladimir Peter Köppen og bygger på måneds- og årsmidler av temperatur og nedbør. Den omfatter fem hovedkategorier. En videre inndeling, bygd vesentlig på nedbøren og dens fordeling over året, gir til sammen elleve hovedklimatyper.
De fem hovedkategoriene er:
- A) tropisk regnklima (20 prosent av Jordens landområder)
- B) tørt klima eller ørken- og steppeklima (26 prosent)
- C) temperert regnklima eller varmtemperert klima (16 prosent)
- D) snø-skogklima eller kaldtemperert eller borealt klima (21 prosent)
- E) polarklima (17 prosent).
B-klima er for tørt, E for kaldt til at det kan vokse høystammede trær.
A) tropisk regnklima
A finnes i en sone omkring ekvator (mest på nordsiden). Med økende breddegrad blir det mindre nedbør og en utpreget årlig variasjon med tørketid når vedkommende halvkule har vinter, savanneklima.
B) tørt klima
I de subtropiske høytrykksområdene ved vendesirkelene finnes store områder med B-klima, dels ren ørken, dels steppe med årstidspreget regn og gressvekst. B-klima finnes også på høyere breddegrader, først og fremst i Asia, der fjellkjeder stenger for transport av fuktighet fra havet.
C) temperert regnklima
C-klima omfatter fruktbare og tett befolkede områder på polarsiden av vendesirklene. På lave breddegrader blir det tørketid om sommeren når høytrykksbeltene ligger lengst fra ekvator (middelhavsklima). I monsundominerte strøk blir det tørketid om vinteren, mens det i de sentrale deler av vestavindsbeltene, for eksempel Vest-Europa, faller nedbør til alle årstider.
D) kaldtemperert klima
D-klima har noen av de samme egenskapene og finnes på samme eller noe høyere bredder enn C, men er mer kontinentalt. Også her faller nedbør til alle årstider, bare mindre områder får utpreget sommermaksimum. Kalde vintrer og årvisst snødekke, men relativt varme somrer er typisk.
E) polarklima
E-klima deles i tundraklima og glasialklima.
Klima i Norge
I Norge finner man tundra- og glasialklima (E-klima) på Svalbard og i fjellet. Kysten fra Oslofjorden til Finnmark har C-klima (temperert regnklima) med milde vintrer, mens innlandet har D-klima (kaldtemperert klima) med årvisst snødekke og med barskog som naturlig vegetasjon.
Hydrologi og klima
Norden spenner over 16 breddegrader, og dermed store klimatiske variasjoner som påvirker vannets kretsløp. Dette gir store hydrologiske ulikheter som viser seg blant annet gjennom store variasjoner i vannføringer over året, og hvordan flommer og lavvannsperioder (tørke) fordeler seg. Klimaendringene i Norden er forventet å medføre endringer i det hydrologiske regimet. De siste tiårene har vannkraftverkene i hele Norge fått mer tilsig som følge av en økning i nedbør, noe som har gitt en økt vannkraftproduksjon.
Andre inndelinger
En annen klimainndeling går på nærhet til hav, og skiller mellom maritimt klima, kystklima, innlandsklima, kontinentalt klima med mer. En annen igjen går på høyde over havet, og skiller mellom for eksempel lavlands- og høyfjellsklima.
Begrepet klima kan anvendes over ulike arealskalaer, fra det geografisk bestemte makroklimaet til det mikroklimaet som er utformet av jordsmonn, vegetasjon og terrengformasjoner i liten skala og som også påvirkes sterkt av menneskelig aktivitet. I minste skala kan klima være knyttet til det tynne luftlaget som blir sterkt påvirket av den underliggende jordoverflaten. Det kan for eksempel bli bakkefrost selv om lufttemperaturen målt i standardhøyde (cirka 2 meter) ikke går under frysepunktet. Tomater kan for eksempel modnes innved en fjellvegg, men ikke i åpent lende.