TINE
| Offisielt navn | Tine SA | ||
|---|---|---|---|
| Org.form | Samvirkeforetak | ||
| Org.nummer | 947942638 | ||
| Bransje | Meieriindustri | ||
| Etablert | 10. november 1928[1] | ||
| Datterselskap | Ilchester Cheese Company Diplom-Is Fjordland Sunniva Drikker OsteCompagniet | ||
| Hovedkontor | Oslo (Kalbakken), Norge | ||
| Land | Norge | ||
| Styreleder | Marit Haugen | ||
| Adm.dir. | Ann-Beth Nina Johannesen Freuchen | ||
| Antall ansatte | 5 343[2] (2020) | ||
| Salgsinntekter | 1 992 000 000 NOK (2020)[2] | ||
| Nettsted | Offisielt nettsted (no) | ||


TINE er et norsk samvirkeselskap eid av melkeprodusenter som leverer melk til selskapet. Kjernevirksomheten er produksjon og salg av melk, ost og andre meieriprodukter i Norge og utlandet. Per 2016 har konsernet 5 418 ansatte, og konsernet eies av 10 904 melkeprodusenter. Konsernet omfatter morselskapet TINE SA og flere hel- og deleide datterselskaper innen annen næringsmiddelvirksomhet.[3]
Historie
[rediger | rediger kilde]Selskapet har spor tilbake til 1856. Da ble det første andelsmeieret startet ved Rausjødalen setermeieri. I 1928 ble Norske Meieriers Eksportlag dannet. Fra 1942 skiftet selskapet navn til Norske Meieriers Salgssentral, og i 1984 ble navnet endret til Norske Meierier. Tinen i logoen ble tatt i bruk som varemerke for meierisamvirket i 1973. Merkevarenavnet slik vi kjenner det i dag, ble tatt i bruk sommeren 1992. I 2002 slo de regionale meieriselskapene seg sammen med Norske Meierier og datterselskapene, til konsernet TINE BA. I 2010 ble selskapet endret til et landsomfattende konsern tilpasset samvirkeloven som var innført fra 2008, og navnet ble endret til TINE SA.[4][5]
TINE SA er en av de 13 bondeeide landsdekkende samvirkevirksomhetene som er medlem av interesseorganisasjonen Norsk Landbrukssamvirke.
Hel- eller deleide datterselskaper
[rediger | rediger kilde]- Norseland Inc. (USA) – heleid datterselskap som står for salg, markedsføring og distribusjon av ost i USA, hovedsakelig Jarlsberg.[6]
- Norseland Ltd. (Storbritannia) – heleid datterselskap som står for salg, markedsføring og distribusjon av Jarlsberg, Ridder og brunost i Storbritannia.
- Wernersson Ost AB (Sverige) – heleid datterselskap som står for salg og markedsføring av Jarlsberg og TINE Gudbrandsdalsost i Sverige og Danmark.
- Diplom-Is AS – heleid datterselskap som produserer og distribuerer iskrem og andre frosne produkter.
- OsteCompagniet – omsetter ostespesialiteter, både gårdsost og importost. Ble etablert i februar 2003 som eget datterselskap på Brynseng i Oslo[7] senere som avdeling. Det er en markedskanal for småskalaprodusenter og har fått støtte fra Innovasjon Norge for et prosjekt rettet mot småskala osteproduksjon i Norge.[8] I 2011 hadde bedriften 12 ansatte, omsatte for rundt 300 millioner kroner, og hadde 200 ostevarianter i sitt sortiment.[9] OsteCompagniet markedsfører også norske nisjeprodukter i utlandet.[10]
- Fjordland AS – datterselskap (eid 51 %) som driver produksjon, markedsføring og salg av ferdigmat, margarin og yoghurt.
Produkter
[rediger | rediger kilde]TINE produserer og markedsfører melk av ku og geit (inkludert helmelk, skummet melk og surmelk), meiriprodukter som ost, brunost (blant annet heidalsost), fløte, rømme og smør, melkebaserte produkter som salatost, grøt, iskrem, yoghurt og vaniljesaus, og noen produkter som ikke er melkebasert for eksempel Sunniva Drikker og energibarer.[11][12] Blant produktene finnes merkevarer som gulostene jarlsberg (sveitserost),[13][14] norvegia (goudatype)[15] og ridder (kittmodnet) som produseres i Tresfjord siden 1969.[16][17] I 2025 introduserte TINE «mellommelk», en drikkemelkvariant med 2 % fett (mot 1 % i lettmelk og 3,5 % i helmelk).[18]
Litago er et varemerke som markedsføres mot barnesegmentet av. Produktserien består av brunost, prim, yoghurtvarianter samt drikker.[19] Det første produktet i serien, en fruktyoghurt, ble lansert i 1994. En illustrasjon av en godslig ku var et av elementene i pakningsdesignen.[20] Under Litagonavnet markedsføres drikker med forskjellige smakstilsetninger bl.a av frukt, karamell og sjokolade. Den originale sjokolademelken er tilsatt 4 % sukker, 1 % kakao, stabilisator (E407) og aroma..[21]
Snøfrisk er en norsk fersk kremost, laget av TINE i Ørsta. Den ble lansert i forbindelse med vinter-OL i 1994 på Lillehammer. Osten er laget av 80 % geitemelk og 20 % kufløte
Balsfjordost var en lagret, halvfast, modnet ost, som ble produsert ved meieri på Storsteinnes i Balsfjord. Osten ble fremstilt av geitmelk.[22] Den ble introdusert tidlig på 1980-tallet til produksjonen ble innstilt i 2021. Balsfjordost inngikk i serien Norske Ostespesialiteter.[22][23]
Norzola er en blåmuggost som ble lansert i Norge i 1974,[24] og ligner på Gorgonzola, som produseres i Italia. Osten har smøreaktig konsistens og aromatisk, men ikke så skarp smak og lukt som Gorgonzola..[25]
Markedsregulator
[rediger | rediger kilde]Tine har en rolle i markedsregulering av jordbruksvarer i Norge. Med hjemmel i Omsetningsloven inngikk Staten ved Landbruksdirektoratet en avtale om dette med Tine i 2003. En avdeling i Tine, Norsk melkeråvare, står for markedsreguleringen.[26][27]
Synnøve Finden, Rørosmeieriet og Q-melk er viktige norske konkurrenter (per 2025).[28][29]
Priser og utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- Matprisen 2016 «Utfordrerprisen»[30]
Internasjonal oppmerksomhet
[rediger | rediger kilde]Meieriproduktene Jarlsberg og Tine Brunost fikk ifølge Thainytt, et hobbybasert nyhetssted om Thailand, oppmerksomhet under Food & Hospitality Thailand-messen i Bangkok, arrangert i Queen Sirikit National Convention Center fra 20. til 23. august 2025. Produktene ble presentert av importøren GFP Global Food Products, med støtte fra TINE Internationals merkevaresjef, Sarah Ogier.[31]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Brønnøysundregistrene, Enhetsregisteret, w2.brreg.no, besøkt 6. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «Årsraport 2020» (PDF). TINE. Besøkt 10. juni 2021.
- ^ «Årsrapport 2016». arsrapport2016.tine.no. Arkivert fra originalen 27. juli 2017. Besøkt 7. mai 2017.
- ^ https://dbsearch2.patentstyret.no/Mark/DetailNewWindow.aspx?idappl=200502942,231411&culture=nb-NO[død lenke] Patentstyret.no om Tine varemerke
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. mai 2013. Besøkt 23. juni 2013. TINE Årsrapport 2012, Side 30-31. (paginert side 26-27)
- ^ «Ny sjef i TINEs datterselskap Norseland Inc». TINE Medlem (på norsk). 2. mars 2023. Besøkt 2. juli 2025.
- ^ «Ny ostesjef». Handelsbladet FK. 21. august 2007.
- ^ Sigbjørn Høidalen (12. november 2008). «Kjenner seg svikta av Tine». Nationen: 13.
- ^ «Tine ønsker å satsee mer på nisjeoster i tiden som kommer». Nationen: 10. 5. april 2011.
- ^ Stein Wilhelmsen (30. januar 2007). «Balsfjord-ost på tyske messe». Nordlys: 42.
- ^ «Produkter». TINE.no (på norsk). 12. april 2018. Besøkt 10. august 2025.
- ^ redaksjon, Bondebladet (22. mars 2024). «En real utfordrer fra Tine». Bondebladet (på norsk). Besøkt 10. august 2025.
- ^ NRK (20. mai 2017). «Tine i krangel om Jarlsberg-ost fra Irland». NRK. Besøkt 10. august 2025.
- ^ Aursnes, Jan Peter (26. november 2024). «jarlsberg – ost». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 10. august 2025.
- ^ Redaksjonen (29. april 2013). «Norvegia best i gulosttest». www.dagligvarehandelen.no. Besøkt 10. august 2025.
- ^ Tvilde, Kari Nygard (30. juni 2015). «Satsar stort på ridderost». NRK. Besøkt 10. august 2025.
- ^ Aursnes, Jan Peter (26. november 2024). «ridder – ost». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 10. august 2025.
- ^ Guttormsen, Marius (18. februar 2025). «Delte meninger om ny Mellommelk fra Tine: – Har ikke bruk for denne». NRK. Besøkt 10. august 2025.
- ^ Produktoversikt Arkivert 29. januar 2011 hos Wayback Machine., besøkt 9. mars 2011
- ^ «Godslige Litago formerer seg kraftig». Aftenposten. 16.12.2001. Besøkt 07.03.2011.
- ^ «Litago original sjokolademelk». Tine. Arkivert fra originalen 1. desember 2010. Besøkt 9. mars 2011.
- ^ a b «Balsfjordost». Tine. Arkivert fra originalen 11. oktober 2016. Besøkt 11. oktober 2016.
- ^ Løvland, Ivar (9. februar 2021). «Nå er det slutt for Balsfjordost fra Tine på Storsteinnes». Nye Troms (på norsk). Arkivert fra originalen 6. desember 2021. Besøkt 13. mai 2022.
- ^ «Ny norsk blåmuggost». Aftenposten Aften: 7. 22. august 1974.
- ^ Hesthaug, Ellen (1975). Den fattige gastronom's ostebok. Oslo: Grøndahl. s. 30. ISBN 8250401379.
- ^ «Tine-avtalen». Landbruksdirektoratet. Besøkt 31. januar 2024.
- ^ «Norsk melkeråvare». Besøkt 31. januar 2024.
- ^ «Tine tar Synnøve Finden-ost til retten». e24.no. 10. februar 2016. Besøkt 10. august 2025.
- ^ Solli, Morten (16. oktober 2024). «Klaget på konkurransen – håver inn». Nettavisen (på norsk). Besøkt 10. august 2025.
- ^ «Tidligere vinnere». Matprisen. Besøkt 7. august 2023.
- ^ «Et stykke Norge i Thailand: TINE satser på thailandsk marked» (på norsk). Thainytt. 5. oktober 2025. Besøkt 5. oktober 2025.
