Klima er gjennomsnittlig vær over tid. Vi kler oss for været, men bygger hus tilpasset klimaet.
Klimaet på et sted sier ikke noe om hvordan været blir en gitt dag, men hva slags vær som er typisk for dette stedet. For å si noe om klimaet i for eksempel Bergen studerer klimaforskerne gjennomsnittlig nedbørmengde, maksimums- og minimumstemperatur eller hvor ofte det blåser kraftig.
For å fange opp variasjonen i været fra år til år i Norge, foretar Meteorologisk institutt målinger, såkalte observasjoner, over mange år. Dette kalles en klimanormal, som kan beskrive klimaet i for eksempel Bergen, i Norge eller i Europa.
Ekstremvær hører også innunder klima, men er værsituasjoner med lav hyppighet.
- Les om klimaendringer
- Les om klima i Norge
Årsaker til forskjeller i klima
Jordens klima er et resultat av et komplisert samspill mellom flere faktorer. Solens stilling på himmelen er avgjørende for varmen som tilføres jordoverflaten og atmosfæren. Derfor er breddegraden den viktigste faktoren for klimaet på et gitt sted.
Vi har tre klimasoner på hver halvkule:
- det tropiske klimaet «uten vinter»
- det tempererte klimaet
- polarklima «uten sommer»
Denne enkle sammenhengen kompliseres av jordoverflatens varierende egenskaper.
Havets påvirkning
Havet har vesentlig større evne til å lagre, og dermed holde på energi enn det faste land. Den daglige temperaturvariasjonen blir derfor mindre i områder med mye hav enn i et ørkenområde.
Varme og kalde havstrømmer påvirker temperatur og nedbør. Den varme Gulf-strømmen gir Europa og Skandinavia en gjennomsnittstemperatur som er 5-10 grader høyere enn det som ville vært uten denne varme havstrømmen. Strømmene langs vestkysten av Amerika og Sør-Afrika påvirker hvor mye det regner i disse område.
Fordampingen fra havet reduseres når havtemperaturen synker, det damper mindre fra et kaldere enn fra et varmere hav.
Havet er den viktigste kilden til fuktighet i atmosfæren, som faller på bakken som regn. Områder som ligger fjernt fra hav har gjerne et tørt klima (ørken), men nedbørmengden avhenger også av vindretningen til enhver tid og hvor mye fuktighet vindene tar med seg.
Temperaturmotsetningene mellom pol og ekvator og mellom hav og land setter opp et sirkulasjonsmønster (vestavindbeltet, passatvinder og monsuner). Dette mønsteret modifiseres av fjellkjeder og innlandsiser. Temperaturforskjellene gir opphav til soner med sterk vestavind i høyere lag i atmosfæren (jetstrømmer) samt gode forhold for stormdannelse ved høyere breddegrader (baroklinisk ustabile forhold).
Rocky Mountains og Grønlandsplatået har for eksempel stor betydning for klimaet i det nordvestlige Europa, mens den skandinaviske fjellrekken forsterker forskjellen mellom kystklimaet i vest og det mer innlandspregede klimaet i øst. Nedbørklimaet varierer svært mye over selv korte avstander, og er et resultat av samspillet mellom breddegrad, hav, land og fjell og det sirkulasjonsmønsteret som er satt opp.
Lyd og lys
Når det gjelder lys, er ikke havvannet på langt nær så transparent som for lyd.
Hvorfor ikke skrive: Når det gjelder lys, er havvannet ikke på langt ....
Kom: .... ikke havvannet, hva slags vann er det? Mener uttrykket blir mer logisk om ordet ikke flyttes til etter havvannet.
Klimatyper
En meget nyttet klassifikasjon av klimaet er utformet av Wladimir Peter Köppen og bygger på måneds- og årsmidler av temperatur og nedbør. Den omfatter fem hovedkategorier. En videre inndeling, bygd vesentlig på nedbøren og dens fordeling over året, gir til sammen elleve hovedklimatyper.
De fem hovedkategoriene er:
- A) tropisk regnklima (20 prosent av Jordens landområder)
- B) tørt klima eller ørken- og steppeklima (26 prosent)
- C) temperert regnklima eller varmtemperert klima (16 prosent)
- D) snø-skogklima eller kaldtemperert eller borealt klima (21 prosent)
- E) polarklima (17 prosent).
B-klima er for tørt, E for kaldt til at det kan vokse høystammede trær.
A) tropisk regnklima
A finnes i en sone omkring ekvator (mest på nordsiden). Med økende breddegrad blir det mindre nedbør og en utpreget årlig variasjon med tørketid når vedkommende halvkule har vinter, savanneklima.
