Veggmaleri
Et veggmaleri er alle former for maleri som er malt direkte på mur, vegg eller tak. Men de kan også være malt et annet sted og deretter permanent monteres på plass og danne en integrert del av et rom eller en bygning.[1]
Det er en form for arkitektur relatert eller bygnings relatert kunst. Permanente malerier i tak og fasader kalles også veggmalerier.
Veggmalerier har en veldig lang historie som formidlere av historier eller som støtte for historiefortelling. Kirkemalerier er eksempler på en slik funksjon. Begrepene fresko og kalkmaleri brukes noen ganger på en generalisert måte som synonymer for veggmaleri, selv om de stammer fra spesifikke teknikker innen veggmaleri og ofte brukes i snevrere betydninger.[2]
Veggmaleri er også en form for arkitektonisk dekorasjon som enten kan utnytte veggens flathet eller skape inntrykk av en ny overflate eller et nytt rom. Et eksempel er Leonardo da Vincis Nattverd, som gir en illusorisk fortsettelse av rommet.[3]
Teknikker
[rediger | rediger kilde]Gjennom historien har veggmalerier blitt laget ved hjelp av flere forskjellige teknikker. Mange av de mest berømte veggmaleriene er utført på kalket mur, men andre teknikker har også eksistert lenge, og nye har blitt lagt til.
Maling på kalkpuss
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Kalkmaleri
Veggmaleriteknikkene på kalkpussede overflater kan grovt sett deles inn i to hovedgrupper: frescoteknikk (al fresco) på fersk og fortsatt fuktig puss, og secco-teknikk (al secco) på tørr puss.
Bindemidlet i rene kalkteknikker er basert på lesket kalk (kalsiumhydroksid), som er oppslemmet i vann for å danne en kalkmelk. Den herder gjennom såkalt karbonering, hvor kalsiumhydroksidet reagerer med karbonsyre og omdannes til kalsiumkarbonat, som krystalliserer. Karbonsyren kommer fra karbondioksid i luften som har løst seg opp i vannet.[4]
Underlaget for malingen bygges vanligvis først opp med minst et par lag kalkpuss over hele overflaten. Det ytterste laget, som det males på, kalles intonaco og består av en ekstra fin puss. For å få et lyst underlag består sandmaterialet ofte av finknust hvit marmor, og denne pussen kalles da også marmorino. Pigmentene som brukes i forbindelse med kalk må være kalkbestandige, det vil si i stand til å tåle det alkaliske miljøet.[5][6][7]
Kalkmaleri ble mye brukt i nordiske steinkirker i middelalderen.
Freskomaleri
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Freskomaleri
Fresco-teknikken, også kalt buon fresco, utføres på en fortsatt fuktig puss, før den har hatt tid til å herde på overflaten. Fargepigmentene slammes i vann og påføres den ferske pussen. De blandes deretter inn i overflatelaget av kalken og blir en del av kalkens struktur når den herder. Dette gjør frescomaleriet til den mest holdbare av teknikkene på kalkpuss. Den rene fresko-teknikken, der pigmentene er grundig innebygd i underlaget.[5]
Med denne teknikken har du en begrenset tid før pussen herder. Derfor stryker man bare på malingsunderlaget på et område man kan fullføre før den herder, kalt en giornata. Det er ofte slik at grensene mellom disse giornataene legges langs konturlinjer.[5]
Det er vanlig å se fresker som er blitt omarbeidet med secco-teknikken av kunstneren selv. Dette kan for eksempel innebære tillegg av detaljer eller lasering, eller sammen med et organisk bindemiddel for pigmenter som ikke kan brukes til en freske.[8][9][10]
Mezzo fresco
[rediger | rediger kilde]Mezzo fresco, eller halvtørr fresko, er en variant av fresco-teknikken der topplaget, intonaconet, har herdet mer enn i buon fresco og bare har litt fuktighet igjen. Når pigmentene påføres, trenger de ikke like dypt inn i puss, noe som gir en annen effekt. En fordel med mezzo fresco teknikken er at den gir kunstneren mer tid. Større deler kan da fullføres samtidig, noe som resulterer i et mer sammenhengende maleri uten skjøter. Metoden ble populær under renessansen, og ved begynnelsen av 1600-tallet hadde den i stor grad erstattet buon fresco.[11][12][13]
Al secco
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Al secco
Al secco, fresko secco eller secco-teknikken, innebærer maling på en kalkpuss som har tørket og herdet. Med denne teknikken kan et maleri fullføres raskere, samtidig er det ikke noe tidspress som i fresko-teknikken. Man kan bruke den tiden man trenger. Teknikken tillater også maling av finere detaljer. Den kan også brukes som et supplement til fresko-teknikken.[5][8][10]
Maling på tørr puss eller på et tørt freskomaleri skaper imidlertid et lag som ikke har en kjemisk, men bare en fysisk binding til underlaget. Det er derfor ikke like slitesterkt som i fresko-teknikken, hvor pigmentene er innesluttet i underlaget når det herder.[5][7]
Når man maler med kalkteknikken på en tørr kalkpuss, fuktes overflaten med kalkvann før man påfører kalkmaling, pigmenter suspendert i en kalkmelk. I malerier laget al secco finnes imidlertid vanligvis også andre bindemidler enn kalk. Blant bindemidlene som finnes i malerier med secco-teknikken, i tillegg til kalk, er kasein, animalsk lim, olje eller egg. Det kan være forskjellige grunner til at disse ble valgt; for eksempel kan man ha ønsket å forbedre bindingen til underlaget, ha mer tid til å bearbeide maleriet før det herder, eller bindemidlet har blitt tilpasset basert på egenskapene til et bestemt pigment. Imidlertid har det organiske innholdet påvirket holdbarheten negativt. Noen av disse bindemidlene gir også malingen mindre glans enn ren kalkteknikk.[5][9][10][11][14][15]
-
-
-
Bojanakirken i Sofia, 1259 -
-
-
-
Dommedag av Michelangelo, 1535 – 1541 -
Skolen i Athen av Rafael, 1509–1511 -
Parnass av Rafael, 1511 -
-
-
Mexicos historie i Palacio Nacional av Diego Rivera, 1929–1935 -
Totonaca-feiringer og seremonier i Palacio Nacional av Diego Rivera, 1929–1935
_-_The_Last_Supper_(1495-1498).jpg)
.jpg)
.jpg)
Tempera
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Tempera
Tempera-maling er en av de eldste kjente metodene innen veggmaling. Det er en type maling som er basert på et emulgerende bindemiddel. Emulsjon er sammenblanding av to stoff som i utgangspunktet ikke kan blandes. Eggtempera og kaseintempera er de vanligste blandingene. Malingen påføres på tørr mur og man kan jobbe med malingen over tid. Det kan males presist, matt og detaljert. Malingen er svært holdbar, men sårbar for fukt.
-
Tempera, St. Sofia-katedralen i Kyiv, ca. 1000 -
Tempera, San Marco Altarpiece av Fra Angelico i San Marco-klosteret i Firenze, 1438-1443 -
Tempera av Hugo Lous Mohr i Oslo Domkirke, 1950
Andre teknikker med kalkpuss
[rediger | rediger kilde]Kalkpuss brukes ikke bare som base for maling, men kan i seg selv brukes til å lage bilder.
Den fine kalkpussen med hvit marmor, kalt marmorino, brukes også farget med pigment og brukes noen ganger til veggmalerier. Siden den ofte er behandlet med såpe eller voks og kan gis høy glans, kalles den noen ganger også stucco lustro. Stucco lustro refererer ellers til en lignende kalkpuss der såpe blandes direkte inn i materialet, og som også brukes til vegg- eller takmalerier.
Sgraffito
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Sgraffito
En annen teknikk som brukes til å lage bilder med kalkpuss er sgraffito, der to lag med puss i kontrasterende farger og tekstur påføres. Mens det fortsatt er mykt, er det ytre laget skåret ut slik at bildet fremstår med fargen til det innerste pusslaget.[16]
Enkaustisk maling
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Enkaustisk maling
Enkaustisk maling med voksmaling har vært mer uvanlig innen veggmaling, men eksempler finnes fra både det bysantinske Egypt og de siste århundrene.[17][18][19]
Silikatmaling
[rediger | rediger kilde]I siste del av 1800-tallet ble silikatmaling introdusert, opprinnelig ment spesielt for kunstnerisk veggmaling og som et mer holdbart alternativ til kalkmaling. Imidlertid krever den et sterkere underlag enn kalkpuss, men er fortsatt i bruk.[20][21]
Akrylmaling
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Akrylmaling
Vannbasert akrylmaling ble introdusert på midten av 1950-tallet og har siden blitt stadig mer populær. Akrylmaling har utmerket langvarig holdbarhet i innendørsmiljøer. For utendørs arbeid har den imidlertid visse ulemper når det gjelder holdbarhet sammenlignet med silikatmaling.[22]
Trompe-l'œil
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Trompe-l'œil
Trompe-l'œil er en betegnelse for den svært realistiske optiske illusjonen av tredimensjonalt rom og objekter på en todimensjonal overflate.
-
-
Sgraffito på bygning i Březnice i Tsjekkia -
Enkaustisk maling La creación (Skapelsen) av Diego Rivera i Anfiteatro Simón Bolívar i Mexico City, 1922-1923 -
Akrylmaling del av Presencia de América Latina av Jorge González Camarena i Universidad de Concepción i Chile, 1964–1965 -
Akrylmaling, Detroit Industry av Diego Rivera i Detroit Institute of Arts, 1932-1933 -
.jpg)
_1932-33.jpg)
Mosaikk
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Mosaikk
En mosaikk er et bilde skapt av forskjellige fargede små biter (porselen, stein eller glass) som er festet til overflaten på en vegg, gulv eller tak med mørtel, kitt eller sement slik at brikkene danner et mønster eller et bilde.
Mosaikker er sannsynligvis blitt skapt i alle kjente kulturer. De første kjente mosaikkene er minst 5000 år gamle. Tempelet Abra i Mesopotamia var utsmykket med mosaikk allerede 3000 år f.Kr. der ble biter av fargede steiner, skjell og elfenben brukt.[23]
Keramiske fliser, Azulejos
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Flis (Dekorflis)
Azulejos er flerfargede glaserte fliser i fajanse. Azulejos er blitt laget fra 1300 -tallet av maurerne i Spania og brukt som veggbelegg. De er et typisk trekk ved arkitekturen i Spania og Portugal, og brukes til å lage bilder, der hver plate er unik, og som en fasade-kledning med gjentatte geometriske mønstre. Tradisjonelt er flisene blå og hvite men både eldre og mer moderne plater er tilgjengelige med mange forskjellige farger. Flisene er vanligvis firkantet på omtrent 13-15 cm side.[24]
-
Mosaikk på veggen i San Vitale Basilica -
Mosaikk på New York Subway Station -
Mosaikk i Galla Placidia mausoleet -
Mosaikk i BBC Television Centre, London -
-
Fliser i São Bento, Porto -
-
Fliser i Guadassuar i Spania
.jpg)
_32_-_New_York_Subway_Station.jpg)
.jpg)
.jpg)
Gatekunst og graffiti
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Gatekunst
Gatekunst er ulike typer ikke-kommersiell kunst oppført i det offentlige rom, oftest ubestilt og ulovlig. I senere tid har graffiti og sjablongmalerier spilt en nøkkelrolle i moderne veggmalerier. Graffiti spenner fra enkle skriftlige «signaturer» til forseggjorte veggmalerier, og har eksistert siden antikken, med eksempler som går tilbake til det gamle Egypt, antikkens Hellas og Romerriket.[25]
Spraymaling
[rediger | rediger kilde]Med den moderne graffitien på 1960 og 70-tallet tok i bruk sprayboksen. Dette ga sterke farger og mulighet for raske tegninger eller tekst, ofte på offentlige og ulovlige steder. Det er den brukte teknikken i nyere tid både til frihånd og sjablongarbeid.
Sjablonger
[rediger | rediger kilde]Sjablongraffiti er en form for graffiti som bruker sjablonger laget av papir, papp, plast eller andre materialer for å lage et bilde eller en tekst. Sjablong benyttes når man ønsker motiv som er lett å reprodusere og/eller raskt å male. Man bruker oftest spray men også rull benyttes. Noen ganger brukes flere lag med sjablonger på samme bilde for å legge til farger eller skape en illusjon av dybde.
Maling med pensel eller rulle
[rediger | rediger kilde]Brukes i større veggmalerier og mer planlagte prosjekter som utsmykninger på skoler, fabrikkvegger og kulturbygg. Gir mer kontroll og variasjon enn spray alene og dekker raskere store flater.
Omvendt graffiti
[rediger | rediger kilde]Omvendt graffiti, eller reverse graffiti på engelsk, som skapes ved å vaske, skrape eller ripe et negativt bilde på en skitten overflate.
Denne graffiti-formen lages ved å fjerne, for en tid eller permanent, et skittent lag fra et underlag som skitne betongvegger. Det kan også utføres ved en form for etsing. En klassisk variant er å skrive "Vask meg" med fingeren på et skittent bilvindu.[26]
-
Graffiti i Ingolstadt -
Brenneriveien i Oslo, Pay Two -
Graffiti på Tumblingerstrasse München -
Takmaleri i Klepp av Ella & Pitr (21 000 m2) -
Omvendt graffiti av Moose i San Francisco -
.jpg)
Se også
[rediger | rediger kilde]- Akrylmaling
- Al secco
- Enkaustisk maling
- Fasade
- Frise
- Fresko
- Gatekunst
- Graffiti
- Kalkmaleri
- Relieff
- Sgrafitto
- Trompe l'oeil
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «veggmaleri». ordbøkene.no. Besøkt 12. september 2025.
- ^ «From Sequence to Scenario. The Historiography and Theory of Visual Narration» (PDF).
- ^ «The Last Supper - Leonardo Da Vinci - Useful Information». www.milan-museum.com (på engelsk). Besøkt 12. september 2025.
- ^ Byggnadsvårdsföreningen (20. august 2008). «Kalk är inte bara kalk». Svenska Byggnadsvårdsföreningen (på svensk). Besøkt 12. september 2025.
- ^ a b c d e f «Fresco painting | history, method, & examples | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 12. september 2025.
- ^ Eastaugh, Nicholas (2004). The Pigment Compendium: A Dictionary of Historical Pigments (på engelsk). Routledge. ISBN 978-0-7506-5749-5.
- ^ a b «Fördjupad materialanalys MINERALISKA FÄRGER» (PDF).
- ^ a b «History and Technique of Fresco Painting». www.naturalpigments.com (på engelsk). Besøkt 12. september 2025.
- ^ a b «Abstract and Figures».
- ^ a b c «Organic Materials in Wall Paintings» (PDF).
- ^ a b «Fresco | National Galleries of Scotland». www.nationalgalleries.org (på engelsk). Besøkt 12. september 2025.
- ^ «Fresco Painting». www.visual-arts-cork.com. Besøkt 12. september 2025.
- ^ Meyer, Isabella (17. februar 2021). «Fresco Painting - The Age-Old Art of Applying Paint to Plaster». Art in Context (på engelsk). Besøkt 12. september 2025.
- ^ «Arkivsök». app.raa.se. Besøkt 12. september 2025.
- ^ «WESEERN MEDIEVAL WALL PAINTINGS» (PDF).
- ^ «Architecture surfaces conservation» (PDF).
- ^ Gehad, Basem; Ali, prof Mona F. O. U. A. D. (20. november 2016). «IDENTIFICATION OF THE BYZANTINE ENCAUSTIC MURAL PAINTING IN EGYPT». doi:10.5281/ZENODO.16612. Besøkt 14. september 2025.
- ^ «Artsper | Magazine». Artsper Magazine (på engelsk). Besøkt 14. september 2025.
- ^ «Center for the Support of Undergraduate Research & Fellowships». uncw.edu (på engelsk). Besøkt 14. september 2025.
- ^ «Arkivsök». app.raa.se. Besøkt 14. september 2025.
- ^ «Historia och teknik - redovisning av kunskaper och forskningsbehov» (PDF).
- ^ «Color Charts - Pigment Information on Colors and Paints». www.artiscreation.com. Besøkt 14. september 2025.
- ^ Fischer, Peter, red. (1971). Mosaic: history and technique. London: Thames and Hudson. ISBN 978-0-500-23142-5.
- ^ «Azulejos: gallery and history of handmade Portuguese and Spanish tiles». www.azulejos.fr. Besøkt 15. september 2025.
- ^ «GRAFFITI VANDALISM? STREET ART AND THE CITY: SOME CONSIDERATIONS» (PDF).
- ^ Frida (25. mars 2010). «Är städgraffiti det nya svarta?». Kurbits - din slöjdkompis i samtiden (på svensk). Besøkt 15. september 2025.