Satyr
- For den norske black metal-musikeren med pseudonymet Satyr, se Sigurd Wongraven
En satyr var i gresk mytologi vinguden Dionysos' følgesvenner, beryktet for fyll og seksuelle utskeielser, utstyrt med ører og hale som hester, menneskelig overkropp, men bakbein som en bukk; mye og krøllete hår og bukkeskjegg. Disse raggete skapningene holdt angivelig til i skogene og demonstrerte tydelig hvor viktig det var å opprettholde idealet om måtehold. De avbildes ofte i gresk kunst, typisk i ferd med å antaste kvinner, nymfer eller mænader; men de kunne også vise flid når Dionysos satte dem i sving med vinproduksjon. «Satyr» var deres navn i Attika, mens de ble kalt «siléner» på Peloponnes.[1]
Homer nevner ikke satyrer, men hans samtidige Hesiod omtaler dem som ubrukelige til arbeid. Vanlig oppfatning var at de var sønnene til Hermes og Ifthime, eller til najadene.[2] Romerne kalte satyren for en faun. I Dionysia-festivalen i Athen var skikken å oppføre tre tragedier, fulgt av et «satyr-spill», der koret var kledd og maskert for å ligne satyrer.[3]
Silenos var kjent som en klok gammel satyr.
I renessansen ble satyrer igjen et populært motiv i malekunsten, avbildet der de lurer seg til å betrakte gudinnen Afrodite som enten sover eller er i følge med Amor.[4]
En satyr i sosialt eller psykologisk henseende betegner en mann med sterk interesse for kvinner. Han kan kalles «satyroman» og atferdstrekket eller lidelsen «satyrisme», «satyriasis» eller «hyperseksualitet».
Referanser
[rediger | rediger kilde]Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Satyrs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Satyr – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
