Siste innlegg: for 9 døgn siden10 kommentarer5 personer deltar i diskusjonen
I infoboksen til Harstad står det: Status kommune (liten forbokstav) Innbyggernavn harstadværing (liten forbokstav)
I infoboksen til Priscilla Presley står det: Beskjeftigelse Skuespiller (stor forbokstav) Nasjonalitet Amerikansk (stor forbokstav)
Bør verdier som ikke er egennavn ha stor eller liten forbokstav i infobokser? Dugnad8. mar. 2026 kl. 14:10 (CET)Svar
Jeg tenker at infobokser har et ord til venstre med et slags kolon og en eller flere ord i oppramsing til høyre, slik at første ord til høyre skal ha stor forbokstav som første ord etter kolon i oppramsing og deretter, med ord med liten forbokstav så sant det ikke av andre grunner også skal ha stor forbokstav. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 8. mar. 2026 kl. 19:08 (CET)Svar
Dette må kodes for hver egenskap i alle infobokser det forekommer. Mer presist så må en fjerne ucfirst (upper character first) for de egenskapene det ikke skal være slik. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 9. mar. 2026 kl. 16:16 (CET)Svar
Ja, jeg måtte tilbakestille den delen av endringen som gjaldt beskjeftigelse. Det er tydeligvis mer inni koden der som jeg ikke har «dekodet». For nasjonalitet tror jeg ikke det dukker opp feil, men om det gjør, tilbakestill til siste kjente versjon som fungerer. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 18. mar. 2026 kl. 14:03 (CET)Svar
I malen står det for øvrig ucfirst også for embete, akademisk grad og utmerkelser. For sistnevnte er det vel korrekt, men ikke for de to førstnevnte? Dugnad18. mar. 2026 kl. 14:41 (CET)Svar
Kan trolig fjernes på disse også. Utmerkelser som er egennavn er (bør/skal være) skrevet som egennavn med stor forbokstav på Wikidata, så for den er jeg ikke sikker på om den er nødvendig. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 18. mar. 2026 kl. 16:52 (CET)Svar
Siste innlegg: for 9 døgn siden29 kommentarer8 personer deltar i diskusjonen
Tittelen på artikkelen er nå Iran-konflikten 2026. "Konflikt" kan se ut som en eufemisme? Det ser ikke ut til å være etablert et "fast" navn, men noen uttrykk som brukes på norsk:
Krigen mot Iran
Angrepet på Iran
Krigen mellom Iran, USA og Israel
Krigen i Midtøsten
Krig mot Iran
Krigen i Iran
Iran-krigen
Engelsk (eksempler):
(US-Israel) war on Iran
Attack on Iran
Iran war
War in Iran
War with Iran
"Konflikt" er lite brukt nøkkelord. En beskrivende tittel uten preg av egennavn er kanskje det beste i denne fasen. Synspunkt? Hilsen Erik d.y.8. mar. 2026 kl. 19:22 (CET)Svar
Ser det, men det er ikke en presist beskrivende tittel. Isåfall ta med årstall "Krigen i Midtøsten 2026". Så spørs det om Israels angrep i Sør-Libanon skal regnes med (ihht kilder), Midtøsten er jo et bredt (og til dels utflytende) begrep.
Jeg mener den bør hete Krigen mellom Iran, USA og Israel. Dette er primært en krig mellom disse tre landene. Flere andre land har indirekte blitt involvert, men det handler fremdeles primært om disse tre. Hvis det skulle eskalere ytterligere så bør vi flytte den til Krigen i Vest-Asia. Ezzex (diskusjon) 10. mar. 2026 kl. 21:47 (CET)Svar
Jeg foreslår «Irankrigen» heller enn «Krigen i Iran». Preposisjonen i indikerer at krigen foregår inne i landet Iran, mens «Irankrigen» etter mitt syn i større grad tar høyde for at krigen også delvis foregår i andre land. Mange andre språkversjoner har varianter av Irankrigen som tittel. Så jeg går bort fra det jeg skrev i et tidligere innlegg der jeg gikk inn for artikkelnavnet «Krigen i Midtøsten». «Irankrigen» bør dessuten etter mitt syn skrives uten bindestrek, det anser jeg som overflødig. Mvh. M14 (diskusjon) 11. mar. 2026 kl. 10:57 (CET)Svar
Støtter overskriften "Irankrigen", men burde vi kanskje spesifisert litt mer? Dette blir jo kanskje ikke den første eller den siste krigen Iran skal gjennom de neste tiårene. Patandor (diskusjon) 11. mar. 2026 kl. 11:26 (CET)Svar
Støtter «Irankrigen», men i likhet med Patandor har den potensiale for å være flertydig, og bør navngis «Irankrigen 2026» først som sist. Trekker den ut i tid er navneendring til «Irankrigen 2026–» en rutinemessig navneendring, hvor sluttår blir angitt når man vet dette. Tilsv. Krigen i Afghanistan (2001–2021) som i flere år het «Krigen i Afghanistan (2001–)». Den krigen holdt seg i det store og hele innenfor landegrensene, så der er preposisjon korrekt. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 11. mar. 2026 kl. 12:57 (CET)Svar
Krigen mellom Iran, USA og Israel kan høres ut som om at det er alle tre kriger mot hverandre. Men egentlig så er det, USA og Israel mot Iran – eller vice versa (Iran mot Israel og USA). Ifølge artikkelen Iran-konflikten 2026: "et koordinert militært angrep på Iran av Israel og USA." Patandor (diskusjon) 11. mar. 2026 kl. 11:18 (CET)Svar
Iran-krigen 2026 er kanskje best. Hvis man skal ha en egen artikkel om selve angrepet så kan man bruke Det amerikansk-israelske luftangrepet mot Iran. Ezzex (diskusjon) 11. mar. 2026 kl. 13:01 (CET)Svar
Det bør være uten bindestrek, jf. Språkrådets veiledning om bruk av dette:
Geografiske og andre navn der førsteleddet sjøl er et egennavn, skal ikke ha bindestrek
Ord som ligger i grenselandet mellom egennavn og fellesnavn (vanlige ord), kan skrives slik
Maastrichttraktaten eller Maastricht-traktaten
…
Lager vi sammensetninger med et egennavn, bør vi sette bindestrek mellom navnet og resten av ordet. Bindestreken viser da at ordet er laget mer eller mindre for anledningen
Usikker på hvilken kommentar du viser til, men i ditt innlegg så sier du svaret selv med din henvisning til Språkrådet. Oslofjorden, Warszawapakten og Ekofiskfeltet er egennavn, der hele uttrykket er et egennavn, altså skrives det sammen. Maastrichttraktaten er vel i bunn og grunn et egennavn også, men regnes som i grenselandet (hele uttrykket et egennavn eller kun Maastricht). Når det gjelder Iran-krigen, er kun "Iran" egennavn. Hele uttrykket er ikke et egennavn. Altså er det ikke engang et tvilstilfelle. Man kan sammenskrive innarbeidede uttrykk, der egennavn og ledd kombineres, men da er regelen at det skal ha liten forbokstav når det skrives inni en setning (Bodø-området versus bodøområdet). TorbjørnS (ʦ) 12. mar. 2026 kl. 18:23 (CET)Svar
Ja, du kommer med en oppramsing av egennavn i en diskusjon som ikke omhandler et egennavn. Hvorfor Krimkrigen behandles som et egennavn av Språkrådet vet jeg ikke, men jeg kan tenke meg en eller to grunner til det - men derfra til å trekke slutningen om at Irankrigen er et egennavn er ikke en gyldig slutning - og ei heller er Irankrigen/Iran-krigen et egennavn. «Geografiske og andre navn der førsteleddet sjøl er et egennavn, skal ikke ha bindestrek:». Geografiske navn og andre navn (her brukes "navn" i betydningen "egennavn"). Ei heller har jeg sagt at Irankrigen er feil (for det er det ikke). Jeg sa artikkelen bør flyttes til Iran-krigen, som er et bedre alternativ, blant annet for at det ikke skal forveksles med et egennavn. TorbjørnS (ʦ) 12. mar. 2026 kl. 20:13 (CET)Svar
Utfordringen her er jo at Irankrigen foreløpig ikke er et innarbeidet navn (navn på en hendelse), mens Krimkrigen er et godt innarbeidet navn på en hendelse. Men ordet Irankrigen brukes, og er brukt om tidligere kriger. Derfor Irankrigen 2026 om det som skjer akkurat nå. Det er et egennavn, navn på en hendelse, som Krimkrigen eller Tyttebærkrigen. Krg (diskusjon) 13. mar. 2026 kl. 12:45 (CET)Svar
Irankrigen er ikke et egennavn. Det er nettopp derfor WP har en diskusjon om hvor det skal ligge, noe vi ikke hadde trengt å ha om det allerede var et egennavn på krigen (Wikipedia kan ikke bare lage egennavn). Irankrigen er et beskrivende uttrykk, som inneholder egennavnet Iran, for en konflikt som pågår her og nå. Vi kan bruke hvilket beskrivende uttrykk vi vil... krigen i Iran, konflikten i Iran, bombingen i Iran... nettopp fordi vi ikke har et egennavn for hendelsen. De eksemplene du viser til, er som du selv påpeker, innarbeidede uttrykk som benyttes om nøyaktig de to konfliktene. Det er navn på kriger, og de er navngitt for lenge siden, ikke navngitt av Wikipedia. Vi velger å ikke kalle det "Tyttiskrigen" eller "felttoget mot Sverige i 1788" fordi noen andre har gitt det navnet Tyttebærkrigen som har blitt så etablert i historiske kilder at det nesten blir det eneste riktige å omtale det som. Wikipedia kan ikke dele ut egennavn til noe som helst. TorbjørnS (ʦ) 14. mar. 2026 kl. 07:27 (CET)Svar
Tror ikke vi kan konkludere med at "Irankrigen" er fast etablert som egennavn, til det er saken for fersk, time will show. Samtidig skal ikke WP bidra til å etablere dette som egennavn, WP skal reflektere realitetene. Så jeg er ikke helt trygg på at "Irankrigen" (uten bindestrek) er det beste per i dag fordi det gir inntrykk av et egennavn. Ser ut til at jeg er enig med @TorbjørnS om at "Iran-krigen" er bedre. Hilsen Erik d.y.14. mar. 2026 kl. 14:26 (CET)Svar
Det er ikke vi på Wikepedia som ha "funnet på" Irankrigen. Mediene er nå fulle av dette ordet, enten det bare er et substantiv eller et egennavn og om det står seg eller ikke. Bindestrek eller ikke er neppe verdt å skrive side opp og ned om. Krg (diskusjon) 14. mar. 2026 kl. 21:54 (CET)Svar
Sant nok, men google i norskspråklige nyheter eksakt på "Irankrigen" (i ett ord) gir relativt få treff (10-20). Søk på "Iran-krigen" gir derimot flere hundre treff såvidt jeg kan se. Det navnet vi velger bidrar til å sementere dette navnet. Hilsen Erik d.y.16. mar. 2026 kl. 21:12 (CET)Svar
Artikkel Irankrigen 2026'. I infoboksen - konflikt: Midtøsten-konflikten. Det er ikke mye konsekvent eller gjennomtenkt. Det kjipe er jo at konsekvensen av denne kommentaren blir kanskje at Midtøsten-konflikten endres til Midtøstenkonflikten... Mvh TorbjørnS (ʦ) 18. mar. 2026 kl. 11:39 (CET)Svar
Bekymringsmelding: Uakseptabel tone og varsel om originalforskning fra moderator
Siste innlegg: for 4 døgn siden17 kommentarer7 personer deltar i diskusjonen
Jeg ønsker å reise en prinsipiell diskusjon om kildebruk og moderatoratferd i forbindelse med slettediskusjonen om "Gabriel Hesjadalen" og koblingen til organisasjonen YATA.
