Prognose er å gjette hvordan noe vil gå i framtida, basert på fakta og erfaringer. Ofte lager man prognoser ut fra informasjon om hvordan lignende ting har gått tidligere. Siden det alltid er risiko for at noe uventet kan skje, er ikke prognoser helt sikre.
Ordet brukes innenfor flere fag, blant annet værmelding, medisin og økonomi. Man bruker ofte statistikk for å lage prognoser.
Et værvarsel er en type prognose. For å si noe om hvordan været kan bli, bruker meteorologer målinger av hvordan været er akkurat nå. Da ser de på målinger, for eksempel på hvor mye skyer og nedbør det er. De ser også på lufttrykk, temperatur og fuktighet.
Målingene puttes inn i en veldig kraftig datamaskin som regner ut prognosene. Meteorologene bruker målingene til å lage datamodeller for været. For å lage modellene, trenger meteorologene også matematikk, fysikk og kjemi.
I helsevesenet bruker helsepersonell ordet prognose for å si hvordan de tror det vil gå med en pasient. Da ser de på statistikk over andre som har hatt samme sykdom, hvordan ulike behandlinger har virket på andre, og på helsa til den enkelte pasienten. Da kan de ofte gjette hvor lenge en pasient vil være syk, eller hvor stor sjanse det er for å overleve en farlig sykdom.
Eksempel: En person som ellers er frisk, og som får en vanlig forkjølelse, har god prognose. Man blir som regel frisk etter noen dager.
Et budsjett er en plan for hvordan man vil bruke en viss mengde penger i løpet av en bestemt tid. Når man planlegger hvor mye penger man skal bruke i løpet av et år i en bedrift eller en familie, lager man et budsjett. Underveis i året kan mye uventet skje, som gjør at man bruker penger annerledes enn det man hadde planlagt i budsjettet. Da lager man en prognose for å vise hvordan man tror at pengene vil bli brukt resten av tiden. Ut fra dette kan man endre litt på budsjettet underveis. Når året er ferdig, kan man se hvordan man faktisk brukte pengene i et årsregnskap.
