Joaquim Chissano
| Joaquim Chissano | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 22. okt. 1939[1] (86 år)Gaza | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, minister | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Lisboa | ||
| Ektefelle | Marcelina Chissano | ||
| Parti | FRELIMO | ||
| Nasjonalitet | Mosambikisk[2] | ||
| Utmerkelser | 18 oppføringer
Mo Ibrahim-prisen (2007)
Chatham House-prisen (2006) Nord-Sør-prisen (2015) Algeries nasjonale fortjenstorden Agostinho Neto-ordenen Storkorset av Infante Dom Henriks orden (1984)[3][4] Storkjede av Santiago av sverdets orden (1997)[3][4] Storkjede av Infante Dom Henriks orden (1990)[3][4] Storkjede av Frihetsordenen[3] Eduardo Mondlane-ordenen, 1. klasse (1985)[5][6] Santiago av sverdets orden Infante Dom Henriks orden Frihetsordenen Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Det gode håps orden Amílcar Cabral-ordenen José Marti-ordenen The City of Athens Democracy Award (2018)[7] | ||
| Mosambiks president | |||
| 6. november 1986–2. februar 2005 | |||
| Forgjenger | Samora Moisés Machel | ||
| Etterfølger | Armando Guebuza | ||
| Formann av Den afrikanske union | |||
| 10. juli 2003–6. juli 2004 | |||
| Forgjenger | Thabo Mbeki | ||
| Etterfølger | Olusegun Obasanjo | ||
Joaquim Alberto Chissano (født 1939) var den andre presidenten i Mosambik. Han var president fra 6. november 1986 til 2. februar 2005.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Chissano ble født i landsbyen Chibuto i Gaza.
Han var involvert i FRELIMO-bevegelsen i 1960-årene, representerte gruppen i Paris og kjempet i geriljakrigen mot Portugal. Da landet ble uavhengig i 1975, ble han forfremmet til generalmajor og utnevnt til utenriksminister. Han ble kjent som en forsiktig diplomat som hjalp til med å gjenforene radikale og moderate marxister i FRELIMO-partiet.[trenger referanse] Han ble president i landet i 1986, da Samora Machels presidentfly styrtet i et fjellrikt område i Sør-Afrika.
Etter at borgerkrigen i Mosambik tok slutt og RENAMO-opprørerne ble et vanlig politisk parti, vant han et flerpartivalg i 1994 og igjen i 1999. Han beseiret den tidligere opprørslederen til RENAMO i 1999, Afonso Dhlakama med 52,3 % mot 47,7 %.[trenger referanse]
Chissano valgte å ikke stille til et nytt valg i 2004. FRELIMO valgte i stedet Armando Guebuza som sin kandidat og som beseiret Dhlakama med enda større margin.[trenger referanse] Chissano forlot presidentembetet på slutten av sin periode i februar 2005.
Chissano var formann i Den afrikanske union fra juli 2003 til juli 2004.
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Chissano ble i 2007 tildelt Mo Ibrahim-prisen.[8] I 2018 ble han tildelt den sørafrikanske Ordenen O.R. Tambos følgesvenner i gull for sin frigjøringsinnsats i det sørlige Afrika.[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6dj937v, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Database of Cabinet Politics in Sub-Sahara Africa[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
- ^ Boletim da República[Hentet fra Wikidata]
- ^ archive.gazettes.africa[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.athensdemocracyforum.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Mozambique ex-leader wins prize», BBC News, 22. oktober 2007.
- ^ Haden, Alexis (28. april 2018). «2018 National Orders: What are they and who received them this year?». The South African (på engelsk). Besøkt 1. mai 2018.