Jeg kom over denne diskusjonen og reagerer på at en moderator (1000mm) i denne diskusjonen eksplisitt varsler at hen vil drive privat etterforskning via telefon for å "konfrontere" organisasjoner. Dette fremstår som et klart brudd på WP:OR (Ingen originalforskning) og WP:V (Verifiserbarhet). Wikipedia skal bygge på publiserte kilder, og riktige kilder, ikke private samtaler. I dette tilfellet foreligger det objektive kilder fra Brønnøysundregistrene og vedtekter som bekrefter YATAs juridiske status, noe som bør veie tyngre enn utdaterte nettsidetekster (som det ser ut som det nå er rettet i?).
Videre er debatt-tonen fra brukeren "1000mm" svært urovekkende. Det benyttes hersketeknikker og aggressive utspill mot en bidragsyter:
"Sorry mac, her står du igjen med både alle de korteste stråene og svarteper."
"...du dreit deg selv ut noe så katastrofalt... 😎 Your move!"
"Innlegg fra din bruker / din IP kan derfor ikke tillegges vekt"
Jeg ber om at andre administratorer ser på denne saken for å sikre et saklig debattklima basert på verifiserbare fakta, ikke personlige konfrontasjoner og maktbruk.
Eksempelet fra 1000mm om å ringe DNK og YATA var et retorisk poeng, ikke et forslag om å bruke telefonsamtaler som kilder i Wikipedia. Å fremstille dette som «privat etterforskning» blir derfor en stråmann. Om du ønsker å delta i slettediskusjonen du referer til eller å forbedre artikkelen er du velkommen til det. Znuddel (diskusjon) 13. mar. 2026 kl. 11:37 (CET)Svar
Uavhengig av om telefonsamtaler var ment retorisk eller ikke, etterlater dette "retoriske poenget" og sitatene ('Sorry mac', 'dreit deg ut', osv.) et svært uheldig inntrykk av debattklimaet. Som bidragsyter opplever jeg at slike hersketeknikker gjør det lite fristende å delta i diskusjoner eller forbedre artikler, da det virker som om det ikke fører til mer ryddighet uansett. Kildegransker33 (diskusjon) 13. mar. 2026 kl. 11:51 (CET)Svar
Dersom man selv er ryddig blir man behandlet på en ryddig måte. Det er ikke ryddig når man beviselig feilaktig beskylder andre bidragsytere for å lyve, og i tillegg har en klar interessekonflikt uten å oppyse om det. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 13. mar. 2026 kl. 11:55 (CET)Svar
Nei, som administrator på prosjektet er du pliktet til å oppføre deg ryddig uansett, helt uavhengig av hva motparten måtte si eller gjøre. Din profesjonalitet er ikke betinget av motpartens oppførsel. Nutez (diskusjon) 15. mar. 2026 kl. 17:41 (CET)Svar
Det du glemmer å nevne var at den uregistrerte brukeren beskyldte meg for feilsitering og løgn. Jeg hadde kopiert ordrett fra organisasjonens nettside, og lenket dit. Så påstod den uregistrerte at dette var uriktig, og lenket til siden på nytt, hvor teksten så var endret. Dette vil si at denne brukeren helt åpenbart har en kobling til organisasjonen og den biograferte, og dermed en interessekonflikt. Også verdt å merke seg er denne redigeringen, hvor en signatur endres fra uinnlogget til innlogget. Det vedkommende ikke visste eller tenkte på er at administratorene ser IP-adressen til uinnloggede brukere, og den er identisk med IP-adressen til den andre uinnloggede. Det er altså to personer her med en interessekonflikt, som de ikke har opplyst. Videre kan man også forespørre en utvidet brukersjekk, der man finner sammenhenger mellom registrerte kontoer, for på denne måten avsløre sokkedukker – at en registrert bruker i diskusjoner utgir seg for å være ulike brukere.
Det var først etter jeg ble utsatt for disse grove beskyldningene om løgn og senere andre stråmenn at jeg ble «tøff i trynet» tilbake. Dersom man forsøker seg på urederlig spill, slik som her, må man tåle å få tilbake med samme mynt. Den aktuelle slettediskusjonen viser en total mangel på respekt for prosjektet Wikipedia og den jobben alle langvarige bidragsytere legger ned i å bygge et seriøst leksikon.
Dersom det foreligger en interessekonflikt, er det selvsagt noe man bør ta opp med vedkommende på en saklig måte. Men det gir ikke fribillett til å bli «tøff i trynet» eller bruke hånende kommentarer. Som moderator representerer du hele Wikipedia Norge når du skriver slik. Jeg har forståelse for at man kan bli frustrert i diskusjoner, men det rettferdiggjør fremdeles ikke at man legger bort profesjonaliteten og tyr til personfokus fremfor sak. Kildegransker33 (diskusjon) 13. mar. 2026 kl. 12:02 (CET)Svar
Jeg ble ikke tøff i trynet pga. interessekonflikten, men pga. at jeg ble beskyldt for løgn, og vedkommende endret en tekst for å få det til å fremstå som at hva jeg skrev var løgn. Dette er fullstendig uakseptabelt, og det var ikke jeg som åpnet den døren. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 13. mar. 2026 kl. 12:17 (CET)Svar
Denne tråden på Torget handler nå i praksis om den pågående slettediskusjonen og om enkeltbrukere i den. Spørsmål om artikkelens relevans må tas i selve slettediskusjonen. Eventuelle klager på brukere kan tas gjennom Wikipedia:Kontakt. Videre diskusjon om enkeltbrukere avsluttes her. Znuddel (diskusjon) 13. mar. 2026 kl. 12:31 (CET)Svar
Jeg tenker at WP:AOT er riktig forum for slike adminklager. Denne administratoren har tidligere blitt kritisert samme sted pga. useriøs og barnslig oppførsel i diskusjoner. Gjentagende mønstre som utidig bruk av CAPS LOCK, fet type, samt et pussig behov for alltid å få siste ord i enhver tråd. Det blir spennende å se om h*n klarer å dy seg denne gangen, eller om dette blir siste innlegg … Nutez (diskusjon) 15. mar. 2026 kl. 17:49 (CET)Svar
Hvis det er uakseptabelt å si at noen har "de korteste stråene og svarteper" er det da mindre stigmatiserende å anklage noen for "hersketeknikker"? Hvilke prinsipper er det denne debatten handler om, for det er uklart for meg. Jeg leser dette som en omkamp etter en slettediskusjon, og ønsker meg at diskusjonen etter en "bekymringsmelding" er spesielt varsom og prinsipiell slik at ikke enkeltpersoner stigmatiseres. Jeg vil også oppfordre alle til å lese andres innlegg i beste mening - særlig når man er uenige og selv om de skriver med caps lock på. Markuswestermoen (diskusjon) 17. mar. 2026 kl. 23:18 (CET)Svar
I en diskusjon om regler, høflighet og overtramp er det strengt tatt en "hersketeknikk" f.eks. å sitere regler eller nevne WP:TTIBM for slik å "sette skapet på plass". For å "sette skapet på plass" så er "Carbonites lov" tankevekkende, men tendensiøs, og i strid med f.eks. Arne Næss' 6 normer for saklig diskusjon og etablert akademisk kultur. Å passe på at reglene/normene overholdes er en administrator-jobb, og hvis ingen gjør denne jobben får vi potensielt anarki eller oklokrati - ikke noe som fremmer sannhet og etterrettelighet. Det prinsipielle her er kanskje hvor sterke virkemidler en administrator kan ta i bruk dersom administratoren f.eks. anklages for løgn og feilsitering, og hvor stor toleranse vi skal ha for folk som bruker caps-lock eller uforholdsmessige virkemidler for å "vinne" en diskusjon. Jeg er for lav toleranse på personangrep, og at administratorer bør gripe inn raskt når det skjer - men er for høy toleranse når noen er nye og uvitende, naive eller ikke helt forstår etiketten eller arbeidsformen. Markuswestermoen (diskusjon) 19. mar. 2026 kl. 10:02 (CET)Svar
Jeg har ikke noe navn, men det brukes tre "håndhjerter": Slik som på bildet med tommel og pekefinger, tilsvarende med pekefinger og langfinger og "koreansk-hjerte" med tommel og pekefinger på en hånd. Markuswestermoen (diskusjon) 17. mar. 2026 kl. 23:29 (CET)Svar
Siste innlegg: for 9 døgn siden5 kommentarer2 personer deltar i diskusjonen
Jeg har fått oppgitt dødsdato for Gertrud Karlsen via e-post, datoen ble 23. oktober 1994 i Berlin-Tiergarten (Civil Registry No. 1313/1994).
