Faktaboks

Også kjent som

gravferd, bisettelse

Foto av hvit kiste med en stor blomsteroppsats med brede bånd i regnbuefarger oppå. På gulvet ved siden av er det flere store blomsterkranser med hvite bånd, og tente hvite lys i lysestaker.

I kristne begravelser er det vanlig at folk legger blomster og kranser på og ved kisten. I andre religioner er det ikke vanlig, for eksempel i jødedommen. Bildet er fra begravelsen av Kim Friele. Hun var blant annet med å arrangere Norges første pride i Oslo i 1974.

Begravelse, Kim Friele 2021.
Av /NTB.

Begravelse er å begrave en person som er død, etter bestemte skikker og tradisjoner.

I Norge har det vanligste vært å begrave den døde kroppen i en kiste i jorda. Etter hvert har det blitt mer vanlig med kremasjon. Da blir den døde kroppen brent til aske i en ovn i et krematorium. Seremonien før en kremasjon kalles bisettelse. I dagligtalen blir begravelse brukt om alle måter å gravlegge døde på.

Ved en begravelse blir hele kroppen til den avdøde lagt i en kiste. Kisten blir senket ned i jorda samme dag. Ved en kremasjon blir asken puttet i en urne, som er en type krukke. Urnen med asken blir senere satt ned i jorda, eller asken blir spredt i naturen. Det må man søke om lov til å gjøre.

Gravplasser (kirkegårder) i Norge er åpne for alle uansett livssyn eller religion.

Det finnes mange lover og regler for hva man gjør når noen dør. I Norge må man gravlegges eller kremeres innen ti hverdager. De fleste bruker et begravelsesbyrå for å ordne begravelsen.

Seremoni

Det er vanlig å holde en seremoni for den som er død. Da samles familie og venner. Noen leder seremonien med for eksempel musikk eller taler om den som er død. Det kan være en som er knyttet til den religionen man tilhører, som en prest. Men det kan også være en helt vanlig person.

Etter seremonien samles ofte de som har vært med på begravelsen til en minnestund.

Ulike religioner og livssyn har egne tradisjoner og seremonier for begravelse.

Islam

To menn i svarte drakter sitter på huk. En av mennene leser fra koranen med arabisk skrift
I islam er det vanlig med en felles bønn vendt mot byen Mekka i Saudi-Arabia. Bønnen ledes av en imam.
Imam leser fra koranen
Av /Shutterstock.

I islam skal begravelsen være så raskt som mulig, helst samme dag. Man leser en bønn ved graven. Den døde gravlegges alltid i retning Mekka, som er islams helligste by.

Jødedommen

I jødedommen skal begravelsen skal være så raskt som mulig, helst innen 24 timer. Man har en seremoni i en synagoge eller i et gravkapell. Ofte leser man felles bønner ved graven.

Buddhismen

I buddhismen har ulike tradisjoner sine egne skikker. Ofte leser man hellige tekster og bønner. Senere blir den døde kroppen kremert.

Hinduismen

Tilskuere i hvite klær som sitter og ser på et brennende bål.
I hinduismen er det vanlig med kremering. Man kler seg i hvitt, som symboliserer sorg. Bildet viser kremeringen av Indias tidligere statsminister Atal Bihari Vajpayee.
Foto, kremasjon, India
Av /Hindustan Times/Scanpix.

I hinduismen skal den døde helst kremeres samme dag. Seremonien holdes i forbindelse med kremering. Asken skal spres i rennende vann, hvis mulig i elven Ganges i India. I Norge kan asken spres i for eksempel Oslofjorden.

Kristendommen

Kristne begravelser holdes som oftest i en kirke eller et kapell. Det er vanligvis en prest som leder den. Noen kristne trossamfunn tillater ikke kremasjon.

Humanetikk

Seremonien kalles humanistisk gravferd. Den kan foregå i forskjellige lokaler eller ute. Det er ingen spesielle krav til seremonien. Man velger selv hva den skal inneholde.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Berit S. Thorbjørnsrud
Professor, Universitetet i Oslo