Lindeblader er hjerteforma, men litt skjeve ved bladstilken. Den vanlige linda har mørkegrønne blader.
Lineblader
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Lind har frukter som spres med vinden. Det smale bladet som er vokst sammen med fruktene roterer når fruktene faller mot bakken. Dette fungerer litt som en fallskjerm.
Lindefrukter
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Lind er en type trær med blader. Lind er et løvtre og hører til edelløvtrærne i Norge. Det betyr at trærne bare finnes i områder med mildt klima.

Lind har blader som er hjerteforma, men er litt skjeve nederst mot bladstilken. Treet har gulhvite blomster som pollineres av insekter.

Arter i Norge

Det er tre arter lind i Norge: lind, storlind og parklind.

Lind er den eneste av disse som opprinnelig vokser naturlig i Norge. Storlind og parklind har kommet til Norge fordi de har vært planta i hager og parker. Begge disse artene finnes nå også i naturen.

Beskrivelse

Lind har brune hårdusker i vinklene mellom nervene på undersida av bladet.
Lindeblad underside
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Lindetrær kan bli 20 meter høye eller mer. Ofte vokser lind i bratte lier og da blir de ikke så høye. I slike lier henger linda utover de bratte skråningene.

Bladene er hjerteforma, og litt skjeve nederst mot bladstilken. Arten lind har mørkgrønne blader. De to fremmede artene har større blader som er lysegrønne. Lind har små, brune hårdusker på undersida av bladene. Parklind har lyse hårdusker. Storlind har korte hår på hele undersida av bladene.

Blomstene sitter sammen i samlinger på fire til femten. Blomstene er gulhvite. De henger sammen med et smalt, gulgrønt blad. Blomstene har nektar og pollineres av insekter. Humler samler ofte nektar fra lind.

Etter pollinering lager hver blomst en liten, rund nøtt. Disse små nøttene henger sammen med det smale bladet nedenfor. Dette bladet fungerer som en propell, slik at fruktene svever langt av gårde når vinden blåser.

Steder det vokser lind

I Norge er lind vanlig ved kysten og fjorder nord til Møre og Romsdal. Lind kan også finnes i varme lier lenger nord. De to fremmede artene vokser stort sett i de samme områdene.

Bruk

I eldre tider brukte man den innerste delen av barken til å lage tau. Den innerste delen kalles basten.

Gamle trær

Lindetrær kan bli svært gamle. De blir gjerne flere hundre år, noen blir til og med tusen år gamle. Gamle trær blir ofte hule inni. Da kan treet lage luftrøtter inni stammen, som vokser ned mot bakken.

Lind og humledød

Under lindetrær som er planta i byer og parker, finner man ofte døde humler. Det er foreslått mange forklaringer på dette. Forskere er enig om at naturlig død er mest sannsynlig. Humler lever ikke lenge og det er veldig mange humler som leter etter nektar hos lindetrær. Humler som dør i et lindetre i byen oppdages fordi det ofte er asfalt under. Humler som dør under lindetrær i skogen blir ikke like lett lagt merke til.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

John Magne Grindeland
Førsteamanuensis i naturfag, dr.scient., NTNU – Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet