Hopp til innhold

Sykkelgate

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Sykkelprioritert gate»)
Sykkelgate i Barcelona, Spania (avstengt for biler)
Sykkelprioritert gate i Ankeny Street i Portland, Oregon (med delesymbol i vegen)
Pullerter eller sperrestolper brukt som modalt filter for å avlede biltrafikk, men tillate permeabilitet for syklende og gående

En sykkelgate er en gate innrettet til syklende og hvor biltrafikk er forbudt, dog som regel med unntak for varelevering på samme måte som for gågater.[1] De har gjerne modale filtre og er designet som en del av en sykkelrute. Fargelegging av asfalten er som regel ikke nødvendig i sykkelgater siden de er avstengt fra andre typer trafikk og derfor har mindre potensiale for konflikt.

Sykkelprioritert gate

[rediger | rediger kilde]

I motsetning til en sykkelgate er en sykkelprioritert gate åpen for blandet trafikk, altså både syklende og bilister, men skal brukes på «syklistenes premisser». Sykkelprioriterte gater tillater fortsatt gjennomgangstrafikk av biler, og ansees derfor av noen som mindre kontroversielle å få gjennomslag for blant bilister, men har møtt motbør av syklistforeninger som heller foretrekker sykkelgater.[2] Et mål med sykkelprioriterte gater er at syklister skal føle seg tryggere på å sykle sammen med bilister slik at de ikke sykler på fortau.[3] Ordningen er under evaluering i Norge.[3] Sykkelprioriterte gater kan typisk ha lave fartsgrenser, som 30 km/t eller lavere, og forby eller begrense gateparkering (se døring).

Trafikkskilt markerer begynnelsen og slutten av sykkelprioriterte gater,[4] i motsetning til sykkelgater som ofte har modale filtre. Det kan også være hensiktsmessig å fargelegge kjørebanen i sykkelprioriterte gater (med for eksempel rød asfalt[5]) siden ulike trafikantgrupper deler samme veg, slik at trafikantene gjøres oppmerksomme på potensiale for konflikt.

Sykkelprioroterte gater kan bruke en rekke trafikkdempende elementer for å gjøre det vanskelig for bilister å kjøre i høy hastighet i gaten slik at man oppnår et trygt miljø for syklister og fotgjengere. De blokkerer imidlertid ikke tilgangen for motorkjøretøy fullstendig (for eksempel ved hjelp av pullerter) som i stedet ville gjort ruten til en sykkelgate eller sykkelveg.

Sykkelprioriterte gater kan forsøke å oppnå flere mål:

  • Gjøre gjennomgangstrafikk mindre attraktivt
  • Sikre etterlevelse av lave fartsgrenser, typisk 30 km/t eller lavere, gjennom trafikkdempende utforming
  • Gi lavere trafikkvolum for motorkjøretøy
  • Gi fri flyt for syklende ved å gi forkjørsrett i kryss der det er mulig, eller benytte beskyttede kryss for å hjelpe sykler å krysse hovedveger
  • Gjøre syklister og bilister blir klar over den sykkelprioriterte gaten gjennom et særegent utseende
  • Forbedret lokalmiljøet på grunn av økt sykkelbruk og redusert bilbruk

Sammenlignet med sykkelveger og sykkelfelt

[rediger | rediger kilde]

Sykkelgater og sykkelprioriterte gater kan, i likhet med sykkelveger, appellere til en bredere sykkeldemografi som ikke ønsker å sykle i sykkelfelt eller sammen med biltrafikk, for eksempel fordi de er lite risikovillige, yngre, eldre eller uerfarne. Dermed kan man øke sykkelandelen og redusere ulykker.

Sammenlignet med en sykkelveger eller jernbanestier kan sykkelgater og sykkelprioriterte gater være rimeligere å konstruere dersom man, i likhet med kjørefeltreduksjon, kan benytte eksisterende infrastruktur uten store endringer. De bør planlegges som en del av et sammenhengende nettverk av gater med god sykkelkomfort og trygghet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ MrLeif (12. oktober 2015). «Sykkelgate». Tiltakskatalog for transport og miljø. Besøkt 19. juli 2025. 
  2. ^ syklistforening, Rogaland. «Sykkelprioritert gate». Rogaland syklistforening - For hverdagssyklister i Rogaland. Besøkt 23. august 2025. 
  3. ^ a b «Fra sykkelgate til sykkelprioritert gate». Statens vegvesen. Besøkt 19. juli 2025. 
  4. ^ «Nieuws | Fietsersbond». Arkivert fra originalen 16. april 2014. Besøkt 15. april 2014. 
  5. ^ «Fietsstraat». Gemeentehuis Oss. Arkivert fra originalen 13. august 2016. Besøkt 12. august 2016.