begravelse

Det er vanlig å holde en seremoni for den som er død. Da samles familie og venner. Noen leder seremonien med for eksempel musikk eller taler om den som er død. Det kan være en som er knyttet til den religionen man tilhører, som en prest. Men det kan også være en helt vanlig person.

Etter seremonien samles ofte de som har vært med på begravelsen til en minnestund.

Ulike religioner og livssyn har egne tradisjoner og seremonier for begravelse.

I islam skal begravelsen være så raskt som mulig, helst samme dag. Man leser en bønn ved graven. Den døde gravlegges alltid i retning Mekka, som er islams helligste by.

I jødedommen skal begravelsen skal være så raskt som mulig, helst innen 24 timer. Man har en seremoni i en synagoge eller i et gravkapell. Ofte leser man felles bønner ved graven.

I buddhismen har ulike tradisjoner sine egne skikker. Ofte leser man hellige tekster og bønner. Senere blir den døde kroppen kremert.

I hinduismen skal den døde helst kremeres samme dag. Seremonien holdes i forbindelse med kremering. Asken skal spres i rennende vann, hvis mulig i elven Ganges i India. I Norge kan asken spres i for eksempel Oslofjorden.

Kristne begravelser holdes som oftest i en kirke eller et kapell. Det er vanligvis en prest som leder den. Noen kristne trossamfunn tillater ikke kremasjon.

Seremonien kalles humanistisk gravferd. Den kan foregå i forskjellige lokaler eller ute. Det er ingen spesielle krav til seremonien. Man velger selv hva den skal inneholde.

• seremoni
• ritual
• tradisjon
• religion