Jeg finner ingen offentlig tilgjengelig referanse(r) som kan brukes, har prøvde å søke her og der, men finner ingenting. Hvis jeg har forstått det riktig, er det slik at tyske dødsregistre har en type frist på 30 år, og blir senere overført til arkiv.
Er det i slike tilfeller akseptabelt å inkludere opplysningen, eller bør man vente til en publisert, pålitelig referanse? (som sjeldent vil skje)
Dette er jo OR, og noe som ikke kan inkluderes på Wikipedia. Dersom man finner dødsannonse i en avis, eller en gravstein så vil det være en akseptert kilde, i tillegg til myndighetenes arkiv.
Det skal mye til for at jeg drar til Tyskland for å ta et bilde av en gravstein... Men etter noen endringer på WD har jeg lagt inn kildeforhold med påstått verdi, bare å endre dersom du/noen skulle ønske. Tusen takk for svar:-) Patandor (diskusjon) 18. mar. 2026 kl. 22:02 (CET)Svar
Haha! Jeg tenkte ikke at du skulle dra nedover, det var dersom det fantes på Find-a-grave eller lignende nettsteder. Eller dødsannonsen i et avisarkiv, tilsvarende hva Nasjonalbiblioteket har hos oss. Slike tjenester er ofte begrenset til utgivelsesland, så en måtte fått en i Tyskland til å lete, og gi lenke for ref + skjermdump.
Kan prøve å finne en "Find-a-grave" eller lignende, men jeg tror det finnes veldig begrenset informasjon om akkurat dette. Da jeg gjorde research, fant jeg heller ikke mye. Vedkommende jeg kom i kontakt med, som jobbet for Köthen (Anhalt) byadministrasjon i byarkivet, sa to ganger at det dessverre ikke finnes mer informasjon enn det han ga meg. Tenker at vi lar det ligge slik det er nå, og så ser vi hva som dukker opp de neste årene.:-) Patandor (diskusjon) 18. mar. 2026 kl. 22:28 (CET)Svar
Siste innlegg: for 10 døgn siden4 kommentarer3 personer deltar i diskusjonen
Kan noen med tilstrekkelige rettigheter hjelpe med å la sidene Tallkropp og Kropp (matematikk) bytte plass? Den første siden skal være en omdirigering til den andre, ikke omvendt. Dessverre ble Kropp (matematikk) (generelt begrep) tidligere flyttet til Tallkropp (spesialtilfelle), uten nærmere redegjøring og diskusjon. Jeg har nå forsøkt både på diskusjonssiden og i selve artikkelen å klargjøre hvorfor flyttingen er feil. Andre språk (engelsk, tysk, nynorsk) og SNL har sider for hvert av begrepene, se for eksempel nn:Kropp i matematikk og nn:Talkropp. Takk for hjelp! Toba (diskusjon) 17. mar. 2026 kl. 16:49 (CET)Svar
Hei. Den referansen har vært plassert helt nederst på diskusjonssida helt siden den ble lagt inn i et innlegg i 2014, og slett ikke noe du gjorde, eller kunne noe for.
Når man ikke legger inn kode for hvor referansene skal dukke opp vil de automatisk bli vist helt, helt nederst, uavhengig av om det er artikkel eller diskusjonsside. For diskusjonssider er det fornuftig å holde referansen innenfor avsnittet, så jeg har nå Fikset så den listes før neste avsnittsoverskrift. Takk for at du ga beskjed! ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 18. mar. 2026 kl. 02:31 (CET)Svar
Siste innlegg: for 4 døgn siden10 kommentarer3 personer deltar i diskusjonen
I artikkelen om Maryja Kaljesnikava dukker det opp to kulepunkter i infoboksen som mangler referanser, blant annet gjelder det ordet konvokasjon. Jeg vet omtrent hva det betyr etter å ha lest denne, men hvilket sammentrede Kaljesnikava deltok i, vet jeg ikke. Så vet jeg at det går an å gjøre noe på Wikidata, slik at dette forsvinner. Men jeg ville gjerne ha nullet ut denne p-en i boksen på norsk (medlem av (P463)). Jeg har prøvd uten å få det til. Er det mulig? Trygve Nodeland (diskusjon) 18. mar. 2026 kl. 14:59 (CET)Svar
@Trygve W Nodeland: Etter litt rask testing finner jeg at {{Infoboks politiker}} vil gi mulighet for medlem=uten for å overstyre Wikidata. En endring av {{infoboks musiker}}, som er brukt i artikkelen, er også mulig å lage slik at den fungerer tilsvarende. Dette vil gi umiddelbar effekt, men vil også skjule eventuelle også for oss relevante musikkerorganisasjoner som evt kunne dukke opp.
Til det siste har jeg tanker omkring det å filtrere ut informasjon på Wikidata som er mindre relevant. Jeg sjekket de to organisasjonenene og den ene hadde ingen wikipediaartikler på noen språk, eller noen identifikatorer. Tilsammen kunne dette være et mulig kriterium for at den neppe har stor interesse for de som leser artikkelen heller. I et slikt tilfelle ville den ene av organisasjonene komme med i infoboksen, men ikke den andre.
Jeg kan godt legge inn endringen i {{infoboks musiker}}, men det slår meg at hun kanskje er med hos oss heller på grunn av det politiske enn det musikalske, så la meg få vite om jeg skal gjøre det. Jeg har lagt inn en medlem=uten i artikkelen for testingen, men lar den stå litt videre. Haros (diskusjon) 18. mar. 2026 kl. 22:29 (CET)Svar
Takk for din informasjon, et av mange dilemmaer, dette! Generelt vil jeg nok si at det er bedre å kunne redigere infoboksen enn ikke å gjøre det. Den flittige wikipedianer som er innom WD dann og vann vil jo kunne tilføye de relevante vervene. Jeg er ellers enig i at hun for norske lesere er mest aktuell som politiker, så jeg har brukt dt gode forslag om den infoboksen. Til @1000mm kan jeg si at jeg også har avskrevet den aktuelle datoen. Jeg har i mellomtiden også forsøkt å få konvokasjon inn i NAOB, men de vil ikke ha det. Ikke et ofte brukt ord, sier de. Leser de ikke Torget i NAOB? Dette er kanskje en sak for Wiktionary. Trygve Nodeland (diskusjon) 19. mar. 2026 kl. 09:16 (CET)Svar
Apropos innhold i infoboks uten ref, når man klikket [vis] ved utmerkelser var det slett ikke alle som lå der som hadde ref heller. En tur innom artiklene på en-Wiki og de-Wiki ga meg ref på alle, samt adskillig flere utmerkelser/priser/æresbevisninger. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 18. mar. 2026 kl. 23:57 (CET)Svar
Det er tenkelig å la referanser være betingelse for å vise noe i infoboks. Henvisning til kriminell virksomhet kan være et slikt tilfelle, jeg har i alle fall tenkt den tanken. Forøvrig var det å gi incentiv til å finne referanser og få lagt dem til på Wikidata en av mine grunner til å ønske å vise dem i infoboksene, så flott. Haros (diskusjon) 19. mar. 2026 kl. 09:48 (CET)Svar
Ang. «Andre konvokasjon av koordinasjonsrådet», dette skal ha blitt etablert 8. feb. 2023. Kaljesnikava var fengslet sept. 2020–des. 2025, så evt. medlemskap i andre konvokasjon må ha vært in absentia for hennes del. Bør kanskje «avskrives» på Wikidata? ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 19. mar. 2026 kl. 00:10 (CET)Svar
Tror ikke jeg ville avskrevet det. Det er nok en grunn til at det er lagt inn på den måten som kanskje vi utenforstående ikke kjenner til. Men dette er såpass spesielt at det ikke er en eneste artikkel om det spesifikt. Nå kan det jo være at det står opplysninger om det i en overordnet artikkel, dette har jeg ikke undersøkt, og ville forøvrig ikke kunne ha undersøkt i luakode uansett. Haros (diskusjon) 19. mar. 2026 kl. 09:48 (CET)Svar
Men dersom vi ikke kan avskrive det på WD, og ikke ha en infoboks vi kan nullstille på nowp, kan vi vel heller ikke bruke infoboksen? Vi kan jo ikke ha en infoboks som gir oss uforståeling informasjon. Det er stor mulighet for at hun den 8. februar 2023 satt på isolat, og hun var under enhver omstendighet avskåret fra å kommunisere med utenverdenen. Jeg tenker at vi alltid må kunne redigere infobokser på norsk. Dersom det kommer relevante ting inn på WD siden, får vi føre dem inn manuelt på WP, når vi oppdager at de er kommet. Trygve Nodeland (diskusjon) 23. mar. 2026 kl. 14:48 (CET)Svar
«The second Coordination Council (February 9, 2023) consists of:
A. members of the core composition of the Coordination Council of the first formation (composition) of August 19, 2020, who confirmed their intention to continue working in the renewed Coordination Council (25 delegates);
B. Belarusians elected according to the procedure for freely nominated candidates (15 delegates);
C. delegates from civil society organizations and democratic forces (75 delegates), nominated in 5 thematic sectors (15 delegates in each sector):»
Dette vil si at Kaljesnikava ble/blir automatisk regnet som medlem av andre konvokasjon fordi hun var blant medlemmene i pkt. A., helt uavhengig av at hun var fengslet på det tidspunktet.
Et lite sidespor:
be:Максім Аляксандравіч Знак (Maxim Znak) er også oppført som medlem av «Andre konvokasjon av koordinasjonsrådet» (belarusisk:Каардынацыйная рада другога складу), og med Google-translate på et par setninger av be-Wiki får jeg:
«Since February 9, 2023, Maksim Znak has been in the status of "incommunicado" - he has been completely deprived of contact with the outside world, which is recognized as an enforced disappearance. All the lawyers who defended him have been stripped of their licenses.» (Han ble i likhet med Kaljesnikava fengslet i 2020.) Znak ble altså satt i isolat samme dag som dannelsen av andre konvokasjon, det var neppe tilfeldig at det skjedde den dagen.
Konklusjon:
Kaljesnikava var – på papiret – medlem av andre konvokasjon.
Hva denne konvokasjonen hadde av betydning, vet jeg ikke, såpass har jeg ikke gravd. Dersom noen finner ut dette kan det nevnes i biografien – eller i en passende artikkel det lenkes til – dermed vil ikke oppføring i infoboksen være helt uforståelig. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 23. mar. 2026 kl. 15:27 (CET)Svar
Siste innlegg: for 8 døgn siden2 kommentarer2 personer deltar i diskusjonen
Årets abelprisvinner mangler artikkel hos oss, men har hatt artikkel på nn i ca 15 år. Er det noen som tar seg bryet med enten å oversette den eller kanskje til å skrive en egen basert på abelprisens egen biografi? Biografier til akademikere er noe vi er svake på, her er en som kanskje kunne bøte litt på det. Haros (diskusjon) 19. mar. 2026 kl. 12:52 (CET)Svar
Det er ikke så lett å fange inn alt som er relevant i kriterier som setter grenser for hva vi skal kunne skrive om. Jeg er for å lage relevanskriteriene som ønskelister, men slik at vi kan argumentere for at vi også kan skrive om andre saker, som vi ikke hadde tenkt på, da vi lagde listen.
Jeg har intet imot en artikkel om Urbye, men mener at det er et hensiktsmessighetsspørsmål om det lages en artikkel eller om opplysningene legges inn i en annen artikkel. Anna Thomasson oversatte en salme. Artikkelen forteller noe om hva som skulle til for å bringe en salme fra det dype Tyskland til Jämtland. Urbyes prestasjon førte kanskje til noe mer varig enn det Urbye bidro til, men jeg er er åpen for diskusjon. Frontsoldatene slår bresjen. Poenget er at vi har ulik kulturforståelse. Vi er ikke alltid enige i hva som er av betydning for oss, og hva vi derfor kan skrive om på Wikipedia. Men dersom artikkelen forteller «noe» som kan sies å være kunnskap og ikke en tilfeldig opplysning, må artikkelen kunne skrives, gitt at den har referanser.
Vi kan mene noe om relevansen, men det letteste er selvsagt å overlate denne vurderingen til andre. Martin Dibobe flyttet ingen grensesteiner, men noen mener han var en av det tyske demokratiets pionerer, så da er han relevant. I dette tilfellet er det allerede laget en leksikonartikkel i Taylor & Francis Online, og det avgjør saken for meg. Da må det kunne komme en artikkel på Wikipedia også.--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2026 kl. 17:37 (CET)Svar
@Kjersti Lie, jeg synes hun bør få en egen artikkel, som kvinnelig pioner. Selv om hun ikke ble sivilingeniør, er hun en viktig del av norsk kvinnehistorie, som ikke bør forbli usynlig. Avisene på den tiden (1910) fant det jo oppsiktsvekkende nok til å skrive om det: "En eneste Dame er optaget som Elev ved den tekniske Høiskole i Trondhjem." (Har du forresten sett at hun var moren til Claus Helberg? Se Claus Helberg: veiviser i krig og fred) Annelingua (diskusjon) 24. mar. 2026 kl. 10:19 (CET)Svar
Takk for innspill, alle! Jeg hadde stor sans for Trygve Nodelands syn på saken, men i dette tilfellet er det ikke enkelt å vite om det hun gjorde fikk følger. Jeg oppretter artikkelen! Kjersti L. (diskusjon) 24. mar. 2026 kl. 12:48 (CET)Svar
Siste innlegg: for 2 døgn siden13 kommentarer4 personer deltar i diskusjonen
Som varm tilhenger av å løfte fram Stilmanualen har jeg gjort et forsøk på å gjøre denne bedre. Endringene er ganske store relativt til dagens versjon. Av respekt for allmenn oppfatning og
usikkerhet rundt hva som er en rett og god prosess, har jeg foreløpig versjonen liggende i egen sandskasse. Det vil være fint å kunne legge denne inn på rett plass, slik at alle kan
endre og rette, men jeg trenger tilbakemelding før jeg eventuelt går til dette skrittet.
De viktigste endringene oppsummert:
Generell puss av språk og formatering. Jeg har prøvd å la siden følge Stilmanualen...
Noe ren redigeringshjelp, som også dupliserer andre sider, er tatt ut. Fokus bør være på innhold og stil. Noe redigeringshjelp ligger igjen, blant annet om hardt mellomrom og geografiske koordinater, og kanskje burde dette også vært plassert på andre sider. Se for øvrig generell kommentar under.
Alt innhold om stil er (etter beste evne) bevart. Tillegg er hentet fullt og helt fra engelsk stilmanual, der jeg har funnet dette relevant.
Stoff jeg stadig selv vender tilbake til, har jeg forsøkt å klargjøre, inkludert anbefalt avsnittsrekkefølge.
Jeg har forsøkt å temme egne kjepphester, men de skinner sikkert gjennom. Inkludert irritasjon over
ikke-encyklopedisk språkstil,
åtte kinesiske navnevarianter i innledningssetningen,
ukritisk lenkebruk.
Generell kommentar:
Fordeling av innhold mellom de to navnerommene Wikipedia: og Hjelp: er, på norsk som på engelsk, lettere kaotisk. I mitt enkle hode bør anbefalinger og retningslinjer ligge i det første navnerommet, ren redigeringshjelp (how to) i det andre. Altså burde kanskje sider som Hjelp:Organismer og Hjelp:Politikere flyttes, men jeg vet ikke om flytting mellom navnerom har spesielle føringer.
Hva som skal til for å løfte en side fra essay til anbefaling er også uklart for meg.
Oppsummert:
Les gjerne utkastet mitt! Forslag til videre prosess er mer enn velkomment. Rediger gjerne i sandkassa mi, men bedre er et signal (ja eller nei) til flytting, Toba (diskusjon) 21. mar. 2026 kl. 14:26 (CET)Svar
Jeg ønsker velkommen et initiativ til bedring av stilmanualen og alle hjelpesider. Men for det første gjelder behovet for oppgradering svært mange sider. Det betyr at vi trenger et sekretariat og prosessbistand. Der mener jeg nok at Wikimedia Norge kan bidra, og jeg tror det vil komme et initiativ derfra i løpet av året. Eller hva mener Bruker:EliCarrera? Diskusjon foregår i nettsamfunnet og kanskje også på wikitreff. Endelig tror jeg at et så sammensatt dokument som stilmanualen bør tas skritt for skritt, ikke en bloc. Endringer bør varsles på Tinget, og bearbeides og diskuteres på Stilmanualens diskusjonsside, eller en annen, nøytral diskusjonsside. Trygve Nodeland (diskusjon) 21. mar. 2026 kl. 17:51 (CET)Svar
Ja, om noen måneder vil WMNO være rustet til å støtte prosesser som dette ved behov: finn.no/456102115. Hvis dere ønsker å snakkes om stilmanual (eller annet) i løpet av kort tid, er det en hybrid wikilunsj 9. april eller det går an å sette opp et digitalt wikitreff en kveld. Flott om det kommer en oppdatering av stilmanualen, ikke minst med tanke på at nybegynnere hovedsakelig bruker visuell redigering. Elisabeth Carrera (WMNO) (diskusjon) 22. mar. 2026 kl. 08:12 (CET)Svar
Takk til både Trygve og Elisabeth for svar. Jeg vil gjerne støtte en god prosess og vil gjerne ta diskusjonen der den hører hjemme, men er fremdeles usikker på hvor og hvordan. Selvsagt er det naivt å tro at Stilmanualen kan redigeres av en enkeltperson. Samtidig har jeg tro på konkrete tiltak og forslag, for å drive en prosess. Problemet jeg forsøker å peke på er strukturelt og kan ikke tas «skritt for skritt»: Hva ønsker en å løfte fram i hoveddokumentet Stilmanualen, og hva ønsker en skal ligge på andre sider? Alt som er med i utkastet mitt er enten hentet fra dagens versjon, fra undersider av anbefalinger eller - i noen detaljer - fra engelsk stilmanual. Det er helt sikkert innhold i utkastet mitt som flere vil oppfatte som diskutabelt, kontroversielt, feil, men da har en kanskje ikke vært klar over innhold som alt i dag er en del av tilgjengelige anbefalinger. Diskusjon rundt enkelt-anbefalinger, som det alltid vil være, bør skje som i dag, men bør ikke hindre en omstrukturering av innholdet. Det jeg ønsker meg er en diskusjon som tør å løfte seg til å se på helheten i manualen, uten å drukne i detaljene.
Jeg har nå fått tips og lært at jeg kan legge utkastet mitt på en mer stabil side enn sandkassen, på egen bruker. Så utkastet er nå flyttet til Bruker:Toba/Stilmanual.
Jeg kan legge ut info om forslaget på diskusjonssiden til Stilmanualen.
Trygve nevner «varsling på Tinget». Betyr dette at jeg bør legge ut et konkret forslag på siden Wikipedia:Tinget?
Jeg må kanskje vente til at «noen» (men hvem?) drar i gang en formell prosess, forhåpentligvis beslutningsdyktig. Jeg bidrar gjerne videre.
Min henvisning til Tinget bygger på at det er nettsamfunnets høyeste organ. Tingene må avgjøres der, helst etter konsensus etter diskusjon. Avgjørelsene av noen betydning tas ikke på Torget eller på diskusjonssider, hverken offentlige eller brukerredigerte.
Samtidig er det etter min oppfatning ikke praktisk at Tinget blir et sted der alle diskusjonene faktisk foregår. Tinget passer best som sted for avgjørelser i form av at man konstaterer konsensus eller gjennom avstemninger. Det passer ikke som forberedende regelverksted. Diskusjonene bør dessuten foregå tett opptil de tekster som skal revideres. Diskusjoner om stilmanualens utforming bør foregå på denne sidens diskusjonsside. Slike diskusjoner kan og bør ta lang tid. Vi må tenke langsomt, når vi diskuterer normer. Men varsel om diskusjonen og den endelige avgjørelse må tas på Tinget. Dersom diskusjonen er svært gjennomgripende, kan man med fordel opprette en særskilt diskusjonsside for denne, men fortsatt bør diskusjonssiden ligge i kort avstand til den teksten som skal revideres.
Det jeg vet, er at administratorkorpset har behandlet spørsmålet om revisjon av våre mer enn 100 anbefalinger og retningslinjer. Administratorene møtes fysisk, og det vil åpenbart være er en fordel i starten av slike diskusjoner, og kanskje underveis også. Det er en stund siden jeg hørte noe om utviklingen av denne diskusjonen. Den ble drøftet under et wikitreff i forbindelse med jubileet. Jeg oppfatter imidlertid at stillingsannonsen som nylig ble lagt ut, er en fortsettelse av dette. Det må være nettsamfunnets medlemmer som interesserer seg for dette, men WMNO må hjelpe oss, med teknikk, fasilitering og prosessbistand.
@Tobas initiativ passer godt inn i dette, men vi er altså kanskje litt uenige om fremgangsmåten. Ikke vet jeg om Toba er en person som ønsker å vise seg offentlig, men det vil være en fordel om diskusjonen også kan foregå muntlig. @Elisabeth Carrera (WMNO) har vist til første mulighet 9. april, og jeg vil prøve å møte opp der.
Diskusjonene må ikke nødvendigvis foregå på samme måte for alle vår normer som anbefalinger og retningslinjer eller hjelpesider. Noen krever diskusjoner om detaljer, andre om de store linjer. Det jeg lurer på, er om det vil være nyttig å ha en portal som har lenker til alle diskusjonene. En samlet verkstedportal, litt a la den om kunstig intelligens, bare med flere lenker. Kanskje kan vi på denne måten holde oversikten. Det jeg hører er at hjelpesidene og normene våre er så uoversiktlig ordnet og delvis skrevet at nye brukere faller fra.
Vi er kanskje ikke så uenige, men det er alltid vanskelig å tolke hverandre rett når diskusjoner blir litt abstrakte. Lei for kanskje å ha tatt diskusjonen på feil sted, men det kan være vanskelig å forstå administrative irrganger i wp. Utkastet mitt gjelder primært hovedsiden for Stilmanualen, men vedrører også undersider, derfor havnet jeg her. Som bosatt i en annen kant av landet enn Oslo, må min deltaking 9. april være via nettet, men jeg skal prøve å være til stede på den måten. (Uten å være helt klar over hva som skal skje der i denne forbindelse.) Vi avslutter her og flytter eventuell videre diskusjon over på diskusjonssida Stilmanual. Siden jeg fremdeles er forvirret om hva som bør varsles på Tinget, overlater jeg til andre å vurdere dette. Takk igjen for svar og kommentarer! Toba (diskusjon) 22. mar. 2026 kl. 11:30 (CET)Svar
Trygve nevner revisjon. For å utdype dette: På admin- og faddertreff i november ble ajourhold av alskens retningslinjer, anbefalinger, hjelpesider m.m. drøftet kort (jeg deltok ikke, og kjenner ikke detaljene fra drøftingen). Etterpå lagde @Jon Harald Søbydenne oversikten over sider i Hjelp- og Wikipedia-navnerommene.
@EdoAug forsøkte å ta tak i dette tidligere i vinter, og mente det ville være fornuftig å begynne med vår forståelse av konsensus i slike diskusjoner. Dette fordi man da har definert når man kan gå videre, når noe kan anses som vedtatt, uten at det er avstemning.
Dessverre lider no-Wiki av det jeg velger å kalle «kronisk beslutningsvegring» når det kommer til å vedta kjøreregler av ulik art, og selv ikke «konsensus om konsensus» førte noe sted …
Jeg synes vi har vært ganske flinke til å ta beslutninger den siste tiden! Vi har gjennomført GA og hurtigsletting av KI-genererte artikler. Det har skjedd på helt ulike måter. Den første etter sonderinger over det ganske land, det andre gjennom bevisstgjøring om utviklingen over hele verden, og ikke minst godt hjulpet av et meget godt og matnyttig organisert jubileum. Når vi skal gå løs på mer enn 100 regelverk på en gang, må vi kanskje velge andre løsninger. Jeg tror da det er nyttig å snakke sammen, først. Dernest må flere engasjere seg i ulike spor. Det jeg vil advare mot er å presentere et helt nytt og ferdig laget regelverk, for deretter å forhandle med det som utgangspunkt. Utgangspunktet er status quo. Derfra går det skritt for skritt, noen korte, andre lange. Noen av reglene kan vi sikkert slette. Da vil den totale oppgaven bli mer oversiktlig. Deretter må det prioriteres. Endelig må man prøve og feile. Vi kommer aldri helt i mål, men vi må prøve å gjøre tingene bedre, den tiden vi har til rådighet. Trygve Nodeland (diskusjon) 23. mar. 2026 kl. 22:18 (CET)Svar
Jeg prøvde å avslutte her, men... Som Trygve har jeg tro på dialog, men som 1000mm veldig rett peker på, må dialogen føre fram mot beslutninger, ellers blir det bare utmattende og desillusjonerende. Trygve skriver at utgangspunktet er status quo, mitt utgangspunkt er at vi alltid kan gjøre ting bedre. La meg igjen understreke at det ikke var min mening å presentere et nytt regelverk, men å presentere en ny innpakning av et eksisterende regelverk. Altså presentasjonen, strukturering, organisering. Jeg prøver bevisst å styre unna diskusjonen om reglene i seg selv. Det var heller ikke min mening å «forhandle», se heller på innspillet mitt som et utslag av manglende kunnskap om god framgangsmåte. Og om prosesser som tilsynelatende mangler. Jeg har fremdeles tro på at det er lettere å diskutere et konkret forslag enn abstrakte prinsipper. (Og Trygve må gjerne konkretisere hva han mener med «skritt for skritt», dette er uklart.) Det er ingen grunn til å utsette en diskusjon rundt forbedring av Stilmanualen (vi trenger dialog!), og jeg oppfordrer til å bruke diskusjonssida for Stilmanualen. Toba (diskusjon) 24. mar. 2026 kl. 09:53 (CET)Svar
Med skritt for skritt mener jeg at man må arbeide avsnitt for avsnitt. Dersom man vil innføre nye regler for anførselstegn, eller presisere hvilke musikkstykker som skal i kursiv og hvilke som skal i anførselstegn, må man gjøre det en og en endring av gangen. Da klarer vi å ta stilling til det, for eller imot. Dersom du tar opp mer enn ett problem av gangen, for eksempel to, blir det full forvirring.
