Bentonitt


Bentonitt (oppkalt etter Fort Benton i USA, der bergarten først ble funnet[1]) er en leirbergart («smektitt», «svelleleire»), dannet av vulkansk aske eller tuff som er forvitret.[2]
Bentonitt sveller i vann og benyttes i petroleumsvirksomheten med ferskvann som borevæske og ellers som fortykningsmiddel, materiale for rensning av olje og fett, og som tilsetningsmiddel til maling for å oppnå spesielle flyteegenskaper.
Sammen med kaolin skaper bentonitt problemer ved tunnelbygging på Østlandet.[3] USA, Russland og Hellas er viktige produsentland. I Norge finnes bentonitt i lag fra ordovicium, dannet av nedfallsaske fra store vulkanutbrudd i fjerntliggende områder.[4]
I Oslo
[rediger | rediger kilde]Skredet bak studentboligene ved Carl Berners plass i oktober 2025 var forårsaket av bentonitt-lag i fjellskråningen bak. Da denne tomten i Hasleveien ble sprengt ut tidlig på 2000-tallet, kom en geologisk lokasjon i verdensklasse til syne. Ved Carl Berners plass og langs toglinjen på Sinsen er det funnet mer enn 30 lag av bentonitt, og slike lag ligger gjemt under store deler av Oslo. Da den kaledonske fjellkjede bygget seg opp til Himalayas høyde for over 400 millioner år siden, var askelagene nærmest som bananskall, glatte soner bøyd og klemt av den pågående fjellkjedefoldingen i berggrunnen rundt dem. Geologene har ikke kjennskap til hvor i Oslofeltets undergrunn det finnes bentonitt. NGU og NVE følger med på Norges berggrunn, hvor kvikkleire og løsmasser øker faren for skred; men pr 2025 finnes ingen oversikt over hvor bentonitt eller annen vulkansk aske befinner seg.[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Bentonite clay; uwaterloo.ca
- ^ «Vulkan løsningen på mayamysteriet», NRK
- ^ Odleiv Olesen og Jan Steinar Rønning: «Dypforvitring» (s. 102), static.ngu.no
- ^ «bentonitt» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. november 2025 fra [1]
- ^ Thomas Olsen: «Store deler av Oslo kan være bygget på et «bananskall» av vulkansk aske», Aftenposten 15. november 2025