Pandora
Oljemaleri av Jules Joseph Lefebvre (1882).
Pandora (Πανδώρα, tradisjonelt avledet fra πᾶν- «alt» og -δῶρον «gave», dermed «giver av alt», «allbegavet») er en skikkelse i gresk mytologi og datter av Prometheus (gresk: «forutseenhet»), som skjenket menneskene ilden. Zevs ville straffe menneskene for å ha tatt imot denne gaven og besluttet å hevne seg ved å skape Pandora, der et vakkert utseende kamuflerte hennes stygge indre. Hun åpnet krukken der alle onder var gjemt - en omskrivning av samleie. - Denne metaforen taper seg da det tilføyes at Håpet ble tilbake, klemt under lokket på krukken.[1]
Den kvinnelige titanen Themis var ansvarlig for å gi hvert eneste dyr en positiv egenskap,[2] men da det var menneskets tur, var det ingen igjen. Prometheus, som hadde fått oppgaven å lage mennesket, mente at mennesket var overlegent alle andre dyr, og at det derfor skulle få en gave ingen andre dyr hadde. Han stjal ild fra Zevs og gav den til mennesket. Zevs ble rasende og bestemte seg for å straffe Prometheus og menneskeheten. Pandora ble dermed skapt av Hefaistos etter Zevs' ordre som en forgiftet gave til menneskene.
Pandora fikk trekk fra flere guder, slik at hun skulle virke uimotståelig på menn. Til sist fikk hun en krukke (ofte feilaktig oversatt til «eske»). Denne krukken var Pandoras gave, og hun ble ofte advart av Epimetheus mot å åpne den. Men en dag da nysgjerrigheten tok overhånd, åpnet Pandora krukken og slapp ut all verdens plager: pest, sorg, fattigdom, kriminalitet og så videre. Hun lukket krukken tidsnok til å holde tilbake én ting: håpet.[3]
Hesiod videreførte her en kvinnefiendtlig tradisjon hentet direkte fra egyptisk folketro. Beretningen slo an også i Hellas, og her bidro Hesiod til fremveksten av en kvinnefiendtlig gresk kultur, der en hustru ikke bidro med noe, men var en plage som sløste med mannens eiendom, når en slave kunne gjort oppgavene hennes like bra.[4]
Myten finnes i forskjellige versjoner, og ikke alt er like klart. Heller ikke spørsmålet om hvem som åpnet krukken, har et klart svar. Noen kilder vil hevde at det ikke var Pandora, men Epimetheus selv.
Pandoras «eske»
[rediger | rediger kilde]Historien om Pandoras krukke gjenfortelles i kortversjon av den lærde Erasmus av Rotterdam i hans verk Adagia. Det er på grunn av en feiloversettelse i hans tekst at man siden har snakket om Pandoras «eske» i stedet for «krukke». Men krukke står det altså i den greske originalen. Der står det pithos, som Erasmus oversatte til det latinske ordet pyxis.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Michael Grant (1914–2004): The rise of the Greeks, forlaget Charles Scribner's sons, New York 1987, ISBN 0684185369 (s. 131)
- ^ Dougherty, Martin J.,. Greek myths : from the Titans to Icarus and Odysseus. London. ISBN 1-78274-750-8. OCLC 1059309693.
- ^ New Larousse Encyclopedia of Mythology, p. 93 ISBN 0 600 02350 8
- ^ Michael Grant: The rise of the Greeks (s. 132)