Brukerdiskusjon:PaulVIF/arkiv2010

Arkiv 2006
Arkiv 2007
Arkiv 2008
Arkiv 2009
Arkiv 2010
Arkiv 2011
Arkiv 2012
Arkiv 2013

Lurer på hvorfor fjerdepartslogistikk ble slettet

Dette er et begrep som brukes innenfor supply chain management. Informasjonen er hentet fra teoribøker og fra tilbakemeldinger fra folk som til daglig jobber innenfor fagfeltet. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Jovanovica (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Det ble slettet fordi var var intetsigende slik det sto. Det kan gjerne legges inn igjen, men da må det forklares bedre og settes inn i sin sammenheng. Meningen er at artiklene skal kunne forklare emnet også til folk som ikke har noen bakgrunnskunnskap (som meg i dette tilfellet). --PaulVIF 7. okt 2010 kl. 14:46 (CEST)

Normannernes invasjon av England er utmerket - takk til finishhjelperne også

Artikkelen om Normannernes invasjon av England, som du har bidratt aktivt til å forbedre i sluttfasen, er blitt rangert som WP:UA. På vegne av alle oss som synes at den typen samarbeidet er noe av det som gjør wikipedia bra: Takk for innsatsen, og gratulerer med «din andel» av utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg!? Mvh MHaugen 24. jan 2010 kl. 17:21 (CET)

Upassende brukernavn

Ser du blokkerte Bruker:Bajsulf. Jeg mener ikke bare oppførselen, men også brukernavnet er upassende. --Furuseth 1. feb 2010 kl. 20:53 (CET)

Enig. Blokkert brukernavnet. Takk for at du sa ifra. PaulVIF 1. feb 2010 kl. 21:03 (CET)

Ridderkorset

Hei. Jeg kom tilfeldigvis over omdirigeringssiden ridderkorset, som til min overraskelse sendte meg til artikkelen om Jernkorset. Etter min oppfatning synes det vel snevert, da betegnelsen forekommer i omtale av en rekke andre ordener. Ordet benyttes eksempelvis i Hoffets omtale av St. Olavs Orden på kongehuset.no, det brukes også i omtale av Dannebrogordenen, svenske ordener, osv. Har du noe imot at jeg endrer omdirigeringen til en side med tittelen Ridderkors der ordets betydning i en bredere sammenheng forklares, selvfølgelig slik at også Jernkorset nevnes? –Ordensherre 3. feb 2010 kl. 16:48 (CET)

Det er jeg helt enig i. Det burde kanskje gå til en pekerside. Men det beste er om du skriver om bruken av begrepet i en bredere betydning. PaulVIF 3. feb 2010 kl. 19:40 (CET)

Fint om du vil ta en titt og se om artikkelen Ridderkors treffer riktig, ikke minst mht Jernkorset. –Ordensherre 3. feb 2010 kl. 19:50 (CET)

Hans Peter L'Orange

Hei. For noen dager siden forsøkte jeg å opprette min egen side. Han markerte seg som professor i klassisk arkitektur, jeg har hatt en viss suksess innen musikkproduksjon. Problemet er at min bestefar og jeg har samme navn og det finnes alt en side på hans navn. Jeg forsøkte å flytte han på en egen side, lage en egen side på meg og linke til disse fra hovedsiden men det ble slettet og jeg ble bedt om å ta kontakt med en administrator for å få gjort dette. Kan du hjelpe meg? Hans Peter L'Orange 18. feb 2010 kl. 16:39 (CET)

Dersom dette er deg Hans Peter L'Orange (lydtekniker), skulle det være i orden nå. Men jeg kan lage en pekerside. PaulVIF 18. feb 2010 kl. 16:43 (CET)

Flytting av artikler

Hei PaulVIF. Ville bare minne deg om at du må huske å fikse lenker som «Lenker hit» når du flytter en artikkel slik at man slipper å bli sendt videre til en tvetydighetsside. Mvh Prillen 24. feb 2010 kl. 09:53 (CET)

Alt til sin tid. Fullstendig klar over det, men rekker ikke alt på en gang. Kan ikke la være å begynne selv om ikke alt kan tas med en gang. Men det er bedre å komme til en pekerside, enn til feil person, som det var mht Håkan Södergren. Flest lenker til ishockeyspilleren, men man havnet hos en båtkonstruktør ... PaulVIF 24. feb 2010 kl. 10:11 (CET)

Operasjon Torch

Moderne tider som den andre verdenskrig er ikke min spesiale, men jeg kom til å skrive denne artikkelen for å fjerne opprydningsmerkingen som tydeligvis hadde stått der en tid. Det var lite hjelp å hendte hos danskene og svenskene. Kanskje best at en spesialist ser over hva jeg har etterlatt meg. Om du har tid og lyst, selvsagt. Forøvrig et interessant emne, jeg var ikke klar over at de allierte hadde såpass store kamper med franskmennene. Finn Bjørklid 17. mar 2010 kl. 11:00 (CET)

Det gjør jeg gjerne, bortsett fra at våpensystemer, framrykkinger og tilbaketog ikke er det som opptar meg mest, mer hvorfor og resultater. Men det ser ut til at du har fått mye på plass. PaulVIF 17. mar 2010 kl. 11:32 (CET)

Sletting av artikler

Lurer på hvorfor Hege Schwartz profilen ble slettet?— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Bruker:Kn^tte (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Fordi det var vanskelig å finne at hun kom innenfor relevanskriteriene PaulVIF 30. apr 2010 kl. 14:47 (CEST)

Vennskapsby vs vennskapsamarbeid

Siste innlegg: for 15 år siden2 kommentarer2 personer deltar i diskusjonen

Jeg ser at du har omdirigert vennskapssamarbeid til vennskapsby. Hva er grunnen til det? Livlaga 3. mai 2010 kl. 15:29 (CEST)

Artiklene virket overlappende, men kan gjerne videreutvikles. PaulVIF 3. mai 2010 kl. 19:49 (CEST)

Ny artikkel om en norsk soldat i Waffen-SS?

Siste innlegg: for 15 år siden2 kommentarer2 personer deltar i diskusjonen

Jeg vurderer å opprette en artikkel om Wolfgang Windingstad.

Notabel som fange, blant annet fordi han sonet i 9 år som krigsfange. Lengden på fangenskapet er i nærheten av å være norsk rekord, for fangenskap relatert til 2. verdenskrig. Vedr soldat-gjerningen til vedkommende, så stiller jeg meg nøytral til om han er notabel. (Jeg er usikker på detaljer som ligger utafor det som kalles «mann med jobb».)

Fletting av artikkel om person, og artikkel om bok?

Ikke flett, IMO. Det er to forskjellige greier (selv om de er relaterte). (Hvis flette-trollet er sulten, så kan man kanskje begynne med å flette artikkel om tog og buss. (Likheter: kollektivtransport, har hjul)

Og, takk for at du starta artikkelen om Kaprolat, iforfjor.

Cable-tv of our forefather's 5. mai 2010 kl. 19:39 (CEST)

Jeg vil tro at han er notabel, ikke minst som modell/hovedkarakter i Senjes bok. Vi vil skulle ha hatt flere biografiske opplysninger om ham. PaulVIF 5. mai 2010 kl. 21:33 (CEST)

Bruker:85.165.169.42

Jeg ser du har vært inne og rettet noe denne brukeren har gjort. Jeg har rettet noe annet, og jeg ser at Bruker:Bjørn som tegner har rettet tilbake noe og. Jeg ser Bruker:85.165.169.42 har gjort 2 endringer til på befolkningtall. Virker ikke dette litt underlig å bli stående fra en uregistrert bruker med flere andre feil? Shark 17. jun 2010 kl. 19:33 (CEST)

Jeg blir veldig usikker på slike tall, og retter/patruljerer slike endringer når jeg får dobbeltsjekket med kildene.PaulVIF 17. jun 2010 kl. 19:40 (CEST)

OK. Nettopp det som var problemet, og det er vanskelig å vite slikt når endringene kommer fra uregistrert med flere andre diskutable endringer. Ha en fin kveld.Shark 17. jun 2010 kl. 20:02 (CEST)

