Bentonitt

Bentonitt-lag vulkansk aske (tuff) i Wyoming.

Bentonitt i Colorado Springs, USA.

Bentonitt (oppkalt etter Fort Benton i USA, der bergarten først ble funnet) er en leirbergart («smektitt», «svelleleire»), dannet av vulkansk aske eller tuff som er forvitret.

Bentonitt sveller i vann og benyttes i petroleumsvirksomheten med ferskvann som borevæske og ellers som fortykningsmiddel, materiale for rensning av olje og fett, og som tilsetningsmiddel til maling for å oppnå spesielle flyteegenskaper.

Sammen med kaolin skaper bentonitt problemer ved tunnel­bygging på Østlandet. USA, Russland og Hellas er viktige produsentland. I Norge finnes bentonitt i lag fra ordovicium, dannet av nedfallsaske fra store vulkanutbrudd i fjerntliggende områder.

I Oslo

Skredet bak studentboligene ved Carl Berners plass i oktober 2025 var forårsaket av bentonitt-lag i fjellskråningen bak. Da denne tomten i Hasleveien ble sprengt ut tidlig på 2000-tallet, kom en geologisk lokasjon i verdensklasse til syne. Ved Carl Berners plass og langs toglinjen på Sinsen er det funnet mer enn 30 lag av bentonitt, og slike lag ligger gjemt under store deler av Oslo. Da den kaledonske fjellkjede bygget seg opp til Himalayas høyde for over 400 millioner år siden, var askelagene nærmest som bananskall, glatte soner bøyd og klemt av den pågående fjellkjedefoldingen i berggrunnen rundt dem. Geologene har ikke kjennskap til hvor i Oslofeltets undergrunn det finnes bentonitt. NGU og NVE følger med på Norges berggrunn, hvor kvikkleire og løsmasser øker faren for skred; men pr 2025 finnes ingen oversikt over hvor bentonitt eller annen vulkansk aske befinner seg.