Odd Solumsmoen
| Odd Solumsmoen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. juni 1917[1] | ||
| Død | 30. apr. 1986[1] (68 år) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, lyriker | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Olav Dalgard og Henrik Rytters kritikarpris (1981) Mads Wiel Nygaards legat (1972) | ||
Odd Solumsmoen (født 16. juni 1917 i Hamar, død 30. april 1986 i Hamar) var forfatter, litteraturkritiker, og i sitt sivile liv ligningsfunksjonær.
Han tok artium i 1939, arbeidet først som bankbud, og var fra 1946 ansatt ved Hamar ligningskontor, en stilling han hadde til han ble pensjonist. Ved siden av jobben var han fast litteraturkritiker i Arbeiderbladet fra 1950- til 1980-årene. Hans litteraturkritiske virksomhet omfatter også bøker om Cora Sandel (1957) og Kristofer Uppdal (1959), samt essaysamlingen Bokormens forsvarstale (1977).
Han debuterte som skjønnlitterær forfatter med novellesamlingen Barn i søndagsskolen i 1943, og skrev siden én roman, to novellesamlinger, én diktsamling og et skuespill.
Solumsmoen ble statsstipendiat i 1982 for å arbeide med Emil Boysons forfatterskap. Han var i flere år medlem av Den norske Forfatterforenings litterære råd.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]