Jeg ser forrresten nå at brukeren har vært inne og rettet et utall med andre lands Wiki. Noe er tilbakestilt av lokale brukere og annet ikke. Umulig å vite om alt brukeren har gjort er rett eller galt...Shark 17. jun 2010 kl. 21:00 (CEST)

Torinos metro

Hei, gidder du å slette den for meg? Jeg flyttet den feil, den skulle egentlig gått dit.--Eisfbnore (d) (b) (@) 23. jun 2010 kl. 15:32 (CEST)

Gjort :) PaulVIF 23. jun 2010 kl. 15:41 (CEST)

Takk! Eisfbnore (d) (b) (@) 23. jun 2010 kl. 15:48 (CEST)

Gjenoppretting av en hurtigslettet debatt om kommandosoldaten Bjørn Sagvolden.

Jeg lurer på noe som vedrører kommandosoldaten Bjørn Sagvolden (som emne på wikipedia).

1. Hvordan får man gjenopprettet en slettedebatt, hvis den er blitt hurtigslettet, på bakgrunn av uriktig opplysninger (gitt av en toneangivende administrator): «ikke noe har skjedd siden sist som skulle tilsi at mannen plutselig er artikkelverdig», hevder vedkommende i slettedebatten ( http://no.wikipedia.org/wiki/WP:SLETT#Bj.C3.B8rn_Sagvolden_.28slettet.29 ), som varte i litt over 2 timer.

Når riksavisen Dagbladet kommenterer notable sider av «kommandosoldat Sagvolden-saken» som ikke tidligere er blitt offentlig kjent, da kan man jo

vitterlig ikke si at det ikke har skjedd noe notabelt siden slettedebatten i 2008. Og da er det vel heller ikke på sin plass å slette en debatt før 3 timer har gått. (Riksavisen VG skrev om kommandosoldat Sagvolden-saken i 2008; og da hadde han (og hans disputt med Forsvarsdepartementet blitt skrevet om flere år i forveien i riksavisene Dagens Næringsliv og Klassekampen.)

(Altså, notabilitet er kanskje antydet, når en persons disputt mot et departement dukker opp som stoff i forskjellige riksaviser minst 3 ganger, med flere års mellomrom.)

2. Finnes det retningslinjer som sier hvor mange uker skal gå til man kan opprette en ny artikkel (hvis man klarer å få konsensus for mulig notabilitet hos en håndfull etablerte brukere som f.eks. redaktørene Bjoertvedt, Mollerup og/eller andre? (Det har vært mere enn antydet at endel administratorer er del av uformelle nettverk, så det er vel ikke uetisk om jeg oppretter uformell kontakt på en eller annen måte, eller via «Face-boka».)

3. Vennligst merk at minst to redaktører har kommentert manglende leksikalitet ved artikkelen. Og at minst to av disse ikke har kommentert eventuell manglende notabilitet. Uten at jeg sier at noen bør henge seg opp i dette siste «poenget» som jeg kun nevner, uten at jeg selv legger vekt på det. (Se http://no.wikipedia.org/wiki/Brukerdiskusjon:Keanu#Kommandosoldaten_Bj.C3.B8rn_Sagvolden) Edving 26. jun 2010 kl. 11:50 (CEST)

I prinsippet kan alt gjenopprettes, dersom det er ønske om det. Men merk at det ikke er redaktører på Wikipedia, som du omtaler noen som. Å være redaktør innebærer blant annet et ansvar for innholdet. Jeg har ikke anledning til nå å gå inn i denne debatten, og tviler på at jeg har noe nytt å tilføye. Men jeg ser at en sindig og velorientert mann med vanligvis god dømmekraft som Finn Bjørklid i sin kommentar 25. juni sier at dette er «en mann med jobb som har en sak med sin arbeidsgiver». Det er ikke noe for et leksikon, men tydeligvis for en tabloidavis som Dagbladet. Artikkelen ser svært tynn ut og lite konkret om hva dette dreier seg om. PaulVIF 26. jun 2010 kl. 12:24 (CEST)

Ja, jeg er enig i at Finn Bjørklid ikke har for vane (or) være på villspor, hvis det er det du antyder. Og, så ser jeg heller ikke at Bjørklid har ytret seg i slettedebatten (ikke at du har sagt akkurat det).
Og fortsatt mener jeg at artikkelen var om en notabel person, og at leksikal skrivemåte i artikkelen (muligens) var grei nok.
Jeg tror wikipedia kan tåle en debatt om et emne, annethvert år, når nye momenter har dukket opp. (Og da regner jeg ikke med det punktet om at han tapte en rettssak mot Forsvarsdepartementet, som et nytt, notabelt punkt. (Til tross for at det er ikke hvem som helst som kan få berammet en sak mot Departementet. Og, til tross for at det heller ikke ikke vanlig at norske kommandosoldater går til sak mot Departementet.)
Og, at «mikrofonen ble slått av», før 3 timer hadde gått av «slettedebatten» – ja, det er jo søren meg ingen debatt.
Ja, du må gjerne antyde om at riksavisen Dagbladet er på villspor. Men om riksavisene Dagens Næringsliv og VG og Klassekampen, har vært på villspor flere år i forveien i samme sak – det har du ikke tatt noe standpunkt til, etter det jeg kan se.
Takk for svar. Jeg har stilt et mere konkret spørsmål på ~~tinget~~ torget, og da er det kanskje ikke så mye mer å si her. Edving 26. jun 2010 kl. 18:34 (CEST)

Bjørnsletta stasjon, høyde, meter over havet

Hei. Så du puttet inn 81 moh på artikkelen om Bjørnsletta stasjon. Hvordan har du fått tak i dette tallet? Høyden på den gamle stasjonen (400 meter lenger øst) var 81,3 meter, er det dette du har satt inn? Yosh 19. aug 2010 kl. 00:36 (CEST)

Amandaprisen 2010

Trolig hadde det vært lurt med en ekstern lenke eller kilde til artikkelen. Mvh Harald Haugland 23. aug 2010 kl. 16:50 (CEST)

Er gjort. --PaulVIF 23. aug 2010 kl. 17:07 (CEST)

Pontecorvo

Hei. Ser du har arbeidet med Napoleonstidens stater blant annet i Italia. Bra! For litt siden laget jeg artikkelen Pontecorvo, som i dag er en kommune, og tok med litt (det jeg kunne finne, ikke så mye) om det kortvarige fyrstedømmet som Karl Johan hadde. Jeg tenkte litt på om dette stoffet heller burde legges under Fyrstedømmet Pontecorvo, men det er jo heller beskjedent med stoff på "staten" og den var vel ubetydelig. På den anne side kan det være greit å skille dagens kommune fra det historiske fyrstedømmet. Hva synes du? Vennlig hilsen, Ordensherre 4. sep 2010 kl. 13:05 (CEST)

Det kan godt være at fyrstedømmet fortjener en egen artikkel, men jeg ser at ingen av de adre wikiene har gjort det. Spørsmålet er om dette var en (klient)statsdannelse, eller om tittelen var mer honorær. Jeg vil snus litt rundt ... --PaulVIF 5. sep 2010 kl. 10:32 (CEST)

Fint! Jeg vil vel tro at Pontecorvo kan regnes som en klientstat, selv om den var så ubetydelig at tittelen må regnes som honorær. Har ikke klart å finne noe om hvordan staten ble styrt i tiden den var et fyrstedømme. Bernadotte var der aldri. Ser forresten at på italiensk har de it:Principato di Benevento (età napoleonica). Dette fyrstedømmet havner vel i samme klasse som Pontecorvo, selv om det var litt større. Vennlig hilsen, Ordensherre 5. sep 2010 kl. 14:47 (CEST)

Charlie Chaplin er utmerket – takk til finishhjelperne også

Artikkelen om Charlie Chaplin, som du har bidratt aktivt til å forbedre i sluttfasen, er blitt rangert som WP:UA. På vegne av alle oss som synes at den typen samarbeidet er noe av det som gjør wikipedia bra: Takk for innsatsen, og gratulerer med «din andel» av utmerkelsen. Vi håper at vi kan vente oss flere gode bidrag fra deg!? Mvh MHaugen 7. okt 2010 kl. 08:57 (CEST)

Totenkopf

Hei, tror du vi kunne gjort som tysk wikipedia i forhold til dødninghode? De har gjort det på denne måten:http://de.wikipedia.org/wiki/Totenkopf --Stiangutten 8. okt 2010 kl. 17:49 (CEST)

Det kan vi gjøre. Vi kan lage en pekerside. --PaulVIF 8. okt 2010 kl. 18:11 (CEST)

Flott jobb med pekerside! --Stiangutten 11. okt 2010 kl. 19:06 (CEST)

«Vennligst eksperimenter»

{{bøtte og spade}} er til for eksperimentering, akkurat som sandkassen. Det synes meg litt meningsløst å tilbakestille eksperimentering i løpet av ett par minutter. De fleste trenger mer tid på å forstå transklusjon, og selv om rydding bør finne sted etterhvert, vil redigeringsforklaringen for en tilbakestilling fort bli oppfattet som avvisende. Prøv tilleggsfunksjonen for tilbakestillingsforklaring? — the Sidhekin (d) 12. okt 2010 kl. 07:37 (CEST)

Hertugdømmet Nassau i Mal:Nye

Hei. Jeg ville bare fortelle deg at «din» artikkel Hertugdømmet Nassau har blitt nevnt i Mal:Nye, hvor vi viser fram eksempler på våre løpende produksjon av nye artikler. Denne seksjonen på vår forside er et utstillingsvindu for nye artikler; noen ganger om kuriøse emner, men oftest med vekt på å vise fram gode eksempler på hva no:wp er opptatt av å skrive om for tiden. Du gjør en fin jobb med artikkelproduksjon! Fortsett sånn! Arbeidet med andre artikler relatert til Tyskland er også lagt merke til - her er det nok mye uskrevet fortsatt! Ooo86 10. nov 2010 kl. 17:09 (CET)

Morsomt. Hyggelig at det blir lagt merke til. Men du har rett i at det er svært mye ugjort relatert relatert til Tyskland. Det er bare å begynne; det ene tar det andre :) --PaulVIF 10. nov 2010 kl. 18:34 (CET)

Hvorfor slette Kategori:Middelalderstubb?

Vi har jo fortsatt {{middelalderstubb}}, som legger artikler i denne kategorien. Er det noe poeng i å slette og gjenopprette vedlikeholdskategorier ettersom der fins artikler i dem eller ikke?

Ser du på Kategori:Skjulte kategorier finner du forøvrig flere som er tomme ... — the Sidhekin (d) 29. nov 2010 kl. 21:19 (CET)

Slettet den fordi den var tom, og ser på det som en målsetting. Men vil noen gjerne ha den, så bevares. For meg er stubb-merking og så å forlate artikkelen - noe som ser ut til å være ganske vanlig - virker mot sin hensikt og får sidene våre til å virke svært uferdige. --PaulVIF 29. nov 2010 kl. 21:25 (CET)

Bør du ikke slette {{middelalderstubb}} også da? Om noen skulle bruke den nå, vil det dukke opp en rød kategori på artikkelen – ikke engang skjult. (Og hei, {{middelalderstubb}} er ubrukt, så den kvalifiserer vel for hurtigsletting ...) — the Sidhekin (d) 29. nov 2010 kl. 21:30 (CET)

Kongen av Bastøy

Det er ikke noe problem å finne kilder på at det var et opprør på Bastøy i 1915, og at det måtte soldater for å assistere. Det ble bl.a. skutt med kanoner fra skipet mot øya, og en låve ble brent ned av ungdommene. Det er det filmen er basert på, og tviler du på at det var en aktuell hendelse så er det bare å google litt. [1] [2] KEN 29. nov 2010 kl. 22:56 (CET)

Det er ikke det som er poenget, men filmen skildrer ikke nødvendigvis denne historiske hendelsen, selv om den ligger under som en inspirasjon. Problemet med slike «historiske» filmer er at det skilles ikke mellom den frie diktningen og historiske fakta. Vi må derfor være svært forsiktig i slike omtaler, en forsiktighet som man dessverre altfor sjelden finner i såpass overflatiske medier som VG og Dagbladet. PaulVIF 29. nov 2010 kl. 23:01 (CET)

