Seksualitet hos barn er når barn opplever eller barns kropp viser noe som hos voksne kan inkluderes under begrepet seksualitet.

Barneseksualitet kan samlet sies å være all aktiv eller passiv aktivitet hvor kropp og kjønnsorgan er involvert. Dette kan inkludere kroppslige reaksjoner som ereksjon av penis og klitoris, at kjønnsleppene svulmer opp og skjeden blir fuktig, eller handlinger som lek med og stimulering av kjønnsorganer.

Utvikling

Onani er observert under ultralydundersøkelser hos fostre før fødsel, uavhengig av kjønn. Undersøkelser av spedbarn viser at det foregår spontan seksuell aktivering fra første leveår. Penis kan ha ereksjon flere ganger i døgnet, og tilsvarende blodgjennomstrømming i klitoris og skjeden forekommer omtrent like hyppig.

Senere følger en periode der mange barn stimulerer seg selv ved ulike former for frivillige bevegelser. En kan se både seksuell aktivering og en form for orgasme. Mange av barna fortsetter med ulike former for onanering gjennom hele barndommen. Enkelte kan holde aktiviteten skjult for foreldre, andre er mindre interessert.

Mange ganger imiterer barn, også seksuelt, det de ser voksne gjør. Barn legger ingen restriksjoner på følelsen av lyst i egen kropp, før de lærer å gjøre det. Skam blir eventuelt til gjennom at de blir avbrutt, kjeftet på, gjort narr av eller på annen måte negativt sanksjonert.

Lystfølelsen er viktig for å lære seg selv å kjenne som menneske. Seksualiteten kan ikke sees isolert fra andre ikke-seksuelle erfaringer barn gjør med kroppen sin, og som påvirker lyst, glede og nytelse over kroppen.

Omtrent to år før puberteten, begynner binyrene å øke produksjonen av androgene kjønnshormoner. Dette kalles adrenarke og opptrer uavhengig av kjønn. Noen barn opplever økt behåring, endret svettelukt og kviser, men mange merker ingen fysiske endringer. Perioden sammenfaller ofte med barnets første forelskelse, noen begynner å onanere og andre oppdager tiltrekning til andre kjønn enn forventet.

Barn og voksne

Begrepet seksualitet kan ikke brukes på samme måte hos barn og voksne. Utforskning av seg selv og omverdenen er viktig for barns vekst og modning. En naturlig del av barns utforskning er nysgjerrighet på å undersøke, ta på og bli kjent med kroppen sin. Barn som oppdager verden er gjerne nysgjerrig på andre personer og kropper. Det er ikke unormalt at barn kler av seg og ser på hverandre.

Barns nysgjerrighet og lek er noe annet enn intim kroppslig kontakt mellom kjønnsmodne tenåringer eller voksne. Når barn sammenligner hverandres kjønnsorganer, eller viser interesse for synlige kjønnsorganer, betyr det ikke at barnet er seksuelt opphisset, seksuelt tiltrukket eller har kunnskap om hva atferden betyr for voksne.

Når en voksen kjenner ubehag ved å se barn leke på denne måten, er det den voksne sine erfaringsbaserte tanker, følelser og fantasier som plager den voksne.

Grenser

Selv om det er av betydning for et barns utvikling å kjenne på og utforske lyst, for eksempel ved å onanere, er det situasjoner hvor dette ikke er passende. Samfunnet har normer for oppførsel og seksuell atferd. Barn må lære å forstå hva mennesker kan gjøre alene og hva som er passende sammen med andre.

Mange barn forstår enkelt at offentlig onanering ikke er sosialt akseptert, og lærer ved å observere og lytte til andre. Noen barn har større behov for veiledning og tydelige rammer for grensesetting. Å veilede barn til god og trygg seksuell helse, innsikt over egen kropp og egne grenser kan gjøres uten påføring av skam. Barn som blir trygge i egne grenser vil også lettere gjenkjenne dersom noen forsøker å tråkke over dem.

Mange voksne kan synes det er utfordrende å diskutere seksualitet med barna. Mange voksne er ikke komfortabel med egen seksualitet og har vokst opp med andre normer for hva som er akseptert å snakke om og ikke. Innsikt og håndtering av egen skam og egen usikkerhet er viktig for å unngå at neste generasjon påvirkes.

Noen barn utvikler seksuell atferd som er problematisk eller skadelig for seg selv eller andre. Dette kan innebære å vekke bekymring hos andre, å mangle respekt for egne eller andres grenser, utøve seksuelle handlinger med makt eller tvang, eller ikke respondere på veiledning. Halvparten av overgrep av barn under 18 år utføres av andre barn under 18 år. Kunnskap om kropp og seksualitet, trygg grensesetting og kommunikasjon rundt seksualitet er viktig for å forebygge dette.

I Norge regnes ikke barn under 16 år i stand til å samtykke til seksuelle handlinger. Samtykke innebærer kunnskap, forståelse og refleksjon over hva det samtykkes til, i tillegg til å ytre et valg. Barn regnes ikke som tilstrekkelig modne til å samtykke til sex.

Forskning og teori

Freud beskrev ulike stadier i seksualutviklingen (orale, anale og falliske fase, latensperiode og genitale fase) i henhold til psykoanalytisk teori, noe som var revolusjonerende på hans tid. Dagens forskere på barns seksuelle utvikling stiller seg tvilende til Freuds forklaringer og har nyansert synet på barneseksualitet betydelig.

Den norske psykologen Thore Langfeldt har arbeidet med beskrivelse og opplysning om barns seksualitet i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Langfeldt, Thore (2000). Barns seksualitet, 2. utg.

Kommentarer (2)

skrev Mats Linder

Merker jeg blir forstyrret på ordlyden i artikkelen. Oppleves som at det er noe som kunne vært skrevet i 1970-årene.

«Når barn sammenligner hverandres kjønnsorganer, eller når en gutt ser farens erigerte penis og blir interessert i den, betyr ikke det at barnet er vekket seksuelt.»

Setningen får leseren til å tenke at det er helt normalt at faren går rundt naken med erigert penis.

Ser at man allerede i februar 2022 etterlyste en ny artikkel. Med tanke på økt fokus på barn og ungdoms seksualitet er det viktig at artikkelen snarest oppdateres.

svarte Halvard Hiis

Takk for kommentaren og påminnelsen, Mats. Jeg skal prioritere å finne en fagansvarlig til dette fagområdet. Vennlig hilsen Halvard

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg