Hopp til innhold

Industri- og Næringspartiet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «INP»)
INP - Industri- og Næringspartiet
LandNorge
Leder(e)Øistein Høksnes (april 2025–)[1]
Grunnlagt2020
HovedkvarterPorsgrunn
Ungdomsorg.Industri- og næringspartiet Ungdom (INPU)[2]
Antall medlemmer 11 600[3] (2023)
IdeologiEuroskeptisisme populisme økonomisk nasjonalisme
Politisk posisjonSentrumsorientert (erklært)
Slagord«Stabilitet og forutsigbarhet», «Vi vil bygge Norge», «Utvikling, ikke avvikling»
Nettstedinpartiet. (no)

Industri- og Næringspartiet (INP) er et politisk parti i Norge som ble stiftet på Vemork på Rjukan den 29. februar 2020.[4] Det beskriver seg selv som sentrumsorientert.[5] Partiets ungdomsorganisasjon er Industri- og Næringspartiet Ungdom (INPU).[6]

Partiet samlet de nødvendige 5 000 underskriftene fra stemmeberettigede nordmenn og ble registrert som nasjonalt politisk parti av Brønnøysundregistrene 6. mai 2020.

I oktober 2022 hadde partiet 7 000 medlemmer, og i august 2023 hadde medlemstallet passert 11 600.[7]

Program og ideologi

[rediger | rediger kilde]

Partiet plasserer seg selv i det politiske sentrum og lener seg mot høyre i skatte- og avgiftspolitikken og i industri- og næringspolitikken.

INP har pragmatisme og konsekvenspolitikk som sin uttalte ideologi, med verdier fra både høyre- og venstresiden i det politiske landskapet.[8][9][10] Partiet legger til grunn sine 12 kjerneverdier i sin politikkutvikling.[11]

Partiet er motstander av norsk EU-medlemskap, EØS-avtalen, vindkraft og elektrifisering av sokkelen,[12] og heller mot nasjonalkonservativt i sitt vedtatte partiprogram.

Det første partiprogrammet ble utarbeidet med utgangspunkt i forslag fra medlemmer av INPs Facebook-gruppe.[13] Partiet het i utviklingsfasen kun «Industripartiet (IP)», men endret tidlig navn til dagens «Industri- og næringspartiet (INP)».[14]

Da det nye partiet skulle presentere seg for den norske allmennheten, lanserte det slagordene «Stabilitet og forutsigbarhet» og «Utvikling, ikke avvikling». Det kunngjorde at INP blant annet ville arbeide for å hindre en begrensning av olje- og gassnæringen og for bedre rammevilkår for næringslivet generelt.[8]

INPs slagord i Stortingsvalget 2025 er «Der Norge har sine gaver skal Norge ha sine oppgaver».[15]

Splittelse og uro

[rediger | rediger kilde]

I 2024 førte intern uro og konflikt i partiet til en splittelse. Partiets første leder og grunnlegger Owe Ingemann Waltherzøe, trakk seg på bakgrunn av konflikt innad i partiledelsen. Sammen med en liten gruppe lokallag og fylkesledere har de stiftet et nytt parti, «Det norske industriparti (DNI)».[16]

Valgresultater

[rediger | rediger kilde]

INP stilte lister i alle fylker første gang ved stortingsvalget 2021.[17] [18]

I kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 stilte partiet lister i 138 kommuner.[19] Partiet fikk en nasjonal oppslutning på 3,0 %, og totalt 239 kommunestyrerepresentanter fordelt på 115 kommuner. Partiet fikk sin høyeste oppslutning i Vega kommune med 28,5 % og ble der nest største parti, bak Arbeiderpartiet. Partiet ble største parti i Vanylven kommune, med 19,1 % av stemmene.[20]

I fylkestingsvalget fikk INP 4,3 % av stemmene.[21] Partiet hadde størst oppslutning i Telemark og Vestland, med henholdsvis 6,7 % og 6,1 % av stemmene.[22]

Stortingsvalg
Årstall Stemmer Andel Mandater
2021 10 031 0,3 % 0
2025 18 771 0,6 % 0
Fylkestingsvalg
Årstall Stemmer Andel Mandater
2023 91 160 4,3 % 29
Kommunestyrevalg
Årstall Stemmer Andel Mandater Ordførere
2023 79 882 3,0 % 238 0

Meningsmålinger

[rediger | rediger kilde]

INP ble målt til 3,5 % oppslutning på landsbasis i VGs partibarometer 14. mars 2023, og ville fått to representanter på Stortinget.[23]

INP ble i august 2023 målt over sperregrensen tre ganger. Partiet fikk 4,6 % oppslutning på InFacts augustmåling,[24] like før Norstat publiserte sitt partibarometer, der INP fikk 4,8 %.[25] Sentios måling er partiets hittil høyeste, på 5,1 %.[26]

Partiledelse

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Industri- - HØKSNES VALGT TIL LEDER Øistein Høksnes fra Sandefjord og Vestfold INP steppet inn, da INPs forrige leder trakk seg. Han hadde da vært 1. nestleder fra årsmøtet i april i fjor. Etter en solid tale på landsmøtet lørdag morgen ble han, slik valgkomiteen foreslo, valgt til leder i partiet for 1 år. Øvrige utfall av valget plusset på i kommentarfeltet etter hvert som det blir klart. | Facebook» (på engelsk). Besøkt 13. september 2025. 
  2. ^ «Virksomhetsopplysninger : INPU (Industri- og Næringspartiet Ungdom)». data.brreg.no. Brønnøysundregistrene. Besøkt 24. februar 2023. 
  3. ^ https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/i/y6rnVa/industripartiet-har-flere-medlemmer-enn-mdg.
  4. ^ NRK (1. mars 2020). «Nytt politisk parti». NRK. Besøkt 8. mai 2020. 
  5. ^ «Om INP». INP. Besøkt 17. januar 2023. 
  6. ^ «Virksomhetsopplysninger : INPU (Industri- og Næringspartiet Ungdom)». data.brreg.no. Brønnøysundregistrene. Besøkt 24. februar 2023. 
  7. ^ NTB (24. august 2023). «Industripartiet har flere medlemmer enn MDG». Adresseavisen (på norsk). Besøkt 25. august 2023. 
  8. ^ a b «INDUSTRI- og NÆRINGSPARTIET» (på norsk). Industri- og næringspartiet. Arkivert fra originalen 29. september 2020. Besøkt 8. mai 2020. 
  9. ^ Frafjord, Erlend (4. oktober 2019). «Nytt parti vil gi oljeindustrien fullt spillerom: – Ap er overtatt av akademikere». NRK. Besøkt 8. mai 2020. 
  10. ^ «Industri- og Næringspartiet ser seg selv midt mellom Ap og Høyre». Rana Blad (på norsk). 29. februar 2020. Besøkt 8. mai 2020. 
  11. ^ «Industri- og Næringspartiets kjerneverdier og DNA». Industri- og næringspartiet (på norsk). Besøkt 25. juli 2025. 
  12. ^ Industri- og næringspartiet. «INP, kjernesaker». Industri- og næringspartiet. Besøkt 13. mars 2023. 
  13. ^ Richardo Slagstad Kierulf (15), Industri-og næringspartiets ungdom (INPU) (19. desember 2022). «Vi er ikke «udemokratiske klimafornektere»». Nettavisen (på norsk). Besøkt 5. januar 2023. 
  14. ^ Frafjord, Erlend (4. oktober 2019). «Nytt parti vil gi oljeindustrien fullt spillerom: – Ap er overtatt av akademikere». NRK. Besøkt 25. august 2023. 
  15. ^ «Sjekk hva INP er opptatt av». NRK. Besøkt 25. juli 2025. 
  16. ^ Zerener, Henriette Øy Rodal, Anders Bjørnerud (29. januar 2024). «Owe Ingemann Waltherzøe starter nytt parti». Nettavisen (på norsk). Besøkt 30. januar 2024. 
  17. ^ Journalist, Hilde Nyman (21. april 2020). «Industri og næringspartiet ett skritt nærmere å delta i valget 2021» (på norsk). Enerwe. Arkivert fra originalen 12. mai 2020. Besøkt 8. mai 2020. 
  18. ^ «Tall for hele Norge Stortingsvalg 2021» (på norsk). Valgresultat.no. Besøkt 22. september 2021. 
  19. ^ «Industri- og Næringspartiet stiller til valg i 138 kommuner og fylker». Dagsavisen (på norsk). 11. april 2023. Besøkt 13. september 2023. 
  20. ^ «Valgresultat for Norge – Valg 2023». NRK. Besøkt 13. september 2023. 
  21. ^ «Valg 2023: Her er valgresultatene fra kommunevalget». Aftenposten. 8. september 2023. Besøkt 13. september 2023. 
  22. ^ «Valgresultat for Norge – Valg 2023». NRK. Besøkt 13. september 2023. 
  23. ^ VG, Foto: Espen Rasmussen / (14. mars 2023). «VGs partibarometer: Industripartiet fosser frem». VG Nett. Besøkt 17. mars 2023. 
  24. ^ «Sjokkmåling: – Er'u gæ'rn? Nå får jeg tårer i øynene her, fytti grisen». Nettavisen (på norsk). 8. august 2023. Besøkt 9. august 2023. 
  25. ^ «- Helt sykt, jo!». Dagbladet.no (på norsk). 15. august 2023. Besøkt 15. august 2023. 
  26. ^ «INP fosser fram på ny meningsmåling». Nettavisen (på norsk). 22. august 2023. Besøkt 22. august 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Industri-_og_Næringspartiet&oldid=25356042»