Jo, filmen skildrer opprøret. Hvis du har sett den første traileren ville du ha sett det. De aller fleste filmer som er basert på virkelige hendelser har også fiksjon, det er derfor de ikke kalles dokumentarer. Noen er mer basert på virkelige hendelser enn andre, det er forskjellig i hvilken grad at en tar seg friheter. Det som er viktig å få frem er at filmen ikke er ren fiksjon, men er basert på to reelle hendelser, opprøret, og måten det ble slått ned på med soldater. Det er viktige historiske hendelser, og vesentlig informasjon om filmen. KEN 29. nov 2010 kl. 23:33 (CET)

Jo takk. Jeg har sett og lest svært mye. Poenget er at det var ikke slik det hendte slik det framkommer i filmen, men at dette er en spenningsfilm. Det hadde filmen ikke vært i samme grad om man hadde holdt seg til fakta. Men NB det er ikke noe galt med filmene som sådan, og det er helt greit at det gjøres slik, men vi må ikke framstille dette som historieskrivning. Premissene er fiktive, personene slik de fremstår er fiktive. Det var ikke noe «fengselsopprør», ei heller en konsentrasjonsleir. Guttene var ikke hardkokte kriminelle som gikk over styr etter svært dårlig behandling, men gutter som hadde lidd under omsorgssvikt og tilpasningsvansker og ble utsatt for den samme svikten her. Men dette er en av de dyreste filmene som er laget her i lille Norge, og jeg har forståelsen for at den trenger tung markedføring som er litt blottet for slike nyanser, og spiller på slike referanser som vi senere har fått. Filmen er inspirert av, og hentet ideer fra, men ikke en beskrivelse av. Derfor var filmen vanskelig å lage. Eksempelvis er årstiden feil, dette skjedde i «vakre» mai-måned, men det er tatt det regimessige grepet å legge det til den mest fargeløse tiden på året, noe som understreker et dystert, fargeløst preg som går igjen i filmen. Men forteller en viktig historie om omsorgssvikten i barnevernet og det er bra. Mitt poeng er at vi bør greie å holde disse nyansene fra hverandre i vår omtale. Men la oss ikke fortape oss i flisespikking, men min forståelse av uttrykket «basert på» er at det har en base i den virkelige historien, men hva en base er, er for meg litt uklart. Men den er helt klart inspirert av, selv om historien slik den fremstilles beveger seg til dels ganske langt unna de historiske fakta --PaulVIF 30. nov 2010 kl. 08:41 (CET)

At en film er "basert på" er ganske klart at det er en eller flere virkelige hendelser som ligger til grunn for handlingen i filmen. Om noen tror at "basert på" betyr at filmen beskriver virkeligheten, har de et ganske misoppfattet forholdt til uttrykket. En "base" betyr grunnlag eller startpunkt, og jeg tror ikke det er vår oppgave og forklare det norske språk i artiklene. Om noen misforstår et ganske alminnelig uttrykk så er ikke det vår feil. Jeg er enig i hva du skriver, med unntak at folk ikke skjønner hva "basert på" betyr. Dette er Wikipedia på norsk, og en forutsetning for leserne er da at man kan norsk. Jeg kan foreslå begrepet "løselig basert på", som er vel mer i retning av hva du mener, tror jeg. KEN 30. nov 2010 kl. 09:05 (CET)

Unnskyld hvis jeg gjør meg litt vanskelig ... Er vel ikke så uenig, men blir av og til opptatt av hva jeg opplever som viktige nyanser, men jeg tror ikke vi snakker forbi hverandre nå. Noe som er ganske så lett i denne kommunikasjonsformen

--PaulVIF 30. nov 2010 kl. 09:58 (CET)

Trygve Gulbranssen

Hei, jeg ser du har tatt deg bryet med å forbedre artikkelen jeg i hovedsak skrev om Trygve Gulbranssen. Det er jeg veldig glad for, men jeg lurer på om det kanskje blir litt misvisende i en rettelse du gjorde. Du skriver under Trygve Gulbranssen#Fra Gulbrandsen til Gulbranssen: «Som vanlig på begynnelsen av 1900-tallet, valgte også denne familien å holde seg til dette etternavnet og å ikke ta fornavnet til den neste i slektsrekken til etternavn, som er vanlig i patronymikontradisjon.» Ser vi på stamtreet som står lenger ned i artikkelen Trygve Gulbranssen#Stamtre, ser vi at Gulbrandsen-navnet ble brukt av Christen Gulbrandsen (f. 1863) og også hans far Johan (f. 1826). Derfor blir det litt galt å si at familien valgte Gulbrandsen navnet på begynnelsen av 1900-tallet, når navnet hadde blitt brukt i adskillige år før. Vennlig hilsen, --Bygdeknøl 7. des 2010 kl. 15:36 (CET)