Nå vil du noe annet, nemlig å endre "innpakningen". Kan du si noe generelt om problemet med den innpakningen vi har idag? En "innpakning" er vel også helt konkret, og består av flere deler. Når du har forklart oss hva som er det generelle problemet og fått gehør for det, kan du også her ta en del av gangen.
Det er Tinget som bestemmer, ikke diskusjonssiden på hver enkelt hjelpeside. Kanskje er det et problem at vi ikke har prosessregler for dette, kanskje er det en fordel. Jeg vil anbefale: 1) Kort redegjørelse på Tinget om det generelle problemet. 2) Hvis du får gehør, gi et varsel om at du setter igang arbeidet med en revisjon av stilmanualen. 3)Skriv et nytt utkast til stilmanual, skritt for skritt, men i wp:området. 4) Hold Tinget orientert. 5) Når alt er ferdig, tar du saken opp på Tinget som en avslutning, og spør: er vi enige, her!? Antakelig har du fått et inntrykk av hvor uenigheten ligger, underveis. Dersom du konstaterer konsensus kan du endre. Unngå å presentere oss for et fiks ferdig nytt system. Da stopper dette opp. Følg sneglens takt, ikke harens. Trygve Nodeland (diskusjon) 24. mar. 2026 kl. 15:21 (CET)Svar
Takk for klargjøring - et stykke på vei. Jeg følte jeg gikk skritt for skritt, ved å ta én side av hundre. «Endelig må man prøve og feile», for å sitere deg.
Jeg vil ikke noe annet enn det jeg har villet hele tiden, men det har kanskje ikke vært tydelig. Jeg skriver gjerne en problembeskrivelse for Tinget, men nå drar jeg til fjells, så det må bli etter påske. Jeg har imidlertid vansker med å se veien videre fra Tinget og hva som skal besluttes der.
Det er helt klart et problem med manglende prosessregler. En uklar prosess hjelper bare de som er glad for at Stilmanualen er så tynn og uklar som mulig. Nå danser jeg mellom Torget, diskusjonssida, Tinget, wikitreff, og jeg har inntrykk av at andre har stanget hodet i veggen før meg.
Jeg ønsker ikke å presentere en fiks-ferdig Stilmanual. Jeg ønsker å presentere et utkast til diskusjon og videre redigering. Antagelig mye redigering. Wikipedia-systemet gir oss alle muligheter til det.
Jeg har i utgangspunktet liten tro kun på en avsnitt-for-avsnitt-redigering. Som minimum bør en først være enige om hvilke seksjoner (større avsnitt) hovedsiden av stilmanualen skal inneholde og hvilke prinsipper som skal gjelde for presentasjonen.
Kan du forklare nærmere hvordan du ser et utkast teknisk bør lages? Hva mener du med wp:området, er dette en ny, midlertidig side under Wikipedia:? Hvor tenker du deg konkret at et utkast kan lagres og lages? (Jeg forstår at ingenting av dette skal igangsettes uten Tinget-vedtak)
De som har vært med en stund, vet at jeg ikke er noen teknisk ekspert! Med wp:området mener jeg alle sider som begynner med Wikipedia:, som for eksempel Torget og alle andre sider som ikke er artikler ut mot publikum. Dersom du skriver Wikipedia:Stilmanual (nytt utkast) er du igang. Der vil du kunne legge inn dine forslag til ny avsnitt. På diskusjonssiden som vil oppstå samtidig, kan du begrunne dine forslag på utkastets hovedside. Min anbefaling er at du samtidig kunngjør ditt prosjekt med en kort notis på Tinget. Der redegjør du for at du har opprettet siden og at du ønsker deltakelse i diskusjonen, og medvirkning til utforming av forslaget. Noen vil kanskje melde seg. Når denne diskusjonen er ferdig, om X dager eller måneder, vil du kunne gå tilbake til Tinget og be om tilbakemeldinger der, for eventuelt å fastslå om det er konsensus for forslaget. Det er litt omdiskutert hvordan man innretter en slik diskusjon. Skal vi stemme eller bare diskutere? Skal vi diskutere først og så stemme, i det minste avgi et slags stemmetegn? I mangel av klare prosessregler, må du føle deg frem, og jeg deltar gjerne i en diskusjon om det.
Hva om det ikke blir konsensus? Da må du prøve på nytt, helt til du oppfatter at "alle" er enige.
Dette er å satse stort. Jeg mener fortsatt at vi burde ta en og en paragraf, for deretter kanskje å foreslå en omredigering av hele manualen. Men jeg kjenner ikke ditt forslag fullt ut. Fremfor alt synes jeg det er fint at du har initiativ! Trygve Nodeland (diskusjon) 25. mar. 2026 kl. 11:58 (CET)Svar
Veldig bra, takk! Jeg gjør ingenting før wikitreffet, så kan vi kanskje lufte videre tanker der. Her er en prosess som kanskje kan være et kompromiss mellom "alt" og "avsnitt for avsnitt". Nåværende tanke er å be om aksept for denne på Tinget før noe annet skjer:
Opprette prosjektside, som du beskriver
Lage utkast til disposisjon - med kun hovedoverskrifter samt en setning og to i hver seksjon om tenkt innhold. Presentere Tinget. (Jeg bruker "seksjon" for alt innenfor en hovedoverskrift, avsnitt kan være hva som helst)
Bli enige om prinsipper for stil i Stilmanualen: skal/bør/kan, eksempler, menyer etc Presentere Tinget.
Lage et utkast til hele dokumentet, til felles redigering. Nødvendig for å kunne få et bilde av helheten og kunne håndtere indre struktur, f.eks kryssreferanser i dokumentet. Dette er bare en grovkladd, til felles redigering.
Gå gjennom seksjon for seksjon i detalj. Når vi er enige om en seksjon, presentere Tinget. En ferdig seksjon skal ikke endres, før eventuelt i siste steg.
Finpuss av hele dokumentet. Tinget.
Og tanken er altså ikke å lage nye retningslinjer som sådan, men å jobbe med presentasjonen i hovedsida, basert på eksisterende innhold i denne og i undersider.
Ja, men jeg forsøker en prinsippiell diskusjon. Uavhengig av en konkret sak. At noen har stemt uten faktagrunnlag er ikke særlig argument. Hilsen Erik d.y.23. mar. 2026 kl. 19:44 (CET)Svar
Greit, men premisset er for vagt. Relevans kommer an på kontekst. Dersom det er en kort artikkel som supplerer en lengre kan det noen ganger være mindre forstyrrende å få det i en blålenke, for eksempel. Woldstad (diskusjon) 23. mar. 2026 kl. 19:59 (CET)Svar
Hmm - jeg tenker umiddelbart at det spørs vel litt hva slags produkt(er) det er snakk om. Dersom ABC produserte/solgte kryptonitt, ville jeg vært mer tilbøyelig til å finne bedriften leksikalt relevant, enn om ABC produserte/solgte kroppkaker ... Man kan så klart følge det resonnementet et hakk videre, og tenke seg at det ville vært såpass oppsiktsvekkende om noen faktisk tilbød kryptonitt til salgs, at det sannsynligvis ville vært mye mediedekning som kunne legges på den ene vektskålen. Følger du tankegangen min, @Erik den yngre? Annelingua (diskusjon) 23. mar. 2026 kl. 22:03 (CET)Svar
Hvis bedriften omsetter for f.eks. 1 mrd NOK vil jeg si den er notabel - og hvis opplæring i Touch er idéen vil 100 millioner i omsetning definitivt noe å skrive om. Dersom bedriften har et viktig patent eller et produkt (kryptonite-touch) som brukes av millioner, men som de likevel ikke tjener penger på, burde bedriften være notabel. Dersom "Opplæring i Touch" er et pyramideselskap som svindler kundene sine, eller "opplæring i Touch" er en falsk front, kan selskapet være notabelt dersom pressedekningen tilsier det. Dersom person X er Durek Verret kan bedriften være notabel selv om den ellers ikke kvalifiserer. Så, bedrift ABC vil jeg si ikke er notabel per se, men det finnes mange grunner til at en bedrift kan være notabel. Jeg vet ikke helt hvilke prinsipper vi har for bedrifter og notabilitet, og en artikkel i Wikipedia kan brukes for å bli plukket opp av AI-modeller, så noen oppdaterte prinsipper kunne vært nyttige. (Har vi noen et sted?) Markuswestermoen (diskusjon) 24. mar. 2026 kl. 15:53 (CET)Svar
Ja bakgrunnen er Avant som er et grelt eksempel på at artikkelen ble beholdt basert på et eller annet uklart og udokumenterte påstander i slettediskusjonen. Jeg generaliserte for å vise hvor grelt det er. Artikkelen har ingen gode kilder feks pressedekning som viser betydning.
Andre momenter som Markuswestermoen nevner fremgår på ingen måte av artikkelen, feks størrelse i form av omsetning som typisk er en nøkkelopplysning for en bedrift. Bedriftens produkter/tjenester er helt alminnelige, ikke noen patenter eller berømte merkenavn, ingen berømte personer. Artikkelen er tilnærmet innholdsløs og slik sett meningsløs, mindre enn en grunnleggende katalogoppføring som vi nokså raskt sletter Wikipedia:Sletting/Bjørvika ApartmentsWikipedia:Sletting/Enonic. Hilsen Erik d.y.24. mar. 2026 kl. 18:25 (CET)Svar
Svaret på det innledende spørsmålet er i det renskårne eksemplet selvsagt nei. Dersom det dreier seg om Avant-diskusjonen, inneholdt den nyanser som andre bidragsytere mente vippet over i relevans, mens andre mener disse synspunktene er «grelle». Det siste er et subjektivt synspunkt som ikke så lett lar seg diskutere.
Det er imidlertid lettere å delta i diskusjonen når Erik den yngre viser til relevanskriterier for bedrifter som lyder slik: «En virksomhet eller bedrift kan være relevant om det har vært gjenstand for bred dekning». Det som egentlig står er «En virksomhet eller bedrift kan være relevant om det har vært gjenstand for bred dekning, men det er ikke sikkert.»
Jeg ville skrevet det slik: «En virksomhet eller bedrift er relevant dersom det har vært gjenstand for bred dekning i riksdekkende medier eller har omsetning på mer enn en milliard NOK, eller ... osv .» I det siste tilfelle gir vi uttrykk for at vi ønsker oss artikler om slike virksomheter. Man må også gi uttrykk for at de som ønsker å poste artikler som ikke oppfyller disse ønskene, er velkommen til argumentere for å beholde artikkelen. Dersom ønskemålene våre er gjennomarbeidet, vil den som ønsker å få inn andre artikler med aspekter som vi ikke tenkte på da vi skrev ønskelisten, ha bevisbyrden. Jeg tror ikke at vi vil få svært mange flere artikler på den måten, men dersom vi på denne måte oppfordrer til å prøve seg, tror jeg vi vil få langt hyggeligere diskusjoner. --Trygve Nodeland (diskusjon) 27. mar. 2026 kl. 10:01 (CET)Svar
Siste innlegg: for 1 døgn siden2 kommentarer2 personer deltar i diskusjonen
NORSE WIND ved Akershus festning
Jeg så et spørsmål på sosialt medie om en rar farkost og noen hadde tom. et bilde, så jeg fant jeg måtte til Rådhusplassen for å ta bilde av det. Da jeg var der nede så jeg at det var både norsk og belgisk flagg, samt rigget til et lokale hvor det ikke er umulig at det akkurat nå er fornemt steskap. Det er mulig å se det nå, hvor lenge det varer før det skal ut på oppdrag aner jeg ikke, men de som er nysjerrig bør se det nå. Tviler på at det kommer hit til byen like ofte som et amerikansk hangarskip.
DNV sier det er en "Crane unit Wind turbine installation unit". Det har fire ben som nok skal ned til havbunnen mens det utfører jobben.
Da USS Gerald R. Ford var i Oslo sist møtte det Pioneering Spirit utenfor Kristiansand. Pioneering Spirit er (potensielt) 10 ganger så stort i bruttotonn, men skipet som er verdens største er jevnlig i Kristiansand, så det omtales knapt. Så, det er uvanlig at spesielle skip reiser helt til Oslo, mens det i Kristiansand, Stavanger og Bergen ikke er like uvanlig. NORSE WIND er akkurat nå på vei til Esbjerg og skal seile under norsk flagg, så det belgiske var kanskje til ære for det belgiske kongeparet som besøker. Markuswestermoen (diskusjon) 26. mar. 2026 kl. 10:35 (CET)Svar
Jeg henvender meg til de mest kyndige avdem på denne tiden. Det som er skjedd, er at under mitt arbeid med en artikkel som var tyselig merket under arbeid kom det en inngripen fra en som ikke ønsket å forholde seg til det. Jeg anser at det han gjorde gav en un synlig og samtidig en formodentlig usynlig endring. Dessuten skapte kapte det ikke bare en kolluisjon da jeg la inn nytt stoff, men også en skade som det til tross for atskillige anstrengelser ikke har vært mulig for meg å rette opp. Materiale or korrektur er også gått tapt.
Da kom outsideren inn. Det førte til forvanskning av oppsett, an saus av referanseseksjonen nederst, noe som så ut som en revisjonsblokkering i føre deler av artikkelen, Så jeg opprettet ny artikkel av samme navn med tittel Leonhard Roth (prest) der jeg la inn artikkelen så frisk og oppdadert som mulig. Det ble heller ikke vellykket -- dette må være noesom bare nerder kan finne ut av hvorfor oppstod.
Siste nytt: Artikkelen jeg som erstatning/alernativ la inn, Leonard Roth (prest), synes å være blitt usøkbar (fjernet?), så dette kan kanskje gjøre etterforskningen etter kodingsfeller vanskeligere. Ctande (diskusjon) Ctande (diskusjon) 26. mar. 2026 kl. 11:49 (CET)Svar
Det har dessverre vært for snar i vandingen en gang til, Znuddel - nå ved å fjerne den tilbakelagte Leonhard Roth (prest). Jeg hadde ikke vært inne på wikipedia tidsnok, og dermed blir det ekstra tidkrevende å lete etter etter tillegg og rettelser som skilte. En måte på å finne rett tid for gjøremål i et samarbeidsprosjekt er litt mindre fart i svingene: En sjekk etter spor i min brukerhistorikk viser at jeg ikke hadde gjort noe på wp. Du kunne du ha tatt høyde på at jeg brukte resten av gårdagen med annet enn wp, og ventet. Ctande (diskusjon) 27. mar. 2026 kl. 09:30 (CET)Svar
@Ctande, det kan nok være en fordel for både deg og andre om du først oppretter og ferdigskriver artikler i en sandkasse under din egen brukerprofil, før artikkelen flyttes til leksikonplass. Slik kan du bruke all den tid du trenger i fred og ro, og luke ut alle skrivefeil, feilformateringer etc. før artiklene blir en del av leksikonet. Jeg tror det også er mulig for deg å kjøre stavekontroll på sandkasse-innholdet; er det ikke dét, kan du kopiere teksten når du mener artikkelen ellers er klar, og legge den inn i en wordfil som kan sjekkes for skrivefeil med verktøyet der. Deretter kan du få rettet alle feil i sandkassen før teksten blir publisert. Mvh Annelingua (diskusjon) 27. mar. 2026 kl. 21:45 (CET)Svar
Siste innlegg: for 1 døgn siden3 kommentarer2 personer deltar i diskusjonen
I denne malen er det en forskjell på hvordan sport, kultur og politikk behandles. Dersom det ikke er noen oppføringer i kultur og politikk vises ikke seksjonen i det hele tatt. (Navnet på delen «Politikk» er p.t. erstattet med «Samfunn» og Totalforsvarsåret 2026.)
For sport derimot vil det uten oppføringer stå «Sport:Sportsåret 2026», når det er oppføringer står det «Sport:», altså seksjonsnavnet er en lenke til inneværende sportsår.
Siden spalten heter «Aktuelt» er jeg prinsipielt enig i det, men har som sagt ingen sterke meninger om de vises slik «Sport» gjør i dag, om det ikke er oppføringer, men synes i hvert fall de ulike skesjonene bør behandles likt. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 26. mar. 2026 kl. 14:14 (CET)Svar
Siste innlegg: for 1 døgn siden3 kommentarer2 personer deltar i diskusjonen
I en rekke mindre stedsartikler. Ta f.eks den norske artikkelen om Loppa. Kartet i infoboksen sier nesten ingen ting. Vanlige lesere kan ikke se hvor hen i Norge det ligger - eller hvor i fylket. Og om hvorvidt det hvite på katet er et annet land eller fylke. Jeg antar at det om er innhegnet i rødt er Loppa. Vi bør ha bedre kart enn dette. Ezzex (diskusjon) 26. mar. 2026 kl. 15:13 (CET)Svar
Kartet viser kommunegrensene. Det er interaktivt. Trykk på firkanten i hjørnet. Så kan du zoome ut og ser raskt hvor det ligger i Finnmark, som er lysere på kartet. Eller du kan zoome inn om det har interesse. Jeg skulle gjerne laget en enkel valgmulighet med trykknapp for lokal zoomet, regional og større område. Å lage kartet er enkelt, men jeg kommer ikke til å eksperimentere med javascript for å kunne skifte mellom de tre. Haros (diskusjon) 26. mar. 2026 kl. 18:32 (CET)Svar
Den ble litt bedre nå etter at noen la inn et oversiktkart som viser kommunens plassering i fylket. Jeg mener artikkelen også burde hatt et kart med litt stedsnavn. Innledningen inneholder heller ikke noe informasjon om hvor i fylket kommunen ligger. Den inneholder riktignok en del informasjon om tilstøtende kommuner, men dette blir for lite for lesere som har begrenset kunnskap om landsdelen (tror det gjelder de fleste som ikke bor i nærheten). Jeg ville f.eks. skrevet i innledningen at Loppa er en kystkommune som ligger i vest i Finnmark. Den grenser mot...Ezzex (diskusjon) 26. mar. 2026 kl. 21:34 (CET)Svar
Siste innlegg: for 1 døgn siden3 kommentarer2 personer deltar i diskusjonen
Hva slags forlag er dette? Anerkjent? Selvpubliseringshjelp? Har sett noe negative omtaler av forretningsmodellen. Nettsiden sier: "Som forfatter hos Publica gis du muligheten til å investere i din egen bok, ved at du bidrar i salget av boken. Alle manus blir gjenstand for grundig vurdering av våre konsulenter, og dersom DIN bok blir antatt, nyter du godt av følgende goder". Hilsen Erik d.y.26. mar. 2026 kl. 17:35 (CET)Svar
Dette fremstår ikke som et tradisjonelt forlag, men som et forlag med innslag av egenfinansiert utgivelse. Ikke nødvendigvis "useriøst" men det er ikke selektiv kvalitetsfiltrering som hos tradisjonelle forlag. Sikkert ok som primærkilde, men bøker fra forlaget bør ikke veie veldig tungt som sekundærkilder IMO. Znuddel (diskusjon) 26. mar. 2026 kl. 17:53 (CET)Svar
Så det betyr at forfatteren tar en del kostnad og risiko for utgivelsen og det er ikke samme kvalitetskontroll. Klart preg av egenpublisering og iallefall svakt grunnlag for relevans. Hilsen Erik d.y.26. mar. 2026 kl. 18:21 (CET)Svar
Siste innlegg: for 13 timer siden2 kommentarer2 personer deltar i diskusjonen
Jeg holder på å lese korrektur på et manuskript om XU og i den forbindelse kommer jeg over Finn Nagel. Det er ingen artikkel om ham på Wikipedia på norsk bokmål, derimot har Wikipedia på engelsk en kortfattet artikkel:
Jeg synes det er et interessant eksempel på hva grokipedia har oppnådd. Og for all del, jeg anser ikke at det betyr vi bør stole på det, anbefale det osv. - men som en start hadde det vært bra om noen kunne gått gjennom artikkelen og kildene for å se hvor mye av det som holder vann. Ulflarsen (diskusjon) 26. mar. 2026 kl. 21:57 (CET)Svar
Jeg er veldig skeptisk til Grokipedia, kanskje fordi motivasjonen bak som er at Wikipedia er for aktivistisk og partisk (woke), kanskje fordi informasjonen er helt KI-generert, og kanskje fordi jeg ikke stoler på Elon Musks politiske prosjekter. (Han bør heller drive med raketter.) Bekymringene til Musk i forhold til partiskhet til folk som skriver i Wikipedia kan jeg altså bekrefte - men prinsipielt mener jeg at KI er et verktøy som må brukes av moralske mennesker som kan stilles til ansvar. En nederlandsk domstol har i dag sagt at Grok vil bli bøtelagt 115000$ hver dag så lenge den tillater nakenbilder av barn - og å forbedre Grok tror jeg faktisk man gjør best ved å forbedre Wikipedia - som Grok garantert bruker i opplæringen sin. Så, jeg er lite bekymret for påliteligheten til Grok, og å bruke Grok for å finne kilder eller informasjon om f.eks. Finn Nagell kan være en god idé. Å overlate ansvaret for innholdet til en KI liker jeg derimot dårlig. Så KI som bibliotekar er flott, KI som lærer er skummelt - og det vi skriver i Wikipedia dukker nok opp i Grok, men da sannsynligvis uten referanse. Markuswestermoen (diskusjon) 27. mar. 2026 kl. 15:56 (CET)Svar
Siste innlegg: for 8 timer siden10 kommentarer4 personer deltar i diskusjonen
Roza Salikhova ble nylig ført opp i Dødsfall i 2026, så jeg klikket meg inn på artikkelen for å se om den var oppdatert. Før jeg redigerte den så den slik ut, der det i innledningen står at hun døde i 2007 og var plassert i Kategori:Dødsfall i 2012… ru-Wiki har 26. mars 2026 med referanse, og hadde ikke annet dødsår i artikkelen før dette.
Hva som egentlig skjedde i 2014 da artikkelen ble opprettet med akkurat samme info som inntil nylig er ikke godt å si?
Det er et pluss med autokategori via infoboks fra Wikidata (så lenge det ikke er kodet lokalt som overstyrer autokat), og jeg mener at den invoke:lifespan-kodingen som ble forsøkt i fjor høst burde innføres som standard, dog innbakt i en mal i stedet. Da unngår man slike feil som dette. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 26. mar. 2026 kl. 23:43 (CET)Svar
Ser ut som at flere språkversjoner bommet også med at hun "døde i 2007", da den hovedsakelig ble opprettet i 2012 for mange andre språkversjoner.. Ser kanskje ut som om dette var en feil av AI den gangen? Ifølge denne endringen på ru-wiki, hvorav jeg oversatt med Google Translate – убрал дату смерти до подтверждения АИ --> fjernet dødsdatoen før AI-bekreftelse.
Men da jeg gikk gjennom WD, fant jeg denne som navigerer til pl-wiki her som har en referanse som peker til "lasius.narod.ru/died2007.htm". Har per nå ikke klart å finne noe med web.archive basert fra året 2007... Men i 2022 skrev en bruker her, som da sier: информация о смерти Розы Салиховой ложна som igjen da jeg bruker Google Translate --> The information about Roza Salikhova's death is false. Så det tyder på at dette var falsk info / fake news? Håper kanskje dette hjelper @1000mm?:-) Patandor (diskusjon) 27. mar. 2026 kl. 01:16 (CET)Svar
Takk @Patandor! Jeg gravde ikke veldig etter årsaken, men det forklarer trolig hvorfor d.dato ble lagt inn (dog ikke avviket mellom d.år og dødsfall-kat., som kan være en menneskelig feil). Likefullt – dersom man henter årstall fra Wikidata, også for innledning, så slipper man dette. Da vil alltid innledning og infoboks være identiske.
Du, jeg og noen andre bidragsytere er flittige brukere av Wikipedia:Wikidata/Nylig avdøde, men om et dødsfall ikke blir lagt inn på Wikidata før det har gått 10+ dager, da dukker ikke navnet opp der. Da kan vi risikere at innledningen indikerer at vedkommende er i live flere år etter døden inntraff.
Jeg patruljerte en endring for noen måneder siden, som la inn d.dato og år for et par-tre år siden. Et søk på vareminnesider.no bekreftet opplysningene. Akkurat i det tilfellet ville det ikke hjulpet med en mal, siden Wikidata heller ikke var oppdatert, men poenget med potensielt avvik mellom infoboks og innledning står seg.
@Jon Harald Søby, du uttrykte i fjor høst skepsis til bruk av lua-kode direkte i artikler, og den kortvarige bruken av invoke:lifespan som jeg ved en tilfeldighet oppdaget i en redigering fra @Løken opphørte. Nå i kveld fant jeg {{levetid}}, opprettet av Løken dagen etter du frarådet denne bruken. Noen uker etter opprettelsen har du Jon Harald vært inn og redigert i malkoden. Etter en kjapp sjekk er det 1600+ artikler som bruker den allerede, og nesten 1700 artikler hvor lua-kode fortsatt ikke er fjernet. Hvorfor «kunngjøres» ikke eksistensen av slike maler???
Nå var vel frarådningen kun at selve malkallet ikke skulle ligge som rå tekst i artikler. Ellers kan jeg bare snakke for meg selv, og det er at jeg bruker malen i opprettelsen av biografier. Det er for meg veldig tidsbesparende. Så får andre diskutere videre bruk, men planen min er i alle fall å subste malen i de artiklene jeg har opprettet. --- Løken (diskusjon) 27. mar. 2026 kl. 10:26 (CET)Svar
Ja, det var som jeg skriver bruk av lua-kode direkte i artikler som ble frarådet.
24. desember 2025 – Tamhund er foreslått nedgradert fra sin status som Utmerket artikkel.
///Mvh. 1000mm (diskusjon) 18. mar. 2026 kl. 22:13 (CET)
Fikset så den listes før neste avsnittsoverskrift. Takk for at du ga beskjed! ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 18. mar. 2026 kl. 02:31 (CET)
