psykoselidelser

Hallusinasjoner innebærer å ha en sanseopplevelse uten stimulering av sanseorganet. Det kan være hørselshallusinasjoner (å høre stemmer ingen andre hører), lukthallusinasjoner (å lukte ting ingen andre kan lukte), smak (å smake ting som andre i omgivelsen ikke smaker) eller berøring (å merke ulike følelser på huden). Hørselshallusinasjoner er den hyppigste hallusinasjonen hos personer med en psykotisk lidelse.

En vrangforestilling er en oppfatning som ikke samsvarer med virkeligheten og som ikke deles av andre. For at det skal være en vrangforestilling må oppfatningen representere en fast overbevisning som vanskelig lar seg korrigere av andre. Den vanligste vrangforestillingen er å bli forfulgt (forfølgelsesvrangforestilling).

Tankeforstyrrelser viser til forstyrrelser i hvordan en person tenker, organiserer og formidler tankene sine. Tankene kan bli usammenhengende, springende eller ulogiske. Det kan også innebære tankeflukt hvor personen raskt skifter fra ett tema til et annet, å lage løse og uvanlige forbindelser (assosiasjoner) mellom tanker eller å konstruere nye ord (neologismer).

Desorganisert atferd viser til atferd som er uforutsigbar og lite tilpasset situasjonen. Dette kan innebære å kle seg upassende, utføre underlige bevegelser eller å ha upassende emosjoner etter omstendighetene, som for eksempel å le i en begravelse. Desorganisert atferd kan også innebære katatoni. Dersom personen er plaget med katatoni, kan atferden veksle mellom motorisk uro og det å være helt stiv.

Negative symptomer innebærer først og fremst apati og affektavflatning. Ved apati mangler personen motivasjon og interesse, mens affektavflatning eller følelsesmatthet innebærer en redusert evne til å oppleve og uttrykke følelser. Det er de negative symptomene ved psykoselidelsene som ofte er vanskeligst å behandle, og medisiner virker i liten grad på dem. Det er også de negative symptomene som i størst grad påvirker funksjonsnivået.

En person er ikke nødvendigvis psykotisk i alle situasjoner og hele tiden. Symptomene kan variere med ulike stressbelastninger.

I den akutte fasen av en psykoselidelse vil det være viktig å redusere stressende faktorer i vedkommendes livssituasjon. Dette kan innebære hvile, sykemelding og skjerming. Mange vil også slite med søvnvansker. Det å bedre søvnen kan gi betydelig symptomreduksjon. I denne fasen er det også viktig med oppstart av antipsykotiske medisiner. Videre behandling bør deretter inneholde fire elementer: medikamentell behandling, samtaleterapi, familiearbeid og rehabilitering.

De aller fleste personer med en psykose vil oppleve en reduksjon i symptomene sine ved bruk av antipsykotika. Det er også viktig at personer som har hatt en psykotisk lidelse fortsetter å bruke disse medikamentene en god stund etter at de psykotiske symptomene har gitt seg for å hindre tilbakefall. Den medikamentelle behandlingen må nøye tilpasses personen som bruker den, både med tanke på effekt og bivirkninger.

De aller fleste pasienter bør tilbys én eller annen form for samtaleterapi. Det finnes i dag mange ulike samtaleterapier. Den som er best undersøkt for pasienter med en psykotisk lidelse er kognitiv atferdsterapi.

De aller fleste som får en psykotisk lidelse har nær kontakt med familien sin. En rekke studier har vist at familiearbeid er effektivt og kan blant annet hindre tilbakefall, øke samarbeidet omkring behandlingen, samt redusere stress hos de pårørende.

Det er viktig at personene med en psykotisk lidelse rehabiliteres/habiliteres tilbake til sin opprinnelige funksjon. Individuelle tilpasninger kan legge til rette for videre funksjon i arbeid og studier.

For akutte og forbigående psykoser regnes prognosen som meget god. Blant personer som får diagnosen schizofreni er også prognosen svært ulik fra person til person. Schizofreni regnes som den alvorligste psykoselidelsen. Så mange som 25–30 prosent har kun én sykdomsepisode, litt under 20 prosent har et mer kronisk forløp. Den største gruppen (50 prosent) ligger mellom disse to ytterpunktene. Utsiktene for en positiv sykdomsutvikling øker jo tidligere man kommer til med optimal behandling.