B) tørt klima
I de subtropiske høytrykksområdene ved vendesirkelene finnes store områder med B-klima, dels ren ørken, dels steppe med årstidspreget regn og gressvekst. B-klima finnes også på høyere breddegrader, først og fremst i Asia, der fjellkjeder stenger for transport av fuktighet fra havet.
C) temperert regnklima
C-klima omfatter fruktbare og tett befolkede områder på polarsiden av vendesirklene. På lave breddegrader blir det tørketid om sommeren når høytrykksbeltene ligger lengst fra ekvator (middelhavsklima). I monsundominerte strøk blir det tørketid om vinteren, mens det i de sentrale deler av vestavindsbeltene, for eksempel Vest-Europa, faller nedbør til alle årstider.
D) kaldtemperert klima
D-klima har noen av de samme egenskapene og finnes på samme eller noe høyere bredder enn C, men er mer kontinentalt. Også her faller nedbør til alle årstider, bare mindre områder får utpreget sommermaksimum. Kalde vintrer og årvisst snødekke, men relativt varme somrer er typisk.
E) polarklima
E-klima deles i tundraklima og glasialklima.
Klima i Norge
I Norge finner man tundra- og glasialklima (E-klima) på Svalbard og i fjellet. Kysten fra Oslofjorden til Finnmark har C-klima (temperert regnklima) med milde vintrer, mens innlandet har D-klima (kaldtemperert klima) med årvisst snødekke og med barskog som naturlig vegetasjon.
Hydrologi og klima
Norden spenner over 16 breddegrader, og dermed store klimatiske variasjoner som påvirker vannets kretsløp. Dette gir store hydrologiske ulikheter som viser seg blant annet gjennom store variasjoner i vannføringer over året, og hvordan flommer og lavvannsperioder (tørke) fordeler seg. Klimaendringene i Norden er forventet å medføre endringer i det hydrologiske regimet. De siste tiårene har vannkraftverkene i hele Norge fått mer tilsig som følge av en økning i nedbør, noe som har gitt en økt vannkraftproduksjon.
Andre inndelinger
En annen klimainndeling går på nærhet til hav, og skiller mellom maritimt klima, kystklima, innlandsklima, kontinentalt klima med mer. En annen igjen går på høyde over havet, og skiller mellom for eksempel lavlands- og høyfjellsklima.
Begrepet klima kan anvendes over ulike arealskalaer, fra det geografisk bestemte makroklimaet til det mikroklimaet som er utformet av jordsmonn, vegetasjon og terrengformasjoner i liten skala og som også påvirkes sterkt av menneskelig aktivitet. I minste skala kan klima være knyttet til det tynne luftlaget som blir sterkt påvirket av den underliggende jordoverflaten. Det kan for eksempel bli bakkefrost selv om lufttemperaturen målt i standardhøyde (cirka 2 meter) ikke går under frysepunktet. Tomater kan for eksempel modnes innved en fjellvegg, men ikke i åpent lende.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- Klimadata fra Den meteorologiske verdensorganisasjon (WMO)
- Om klima hos Bjerknessenteret
- www.klimaskolen.no/
Klima:
Under avsnitt om hav:
Lyd og lys
Når det gjelder lys, er ikke havvannet på langt nær så transparent som for lyd.
Hvorfor ikke skrive: Når det gjelder lys, er havvannet ikke på langt som for lyd.
Kom: .... ikke havvannet, hva slags vann er det? Mener uttrykket blir mer logisk om ordet ikke flyttes til etter havvannet.
Årsaker til forskjeller i klima
Jordens klima er et resultat av et komplisert samspill mellom flere faktorer. Solens stilling på himmelen er avgjørende for varmen som tilføres jordoverflaten og atmosfæren.
Kom: Er solens «stilling på himmelen» virkelig årsaken til solens innstråling? At innstrålingen varierer med avstanden er greit, men stillingen? Den «flaten» kloden skygger for solstrålingen, er den ikke omtrent konstant? Kloden er jo ikke helt rund, men er det den som ligger under denne påstanden bør det vel nevnes?
Hvorfor nevnes ikke noe om utstrålingen, regulert av temperaturforskjellen (K) i 4. potens? Uten denne utstrålingen hadde vi ikke hatt noe liv på kloden, ingen energi kan slippe ut fra kloden ved ledning eller konveksjon, bare utstrålingen kan fjerne den enorme energien fra kloden, (ca.1,5 E21 Wh/år) som solen strømmer inn.
Havets påvirkning
Havet er den viktigste kilden til fuktighet i atmosfæren, som faller på bakken som regn.
Kom: Kunne man ikke her tilføye: ..... som kondenserer og faller på bakken som regn.
videre: ......og hvor mye fuktighet vindene tar med seg.
Kom: Er det ikke luften som tar med seg fuktigheten? Vind er vel bare bevegelsen av luft?