Den øvre delen av lårbeinet hos en voksen person gjennomskåret. Kroppen inneholder 1–1,5 kilo kalsium, hvorav det aller meste finnes i skjelettet. I knoklene er kalsium bundet sammen med fosfat i en kjemisk forbindelse som kalles hydroksylapatitt.
Kalsium er et grunnstoff og et mineral som er nødvendig for signalformidling i kroppen, blant annet når musklene trekker seg sammen. Kalsium er også viktig for koagulering av blod, overføring av nervesignaler og for aktivering av enzymer både i og utenfor cellene.
Uttrykket «kalk» brukes tidvis om kalsium, men «kalk» refererer egentlig til noen spesifikke kalsiumsalter, og ikke kalsium i seg selv.
Voksne har omkring 1,0–1,2 kilo kalsium i kroppen. Det forekommer som positivt ladde ioner (Ca2+). Nesten alt av kroppens kalsium finnes i tennene og skjelettet i form av hydroksylapatitt, et mineral som inneholder fosfat i tillegg til kalsium. Kalsium finnes dessuten i alle celler og i blodet. Mindre enn 0,2 prosent befinner seg i væsken utenfor cellene (ekstracellulærvæsken).
Anbefalt kalsiuminntak per døgn er cirka 800 milligram, fortrinnsvis gjennom kosten. De viktigste kildene er melk og meieriprodukter, som står for rundt to tredjedeler av kalsiuminntaket i den norske befolkningen. Sterkt grønne grønnsaker er også gode kilder.
Dersom det ikke er mulig å dekke døgnbehovet gjennom kosten, bør det suppleres med kalsiumtilskudd. Kombinasjonspreparater som inneholder både kalsium og D-vitamin brukes ofte.
Omkring 20–40 prosent av kalsium i mat og drikke tas opp, men det varierer med alder og vekstfase. Kalsiumbehovet er større i vekstperioder og under graviditet. D-vitamin er nødvendig for opptak av kalsium fra tarmen, og økt aktivitet av kalsitriol (aktivt D-vitamin) fører til økt opptak av kalsium.
Utskilling av kalsium i urinen er styrt av parathyreoideahormon (PTH), et hormon som dannes i biskjoldbruskkjertlene. PTH øker reabsorpsjonen av kalsium i nyrene slik at mindre blir utskilt i urinen.
Kalsiumkonsentrasjonen i kroppen er svært nøye regulert i et komplisert samspill mellom PTH, kalsitonin, kalsitriol (aktivt D-vitamin) og kalsiuminnholdet i kosten.
Ved fallende kalsiumkonsentrasjon øker utskillelsen av PTH. Dette fører til økt absorpsjon av kalsium i tarmen, økt reabsorpsjon i nyrene og frigjøring av kalsium fra skjelettet (kalsiumlageret i kroppen). På den måten blir kalsiumkonsentrasjonen normalisert. Dette går imidlertid på bekostning av skjelettet, slik at man kan utvikle osteomalasi eller beinskjørhet (osteoporose) over tid. Ved osteomalasi er det kun kalsiumsaltene som mangler, og beina blir myke og elastiske. Ved osteoporose (beinskjørhet) mangler det både protein og kalsiumsalter i beinet, slik at beina blir skjøre og lett brekker.
Ved økende kalsiumkonsentrasjon skjer det motsatte.
Unormalt lav kalsiumkonsentrasjon i blodet kalles hypokalsemi, og unormalt høy konsentrasjon kalles hyperkalsemi.
Økning av kalsiumkonsentrasjoner inne i celler ut over det normale antas å være en viktig årsak til celledød. Hyperkalsemi gir symptomer som muskel- og skjelettsmerter, muskelsvakhet og kvalme, mens hypokalsemi typisk gir muskelkramper (tetani), nummenhet og prikninger er typisk ved hypokalsemi.
Kalsiumkonsentrasjonen i blodet er normalt mellom 2,20 og 2,55 millimol per liter (mmol/L). Omtrent halvparten er frie kalsiumioner (Ca2+), mens 40 prosent er bundet til proteinet albumin. De resterende cirka 10 prosent er bundet til andre anioner som laktat og sitrat.
Det er den frie kalsiumkonsentrasjonen (såkalt «fritt kalsium»), som er biologisk aktiv. Denne ligger normalt mellom 1,15 og 1,33 mmol/L.
Kalsium måles oftest som total kalsium, altså det som er fritt og det som er bundet. Fritt kalsium kan også måles. Det er det beste målet for kalsiumkonsentrasjon i blodet, men er mer ressurskrevende å måle. Derfor måles oftest total kalsium i første omgang.
Hos pasienter med et for høyt eller lavt serumalbuminnivå vil den totale konsentrasjonen av kalsium i plasma ikke gjenspeile den biologisk aktive kalsiumkonsentrasjonen. Det er da anbefalt å måle fritt kalsium i serum.
Mange laboratorier oppgir albuminkorrigert kalsium ved å bruke forskjellige formler. Konsentrasjonen av albumin i blodet kan påvirke kalsiumkonsentrasjonen. Mange studier har imidlertid vist at albuminkorrigert kalsium ikke er et mer presist mål enn total kalsium og det er derfor ikke lenger anbefalt å bruke.
Når en muskelcelle skal trekke seg sammen, kommer det først et nervesignal. Signalstoffer fra nervecellen aktiverer muskelcellen, det oppstår et aksjonspotensial. Kalsium slipper ut fra et lager inni cellen og fester seg på troponin. Dette gjør at de to muskelfibrene aktin og myosin kan koble seg til hverandre og dette gjør at muskelcellen trekker seg sammen.
Inne i cellene er kalsium bundet til organeller, først og fremst til endoplasmatisk retikulum – eller sarkoplasmatisk retikulum i muskelceller – og til mitokondrier. Derfor er konsentrasjonen av fritt kalsium inne i cellene svært lav, som regel under 0,1 mikromol per liter.
Frisetting av bundet kalsium fungerer som et signal. Det setter for eksempel i gang sammentrekning av muskelceller, utskillelse av hormoner fra kjertler og nevrotransmittere fra nerveceller. Kalsium er også et viktig signal i forbindelse med genaktivering og proteinsyntese.
Frisetting av kalsium utløses ved depolarisering av cellemembranen. Det fører til aktivering av spenningsstyrte kalsiumkanaler som slipper små mengder kalsium (Ca2+) inn i cellen, såkalt «triggerkalsium». Dette utløser en stor frisetting av kalsium fra lagre inni cellen, slik at konsentrasjonen øker fra 0,1 til omtrent 10 mikromol per liter. Det aktiverer kalsiumavhengige enzymer, blant annet proteinkinaser. Signalet slås av ved at kalsium bindes (sekvestreres) eller transporteres ut av cellen igjen ved prosesser som krever energi.
I nerveceller finnes det også reseptorstyrte kalsiumkanaler som antas å være av spesiell betydning for sammenhengen mellom nervecellenes aktivitet og nervesystemets utvikling og modulering.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.