Ja det er for dårlig språk i den endringen jeg gjorde. Var nok litt for rask. Poenget mitt var, og kanskje de ikke stemmer så godt i dette tilfellet, at mange familier på slutten av 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet gikk over til å beholde samme familienavn. Tilbakestill gjerne.--PaulVIF 7. des 2010 kl. 15:44 (CET)

Når jeg leser over på nytt tror jeg at jeg lar det være. Det fremgår jo av setningene forut at det var en av Gulbranssens forfedre (hadde det vært hans bestefar eller far, ville det jo stått det), som het Gulbrand og dermed at det ikke var på 1900-tallet. Jeg beklager bryderiet. Vennlig hilsen, --Bygdeknøl 7. des 2010 kl. 16:40 (CET)

Roger II av Sicilia

Hei, ser du endret fødselsåret i denne artikkelen, men lot opprinnelig referanse for opprinnelig fødselsår stå igjen. Var det avskriftsfeil fra denne kilden? Kommentaren på diskusjonssiden refererer vel til en annen kilde enn det som er brukt i artikkelen. Er den mer troverdig? mali 23. des 2010 kl. 13:24 (CET)

Det var avskriftsfeil. Alle kildene sier 1095, og det stemmer også med denne. --PaulVIF 23. des 2010 kl. 14:07 (CET)

Jonas d.y.

Jeg ser at du er i gang med en kjempejobb om Jonas Lie (1899)‎. Veldig spennende, ser fram til å lese når du er ferdig. Mvh MHaugen 30. des 2010 kl. 22:36 (CET)

Hyggelig at du sier det, Morten. Jeg er så heldig å ha tilgang på det kildematerialet som det refereres til. Satser på en gjennomskrivning først, for deretter å gå gjennom alt på nytt med supplerende kildemateriale. Kom gjerne med kommentarer/tilføyelser underveis. Særlig trenger avsnittet om personen Jonas Lie å bli strammet opp noe. Videre er det noe med den gjennomgående strukturen, de ulike temaene er jo vevd en del inn i hverandre. PaulVIF 30. des 2010 kl. 23:19 (CET)

Kronologi er et greit grunnprinsipp; og dertil har du gjort et godt grep ved å skille ut privatliv, forfatterskap og personlighet som egne avsnitt utenfor den politiske og karrieremessige kronologien. Men er du sikker på at "Andre verdenskrig" er et funksjonelt avsnittsnivå? Hva om du dropper det nivået, og lar årene i politiet gli naturlig over i neste avsnitt om 1940? Jeg kan evt prøveredigere en slik disp som jeg tenker på, hvis du vil?

Avsnittet om «personen» er litt uleksikalsk slik det står nå, men du setter sikkert på noen flere ref etterhvert? Det er de saftige karakteristikkene som gjør artikkelen ekstra interessant, men vi må vel sørge for at de har en kilde/avsender; hvis vi f.eks. kan få endret «Han kunne være en posør og kvinnebedårer» til «Flere av hans venner i 1920-årene oppfattet ham som en posør og kvinnebedårer<ref>Willy Dahl (1990) siterer s. 123-132 fra flere private brev</ref>», så ville den type karakteristikker stå stødigere. (min referanse er helt oppdiktet, og må bare sees som et eksempel).

En annen sak er at jeg ofte har hatt nytte og glede av et «ettermæle»-avsnitt i biografier; der er det rom for å både overordnede samlede vurderinger fra ulike biografer, og eventuelt vise hvordan hans omdømme har skiftet i ettertiden. Men dette fikser du jo selvsagt utmerket, du har skrevet stjernebiografier før. Fortsatt god jul, mvh MHaugen 30. des 2010 kl. 23:46 (CET)